Disse mennene har mye høyere risiko for å dø tidlig

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Ny studie viser stor sammenheng mellom formue og helse. Særlig menn med lav formue har mye høyere risiko for tidlig død i Norge, uavhengig av dødsårsak.

Professorene Øyvind Wiborg og Alexi Gugushvili viser at menn uten formue eller utdanning risikerer å bli emosjonelt og økonomisk marginaliserte, noe som øker faren for å dø også i tidligere faser av livet. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)

Likhetslandet Norge framstår som et paradoks når det gjelder formue. 

Fagforeningenes kamp for likelønn har sørget for at spriket ikke er spesielt stort mellom de som tjener mest og de som tjener minst i Norge. Men når det kommer til formue, er saken en annen. 

En sammenliknende studie viser at Norge er et av de mest ulike landene i Europa når det kommer til akkurat formue. Og en ny studie fra Universitetet i Oslo (UiO) avdekker at de som lider mest under denne ulikheten, er menn.

– Formue ser ut til å ha stor innvirkning på dødelighet i Norge, og den har større betydning for menn enn kvinner, sier Alexi Gugushvili.

Gugushvili er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (ISS) på UiO. Sammen med professor Øyvind Wiborg har han analysert norske registerdata for å vurdere sammenhengen mellom formue målt ved 37-38 års alder og dødelighet i befolkninga fram til 62 år.

– Vi ser at menns dødelighet er mer påvirka av formue enn kvinner, og da spesielt de med minst formue. Hvis vi sammenlikner menn og kvinner i den øvre enden av formuesfordelinga, er dødeligheten den samme, sier Gugushvili.

– Rike menn og rike kvinner har altså like store sjanser for å leve lenge.

Etterlyser regulering: Professorene Øyvind Wiborg og Alexi Gugushvili håper norske politikere vil ta inn over seg at Norge ikke gjør det så bra når det kommer til ulikhet i formue, og at formue virkelig er et spørsmål om liv og død for folk. (Foto: Erik Engblad / UiO)

En av de første studiene i verden

Det finnes få studier av sammenhengen mellom formue og dødelighet. Øyvind Wiborg og Alexi Gugushvili påpeker at det er vanskelig å måle formue i tradisjonelle kilder, som spørreundersøkelser. Deltakerne rapporterer ofte unøyaktige tall, og mange velger ikke å delta.

Registrerte data om formue er kun tilgjengelig i noen få land. Norge er et av dem. Studien til Wiborg og Gugushvili er derfor en av de første av sitt slag i verden.

– Funnene kan se ut til å vise noe av det samme som forskningslitteratur fra USA på såkalte «deaths of despair». I disse amerikanske studiene kobler de sjølmord, alkoholisme og overdoser til økende fortvilelse og tap av mening blant fattige, unge arbeiderklassemenn, sier Wiborg.

I Norge er konteksten annerledes. Men mekanismene er like, mener forskerne.

– Menn uten formue eller utdanning risikerer å bli emosjonelt og økonomisk marginaliserte, noe som øker faren for å dø også i tidligere faser av livet, sier Wiborg.

Men når forskerne tar hensyn til om mennene har partner eller lever alene, reduseres sammenhengen mellom formue og dødelighet – relasjoner ser ut til å beskytte mot død, også for menn uten formue.

– Menn i partnerskap lever sunnere, spiser bedre og har følelsesmessig støtte. Det er hva forskning fra flere andre land antyder, sier Gugushvili.

– Vi tror dette gjelder også i Norge blant de fattigste og mest utsatte mennene.

Stress og dårlige helsetjenester

Sammenhengen mellom formue og død er nært knytta til fysiske forhold, ifølge Alexi Gugushvili og Øyvind Wiborg. De med formue bor ofte i bedre nabolag med tilgang på idrettsanlegg og helsetjenester.

– Fattige har dårligere tilgang til slike tjenester. Kriminaliteten er høyere, og helsetjenestene færre, sier Gugushvili.

Psykologiske årsaker spiller også inn.

– Fattige er mer utsatt for daglig stress. Stressende jobber og konstant press fører til helseplager og tidligere død, sier Gugushvili.

Han påpeker at forskning viser at de fleste av oss i stor grad sammenlikner seg med andre i det sosiale hierarkiet.

– Hvis din posisjon er lavere, sammenligner du deg med de som er høyere enn deg på rangstigen. Vi har en iboende trang til å konkurrere og prøve å klatre, sier Gugushvili.

Mye tyder på at dette gjelder for menn mer enn kvinner, ifølge forskeren.

– Sjøl i et likestilt land som Norge, kjenner nok mange menn på en forventing om å forsørge familien i større grad enn kvinner. Særlig i mindre utdannede deler av samfunnet.

Etterlyser tydeligere regulering

Neste steg for Alexi Gugushvili og Øyvind Wiborg er å se på spesifikke dødsårsaker. Forskerne tror slike data vil gi et mer detaljert bilde av hvorfor menns helse i så stor grad blir påvirka av formue.

Målet er at forskninga kan danne grunnlag for bedre politikkutforming.

– Vi håper norske politikere vil ta inn over seg at Norge ikke gjør det så bra når det kommer til ulikhet i formue, og at formue virkelig er et spørsmål om liv og død for folk, sier Wiborg.

Han mener mye av ulikheten i Norge stammer fra arv og boligmarkedet.

– Eiendom er ei lønnsom investering, men det er nesten umulig å kjøpe bolig uten økonomisk støtte fra foreldre. Bolig er en viktig kilde til ulikhet i formue, sier Wiborg.

– Tydeligere regulering av slike mekanismer er nødvendig hvis Norge ikke skal være dårligst i klassen når det kommer til ulikhet i formue.

Referanser:

Alexi Gugushvili , Øyvind Nicolay Wiborg: Wealth and mortality among late-middle-aged individuals in Norway: a nationwide register-based retrospective study. The Lancet regional Health, 2024.  DOI: 10.1016/j.lanepe.2024.101113

Serge Guimond mfl.: Culture, gender, and the self: variations and impact of social comparison processes. (Sammendrag). Journal of Personality and Social Psychology, 2007. DOI: 10.1037/0022-3514.92.6.1118

Jonathan Gerber mfl.: A social comparison theory meta-analysis 60+ years on. (Sammendrag). Psychological Bulletin, 2018. DOI: 10.1037/bul0000127