1 day ago
5
USA og Iran trapper opp militært – samtidig som forhandlingene om en avtale fortsetter. Ekspert advarer mot faren for en ny storkrig.
Foto: MANDEL NGAN / AFP
- USA og Iran øker den militære spenningen samtidig som forhandlinger om en avtale pågår.
- Ekspert Jo Jakobsen advarer mot risikoen for en storkrig.
- Amerikanske angrep og iranske svar har ført til en «lavintensitetskonflikt».
- Forhandlingene fortsetter, men partene står langt fra hverandre.
Natt til torsdag ble 49 Tomahawk-missiler og kampfly brukt i omfattende amerikanske angrep mot mål i Iran.
Iran svarte med å stenge Hormuzstredet og sende droner mot amerikanske baser i Bahrain og Kuwait.
Jo Jakobsen, NTNU-professor og ekspert på internasjonal politikk, mener situasjonen nå balanserer på en knivsegg.
- – På den ene siden ønsker både USA og Iran å få slutt på krigen og komme fram til en eller annen form for avtale.
- – På den andre siden er risikoen for en ny opptrapping betydelig. Amerikanerne er frustrerte over at en avtale fortsatt virker langt unna, og svarer med militært press, mens Iran svarer tilbake.
Jo JakobsenNTNU-professor
Jakobsen sier at resultatet er en syklus av trefninger som foreløpig holder seg under terskelen for full krig.
– Men risikoen for en full eskalering er reel, sier NTNU-professor.
CNN: Forhandlingene fortsetter
Til tross for de nye krigshandlingene, pågår forhandlingene mellom USA og Iran fortsatt, ifølge CNN. Nyhetskanalen siterer ikke navngitt diplomatkilder med kjennskap til situasjonen.
Til Reuters opplyser tre iranske kilder at forhandlingene mellom Iran og USA om en midlertidig avtale har fått ny fart. Avtalen skal blant annet inneholde en mekanisme for å frigjøre iranske midler som er frosset i utlandet.
Ifølge Jakobsen befinner partene seg nå, til tross de siste angrepene, i en «lavintensitetskonflikt». Han forklarer:
– Det er daglige krigshandlinger uten at konflikten utvikler seg til en fullskala krig.
«Selvforsvarsangrep»
De siste dagers hendelser startet med at den amerikanske sentralkommandoen (Centcom) bekreftet tirsdag kveld at de hadde gjennomført flere angrep mot en rekke militære mål langs Irans sørkyst.
Angrepene ble fra amerikansk side omtalt som «selvforsvarsangrep» og var ifølge Centcom et svar på at Iran skøyt ned et Apache-helikopter.
Også angrepene som ble gjennomført natt til torsdag blir av amerikansk-israelsk side omtalt som «defensivt angrep».
Den amerikanske destroyeren USS Michael Murphy skyter Tomahawk-missiler mot mål i Iran. Foto: U.S. Central Command– Hvorfor blir angrepene omtalt på denne måten, Jakobsen?
– Alle stater forsøker å legitimere sine handlinger. For USA handler dette først og fremst om frustrasjon over hvor vanskelig det er å få Iran til å godta en avtale på amerikanske premisser. De militære virkemidlene brukes for å legge press på Iran.
– Enkelte av de siste angrepene kan være reaksjoner på iranske handlinger, men i det store bildet er budskapet til Teheran klart: USA er verdens sterkeste militærmakt, og Iran må akseptere store deler av de amerikanske kravene. Hvis ikke, risikerer de nye og kraftige angrep.
Iran styrket
Selv om både USA og Iran tilsynelatende ønsker en avtale, sier Jakobsen at partene står langt fra hverandre.
Han mener Iran har kommet bedre ut av krigen enn mange trodde.
– De har på en måte vunnet første fasen av den opprinnelige krigen. De har Hormuzstredet som et helt nytt forhandlingskort overfor amerikanerne, sier professoren.
Han peker på at det iranske regimet har vist en utholdenhet som har overrasket USA.
– Det iranske regimet bryr seg mindre om både den amerikanske militære makten, men også de økonomiske konsekvensene. Dette er de vant til, de har forberedt seg på det, sier Jakobsen.
Midtøsten-ekspert Eirik Kvindesland sier til NTB at Irans hovedprioritet nå er å sikre en avtale som beskytter dem mot framtidige angrep.
– Nå bekrefter USA igjen at de er villige til å angripe mens de forhandler. Det betyr at verdien av en avtale som Iran kan inngå med USA, blir mindre og mindre. Og det hever terskelen for en avtale. Iran må kreve så mange garantier mot framtidige angrep at sannsynligheten for en avtale minsker, mener Kvindesland.
Fastlåst situasjon
Ifølge Jakobsen er problemet at ingen av partene har råd til å gi seg i forhandlingene. En dårlig avtale vil være ydmykende for USA, mens Iran ikke vil gi opp kontrollen over Hormuzstredet eller atomprogrammet sitt.
– USA har overhodet ikke full kontroll, sier Jakobsen om Trumps gjentatte påstander om at en avtale er nær.
Han mener mange har noe å tape – også verdensøkonomien.
– Men det lukter langvarig konflikt.
English (US)