– Drep indianeren. Redd mennesket

1 day ago 4

(USA): «Bare gjennom fullstendig å isolere de indianske barna fra sine ville opphav, kan de få en god nok skolegang.» Det var anbefalingen i en rapport fra amerikanske myndigheter i 1866.

På dette tidspunktet var urbefolkningen presset inn på stadig mindre landområder. Avtalene mellom nasjonene av urfolk og den føderale regjeringen var brutt gang på gang. Penger og forsyninger kom ikke fram. Opprør var slått ned. Nedslaktingen av bisonen hadde startet. Tvangsforflytning, importerte sykdommer og tap av jaktområder førte til sykdom, sult og død.

Da var turen kommet til barna.

Det fantes skoler på reservatene. Men det holdt ikke.

– I våre samfunn var barna det mest hellige. Det visste myndighetene. De visste også at for å bryte oss helt ned, så måtte de skille barna fra familiene sine, sier Deidre Whiteman. Hun er forskningsdirektør ved National Native American Boarding School Healing Coalition i Minneapolis.

Hun er også av Spirit Lake Dakota-folket. Et av folkene som ble fortrengt av norske og andre europeiske innvandrere i Midtvesten.

Skole billigere enn folkemord

Myndighetene beordret at urfolksbarn skulle sendes til internatskoler.

«Det er billigere å utdanne indianerne enn å drepe dem», sa lederen for Bureau of Indian Affairs, Thomas Morgan, ved åpningen av en internatskole i Phoenix i 1891.

For det var gjennom skole, disiplin og kristen frelse at barna med det ville opphavet skulle bli en del av det amerikanske samfunnet.

Richard Henry Pratt, grunnleggeren av Carlisle Indian School i Pennsylvania, sa at formålet var å drepe indianeren og redde mennesket.

– Vi skylder dem dette

Norske innvandrere i Wisconsin hadde sitt eget kirkesamfunn, the Norwegian Synod. De startet også internatskole.

Det begynte med at en av prestene var på reise. Da han kjørte gjennom en skog «oppdaget han den røde mann som gikk rundt uten håp og uten Gud,» står det i en brosjyre fra skolen.

– Da den norske synoden diskuterte om de skulle starte opp internatskole, var et av argumentene at de hadde en forpliktelse, forteller historiker Anna Peterson ved Luther College i Iowa.

I et møtereferat står det: «Det er riktig å starte opp misjonering blant indianerne, siden vi okkuperer landet som en gang tilhørte dem. Så vi skylder dem dette.»

Bethany Indian Mission School ble etablert i 1884.

200 år siden de første nordmennene dro til USA

I 2025 er det 200 år siden de første norske utvandrerne reiste til USA. Forskning.nos reportasjereise har blitt gjort mulig gjennom støtte fra Fritt ord. Forskning.no har full redaksjonell frihet.

Foreldrene protesterte

Det gikk trått i starten, ifølge pastor Thorvald M. Rykken. Han var sønn av norske innvandrere og jobbet på Bethany i ti år.

Det var ikke så lett å få innpass hos indianerne. De var fornøyd med å leve i skogene og så ikke noe behov for endring, skriver Rykken i dette heftet fra 1921.

I Wisconsin var det ti andre internatskoler. I hele landet var det mange hundre.

Mange foreldre protesterte mot å sende bort barna.

Noen familier flyktet til Mexico eller Canada. Andre forsøkte å gjemme barna, men de ble hentet med makt av den lokale sheriffen.

– Hvis du vil knekke et folk, tar du barna deres. Jeg har fire barn selv, og jeg kan ikke forestille meg hvordan det ville føles om noen kom for å ta dem, sier Whiteman.

– I Wisconsin kjørte skolebestyreren rundt med bilen sin og hentet dem fysisk. Politiet var ikke der, men det var andre metoder for press som ble brukt, sier Peterson.

Deidre Whiteman jobber med å dokumentere historiene til barna som ble sendt til internatskolene i USA fra 1860-årene og hundre år framover.

Eneste mulighet

Andre dro frivillig.

– I mange stammer mente folk at mot handler om å konfrontere det som skremmer deg. Barna gikk frivillig for å bevise at de ikke var redde, sier Whiteman.

Andre så skolegang som veien framover.

– Det var stammer og familier som så på internatskolene som sin eneste mulighet. De mente at den eneste måten de ville overleve på, var å lære engelsk og integrere seg, forteller Anna Peterson.

Ikke greit med Gud

Å skaffe elever gikk sakte for Bethany Indian Mission School.

Også stammer som var mer positivt innstilt, hadde krav. Misjonærene fikk beskjed om at barna kunne lære å lese og skrive, men ikke bli fortalt om Gud, døpt eller konfirmert, ifølge pastor Rykken.

Etter noen år var 75 barn blitt elever på Bethany Indian Mission School. I brosjyren fra 1920 forteller pastor Rykken stolt om alle de frelste barna.

Tom kom i hjorteskinn og med flette

Rykken skriver også om en far, Bear, som ikke ville sende sønnen Tom til Bethany.

«Etter å ha mast ved hver anledning i ett år, klarte vi til slutt å få gutten inn på skolen vår», skriver Rykken i 1920.

Da gutten kom, var han kledd i klær av hjorteskinn med håret i en flette.

Rykken forteller at indianerne er overtroiske om håret sitt og tror at de ikke vil komme til sin himmel om de mister fletten.

Han skriver: «Alle våre gutter må bade, skifte klær og klippe håret den første dagen.»

«Da faren dro, tok jeg Tom ned til lønnetrærne og klippet håret hans kort. Etterpå fikk jeg han til å ta av seg hjorteskinnsklærne og ta på nye.»

Dagen etter kom faren tilbake. Han reagerte kraftig. «Jeg glemmer aldri det blikket», skriver Rykken. Han ga faren den avklipte fletten.

Tom ble på skolen i flere år. Han dro aldri hjem på besøk. «Tom lærte hva Kristus har gjort for ham, og han ble døpt og konfirmert på skolen vår», skriver Rykken.

Mange konflikter

Anna Peterson forteller at det var flere konflikter ved Bethany Indian Mission.

Det var konflikter mellom den norske synoden og de føderale myndighetene, som de hadde avtale med.

– For Bethany var det primære målet å kristne urfolket, mens de oppfattet at myndighetenes mål var å sivilisere, sier Peterson.

I perioder ble Bethany overtatt og drevet av myndighetene.

Det var også konflikter mellom den norske synoden og andre trossamfunn, som også drev internatskoler.

– I en rapport fra skolen står det at katolikkene hevdet at Bethany-barna ville havne i helvete, sier Peterson.

De som drev misjonen, kom i konflikt med stammene de skulle hjelpe. Det var konflikter med foreldrene og ikke minst med barna selv.

Straff for å snakke morsmålet

– Det var mange barn, spesielt gutter, som stakk av fra internatskolen, sier Peterson.

Noen av internatskolene ble drevet som militærskoler. Andre var mindre strenge.

Barna fikk ikke snakke sitt eget språk og ble straffet om de ble oppdaget. De fikk nye navn som de måtte bruke.

Fysisk straff var utbredt.

– Det var nytt for barna. De var ikke vant til å bli slått eller straffet, sier Whiteman.

Hun har hørt om elever som satte fyr på bygninger.

– Motstanden vitner om at de ikke klarte å knekke barnas vilje, sier Whiteman.

Begravet i umerkede graver

Mange barn døde av smittsomme sykdommer.

– Det var ikke bare fordi forholdene var så dårlige. Når mange barn bodde tett sammen på den tiden, fikk de tuberkulose og smittsomme sykdommer, sier Peterson.

Mange av barna ble begravet i umerkede graver. Det pågår nå arbeid for å finne ut hvor de er og hvem som er begravet i dem.

Det er også dokumentert at prester og lærere misbrukte barn seksuelt. USAs katolske biskoper har bedt urbefolkningen om unnskyldning.

På 1930-tallet var det økonomisk krise i USA. Da ble Bethany Mission School mer attraktiv for stammene i området. – Det var depresjon, de var utarmet og trengte hjelp. Å kunne sende barna sine et sted der de fikk mat, ble en måte å sikre barna på, forteller Anna Peterson. Bethany organiserte også salg av kurver, som kvinnene i Ho-Chunk-stammen lagde.

Hjem igjen

Når barna kom hjem fra internatskolene, følte mange seg ikke lenger som en del av samfunnene sine.

– De kunne ikke lenger språket sitt, de snakket og kledde seg annerledes. De kjente ikke lenger familiemedlemmer, sier Whiteman.

Mange av lokalsamfunnene var fattige og avhengige av myndighetene for å få mat, klær og legehjelp.

– De som kom hjem, følte seg isolert fra sitt eget samfunn. Så de dro. De dro til byene. Men også der følte de seg utenfor, forteller Whiteman.

973 døde barn

Organisasjonen Whiteman jobber i, kartlegger og dokumenterer hva som skjedde på internatskolene.

De intervjuer folk som gikk på skolene, lager undervisningsmateriale og skriver historiene om de ulike skolene.

– Vi prøver å fange historier som ikke er fortalt før, sier hun.

Hittil har de funnet 526 skoler over hele USA. I tillegg kommer dagskoler, barnehjem og asyl.

De vet fortsatt ikke det totale antallet barn som ble bodde på internatskole fra 1860-tallet til den siste stengte på 1970-tallet. Det er antagelig flere hundre tusen, ifølge organisasjonen.

En opptelling i 1926 viste at da bodde 60.000 urfolk-barn på internatskole. Det var 83 prosent av alle barn i skolepliktig alder.

Så langt er det dokumentert at 973 barn døde på skolene.

Gruppebilde av elevene ved en internatskole.

– Kulturelt folkemord

Bethany Indian Mission School startet opp i 1884 og ble stengt i 1955.

Et av pastor Rykkens barnebarn ble historiker. Paul Rykken skriver om bestefarens arbeid:

«Selv om amerikaniseringsprosessen tilsynelatende var velment, inkluderte den det som i ettertid bare kan kalles kulturelt folkemord. At kristne misjonærer var medskyldig i denne prosessen er dypt urovekkende.»

I oktober 2024 ga daværende president Joe Biden en unnskyldning til den amerikanske urbefolkningen for internatskolene.

«Barn som ble mishandlet følelsesmessig, fysisk og seksuelt, tvunget til hardt arbeid, noen ble satt bort til adopsjon uten samtykke fra sine foreldre, noen døde og ble begravd i umerkede graver.»

– Barna som kom hjem, hadde skader på kropp og sjel. Traumene og skammen har gått i arv gjennom generasjonene, sa Biden.

Ivan F. Star Comes Out av Lakota-stammen skrev om hjemkomsten. Han visste ikke lenger hvem slektningene hans var eller hvordan han skulle leve i hjemmemiljøet. Han kjente ikke til seremoniene. Han hadde ingen kunnskap om historien til familien og slekten.

«Jeg var en hvit gutt på innsiden. Derfor har jeg brukt mesteparten, om ikke hele mitt voksne liv, med å lære på nytt hvordan man er en lakota. »