Hvorfor er noen klimaskeptiske?

17 hours ago 2

Det finnes folk som ikke tror helt på klimaforskningen.

De kalles klimaskeptikere – og forskeren Marthe Elden Wilhelmsen har brukt flere år på å finne ut av hvor skepsisen kommer fra.

– Det handler ikke egentlig om klima, sier Wilhelmsen.

Fra bompenger til klimaskepsis

Hun fikk ideen etter store demonstrasjoner i 2019.

Folk gikk ut i gatene for å protestere mot mer bompenger – penger man må betale for å kjøre på veiene.

Noen syntes bompenger var supert. Folk kommer til å kjøre mindre, og det er bra for klimaet, mente Miljøpartiet De Grønne.

Andre var uenige. "Bompenger er ikke noe miljøtiltak", sto det i en kommentar-artikkel i VG.

– Nordmenn er ikke kjent for å demonstrere, sier Wilhelmsen.

Det fikk henne til å lure: Hva var det med bompenger som gjorde folk så sinte?

Ungdomsjournalist Madox og forsker Marthe Elden Wilhelmsen snakker om klimaskeptikere.

Fulgte fem personer

Wilhelmsen trodde at sinnet over bompengene bare var toppen av isfjellet - altså et tegn på at noe større lå under.

Kanskje handlet det om at folk følte at politikere og andre bestemte over dem. Og at de så ned på vanlige folk.

Hun ville finne ut mer, og fulgte klimaskeptikere over tid for å forstå hvordan de tenkte og levde.

– Jeg har snakket med folk igjen og igjen i flere år, møtt familiene deres og spist lunsj med dem på jobb. Jeg ville forstå hvordan de snakket sammen om klima, forteller hun.

Hun har hatt fem hovedpersoner i forskningen sin, men møtt og snakket med over femti mennesker totalt.

Synes det er urettferdig

– Hva betyr egentlig klimaskepsis?

– Klimaskepsis handler ofte om at man ikke helt tror på klimaforskningen eller klimaforskerne, sier Wilhelmsen.

– Hva er det man ikke tror på?

Saker om klima på Forskning.no får ofte latter-reaksjoner. Det kan være fra folk som ikke tror på klimaforskning.

– Noen tror for eksempel at forskere blir betalt for å vise fram visse resultater, eller at FN bruker klimaforskning for å få mer makt, sier hun.

Noen mener at klimapolitikken ikke hjelper – eller synes det er urettferdig. Slik som med bompenger.

Føles som et angrep

En del blir sinte når politikere sier at folk må fly mindre eller spise mindre kjøtt.

– Da opplever de det som en kritikk av hvem de er, sier Wilhelmsen.

Plutselig sier noen at du bør slutte å lage kjøttretten du alltid har laget. Eller at oljearbeidere bør finne seg noe annet å gjøre.

Det kan føles som et personlig angrep.

– Derfor blir klimaspørsmål lett koblet til identitet, altså hvem vi føler at vi er som personer, sier hun.

Wilhelmsen sier at mange, i tillegg, føler seg alene med meningene sine.

– Flere sier at de ikke tør å snakke åpent om klima på jobben fordi de er redde for å bli ledd av eller kalt dumme, sier hun.

Sier én ting, men gjør noe annet

Noen ser på politikere og klimaengasjerte folk som hyklere. Da sier du én ting, men gjør noe annet.

Bare tenk på politikere som snakker om å kutte utslipp, men som flyr privatfly til klimamøter.

Eller folk som snakker høyt om å spise klimavennlig, men som flyr til Spania dagen etter.

Noen ser på politikere og klimaengasjerte folk som hyklere. Da sier du én ting, men gjør noe annet. Bare tenk på politikere som snakker om å kutte utslipp, men som flyr privatfly til klimamøter.

En viktig kritikk

Wilhelmsen sier at noen klimaskeptikere tror på konspirasjoner – altså ideer om at det finnes hemmelige planer bak klimaforskningen.

Slik som at FNs klimapanel bare finner på det de sier om klimaendringene, eller at penger fra klimaavgifter går rett i lomma på politikere og forskere.

Det finnes ingen beviser for det. Likevel sier Wilhelmsen sier at det er viktig å høre på hva disse menneskene sier.

Marthe Elden Wilhelmsen er sosiolog ved Universitetet i Agder. Hun forsker på klimaskeptikere, og vil forstå hvorfor noen er det.

– For når man virkelig lytter til dem, kan man forstå at det er mye som ligger bak kritikken deres. Kritikk som også er helt forståelig, sier hun.

Ung.forskning.no har for eksempel skrevet om karbon-fotavtrykk tidligere. Det skulle gjøre så du og jeg kjenner på ansvar for utslippene våre.

Ideen kom fra et oljeselskap, som ville at folk skulle fokusere på egne utslipp framfor selskapenes. Det kan gjøre at folk får mindre tillit til klimatiltakene.

Vi må tåle uenighet

Wilhelmsen tror mye kunne blitt bedre hvis vi øvde oss på å tåle uenighet.

– Vi er ofte sammen med mennesker som bare er enig med oss selv. Da blir vi ikke vant til å bli utfordret, sier hun.

Det samme gjelder på sosiale medier. Vi blir ofte vist det vi vil se.

– Det blir nesten sånn at vi synes folk som er uenige med oss er fæle, sier hun.

Men uenighet kan starte gode og viktige diskusjoner. Wilhelmsen er opptatt av at vi må kunne være uenige. Hun har også et råd til ungdom som møter noen som ikke tror på klimaendringer:

– Ikke prøv å vinne diskusjonen. Prøv heller å forstå hva den andre egentlig mener.

Kanskje handler det ikke om klima i det hele tatt, men om tillit, hvem man vil være eller politikk.

Det viktigste er å lytte

Wilhelmsen sier at det viktigste hun har lært som forsker, er hvor mye man får vite når man virkelig lytter.

– Hvis jeg ikke hadde hatt tatt meg tid og hatt forskerbrillene på, hadde jeg aldri fått vite alt dette. Vi må høre på hverandre. Ikke for å være enige, men for å forstå, sier hun.

Knut Ivar Karevold er klimapsykolog. Han sier at mange av funnene til Wilhelmsen passer godt med det han selv ser.

– Mange som er klimaskeptiske stoler ikke helt på forskere eller politikere, sier han.

Noen tror det finnes skjulte planer bak klimaforskningen.

Andre er redde for å si hva de mener, fordi de ikke vil bli ledd av. Å snakke med og lytte til hverandre er nøkkelen.

– Det er viktig å forstå hvorfor folk reagerer forskjellig på klimaproblemet, slik at vi kan finne gode løsninger sammen, sier han.

Read Entire Article