Warning: session_start(): open(/home/nortodco/public_html/rss4/src/var/sessions/sess_6b64df12c3cde1cfdb68ce46c92d1ee8, O_RDWR) failed: No space left on device (28) in /home/nortodco/public_html/rss4/src/bootstrap.php on line 59

Warning: session_start(): Failed to read session data: files (path: /home/nortodco/public_html/rss4/src/var/sessions) in /home/nortodco/public_html/rss4/src/bootstrap.php on line 59
«Du må tåle temperatur» - NorwayToday

«Du må tåle temperatur»

1 week ago 11

– Jeg er ganske kjapp i beslutningene. Det er du også, sier Ole Gustav (58) til samboeren Katrine Høyland (46).

– Skal vi dra til Afrika i to uker?

Han knipser med fingrene og svarer selv:

– Ja, vi gjør det!

Han er kjent som en handlingens mann i jobben som håndballtrener. VM er i ferd med å bli en ny suksess med den nye sjefen. Norge er allerede klare for kvartfinalen.

I kveld venter Brasil klokken 20.30.

Gjekstad er klar i talen som lagleder. Han setter raskt taktiske vurderinger ut i spill.

– Katrine er impulsiv, og jeg er kjapp i beslutningene. Vi må ikke tenke oss om i månedsvis. Vi kjøpte hus i Kristiansand, pusset opp og flyttet inn. Etter to måneder fant vi ut at vi ikke ønsket å bo der. Vi flyttet ut igjen, forklarer han.

– Det var kanskje litt for kjapt, svarer hun.

Men historien gjentok seg da paret kjøpte leiligheten i Oslo. Katrine var på jobben som psykiatrisk sykepleier i Kristiansand. Ole Gustav hadde med seg sønnen Hermann (29) på visning.

– Markedet gikk opp og jeg hadde ikke tid til å være lenge i Oslo. Jeg var kjapp i beslutningen, forklarer han.

– Det er en leilighet og ikke en genser!

Minner Katrine om, med et smil.

– Vi utfyller hverandre fint, mener hun.

Ole Gustav tar armen rundt samboeren. Vi er i deres nye hjem, nye livssituasjon, i Oslo.

– Jeg blir veldig fort ferdig med ting. Katrine er flinkere til å feire og sette pris på det som skjer. Hun er mye flinkere med omgivelsene. Hun skaper det sosiale, sier han.

Høsttåken siger inn utenfor den nyoppussede leiligheten ved foten av Holmenkollåsen. Det nærmer seg førjulstid.

Og når dette leses, er håndball-VM for kvinner godt i gang.

For første gang leder Thorir Hergeirssons etterfølger Norge i et mesterskap.

I arenaen er Ole Gustav Gjekstad en slags håndballens Magnus Carlsen. Etter eget utsagn kan treneren i løpet av ett sekund se hundre løsninger på et problem.
Hjemme i sofaen kan han høre på lydbok mens han følger med på en TV-serie. Mer om det senere
Vi er inne på den nye landslagssjefens virkelige hjemmebane. Her er Ole Gustav ifølge samboeren både mesterkokk og bokorm.

Ole Gustav Gjekstad debuterte som landslagsspiller allerede før håndballjentene slo gjennom for snart 40 år siden.

Nå debuterer han som landslagssjef, men har opplevd det aller meste på 40 x 20 meter. Gjekstad har totalt 51 titler nasjonalt og internasjonalt. Han har trent fire forskjellige klubber til gull.

Det finnes ikke et spor av triumfene i stuen. Veggene er preget av kunst og samboerens foto av vakker natur. Ikke av hans fire seire i Champions League.

– Jeg har spart på Champions League-medaljene. Men har gitt bort stort sett alt det andre av medaljer på kampdag. Jeg har ikke noe behov for dem. Ikke se på dem eller å ta dem frem. Du vet sånn noenlunde hva du har vært med på, smiler Ole Gustav.

Men Katrine drar frem mobilen. Hun viser Instagram-bildet hun la ut etter Vipers Kristiansand vant den største europacupen for to år siden.

Kjæresten nyter den første dagen i sommerferien til teksten:

«Neida, jeg bryr meg ikke om medaljer ...»

– Hun legger jo ut dette uten at jeg vet det, fleiper han tilbake.

Katrine Høyland er ikke noe ukjent navn i norsk topphåndball. Hun har bakgrunn som keeper og kaptein i den nå nedlagte Kristiansand-klubben. Han visste veldig godt hvem hun var.

Hun hadde lagt opp da Ole Gustav Gjekstad ankom Sørlandet for syv år siden, men hadde som frivillig ansvaret for flere ting i klubben.

I 2020 smalt det mellom dem. Siden har de vært et par.

– Han var en kjekk kar å se til. Vi pratet godt sammen og liker mange av de samme tingene. Som reiser og fjellet. Vi fikk god kontakt, forklarer hun og bruker beskrivelsen «snill og raus» på naboen i sofaen.

Når kvelden faller på hjemme, roer Ole Gustav ned tempoet.

– Jeg burde ha trent mer. Men jeg leser ekstremt mye og hører nå på lydbok. Jeg går gjennom en bok i uken. Jeg har vært gjennom et klassiker-kjør. Det var Ibsen, Hamsun, Hemingway, Dostojevskij – hele den gjengen der – det var 15–16 klassikere. Det er mye enklere med lydbok. Veldig givende. Men Ibsen får jeg ikke helt til. Resten var bra, mener han.

– Nå er jeg midt i «Ulysses» av James Joyce. Den sliter jeg også litt med.

Det er her samboeren forteller historien om mannen som hører på lydbok samtidig som paret ser på en TV-serie.

– Jeg spør om han følger med – og han gjør jo det, smiler hun.

Ole Gustav forstår at noen kan synes at kombinasjonen virker litt rar.

– Jeg vet ikke om det er smart. Men jeg er sånn. Jeg kan få med meg mye samtidig, forklarer han.

Hadde du klart å høre lydbok og se på TV samtidig?

aJa, lett!bNei, umulig.cAldri prøvd!

Av og til merker hun at han soner ut i sofaen. Tankene hans er på et helt annet sted.

– Jeg ser at han er langt vekke, og jeg kan si hva som helst. Hvis jeg hadde hoppet utfor et stup, hadde du bare sagt: «Gjør det», beskriver hun og fortsetter:

– Du assosierer helt fritt.

Han forklarer:

– Det ramler så mange ting inn i hodet mitt på én gang. Det opplever Katrine som litt slitsomt. Men jeg får ikke gjort noe med det. Jeg kan ikke forklare helt hvorfor. Det skjer i håndball også. Jeg kan få hundre løsninger inn i hodet i løpet av et tiendedels sekund.

– Diskuterer dere håndball?

– Vi gjør av og til det, men du er ikke så veldig interessert, sier hun henvendt til Ole Gustav.

– Jeg blir veldig lei av håndball når det er mange kamper på kort tid. Hvis jeg skal få håndball hjemme også. Jeg sier av og til at vi ikke kan diskutere håndball. Jeg orker ikke mer. Det kan skje, sier han.

En avgjørende VM-kamp vil absolutt gi Ole Gustav alle muligheter til å ha flere tanker i hodet samtidig.

Han liker også å jakte på andre ting enn VM-gull.

Ole Gustav har noen av sine fineste stunder ute i naturen. I tett samarbeid med haglen eller fiskestangen. Paret bruker mye tid på hytta i Numedal.

– Jeg er jeger og fisker og er glad for å tilberede det jeg fanger selv. Fra sopp og bær til fugl og fisk. Jeg driver med sport, men er veldig opptatt av vin og mat, forteller han.

– Vi har hatt to lag i løpet av høsten som vi kaller «hunt- and roadkills». Altså, det vi skyter og kjører over i løpet av høsten, legges på bordet. Sist var det seks retter. Jeg slapper veldig av når jeg lager mat. Det er kjempegøy, beskriver han.

– Jeg lager ingenting. Jeg spør hva jeg skal gjøre, men vet jo svaret før jeg spør. Svaret er alltid nei, men Ole er veldig god på å servere meg et glass vin, sier Katrine.

– Svaret er egentlig: «Hold deg unna kjøkkenet», humrer Ole Gustav.

– Han er usedvanlig god til å lage mat. Han er master chef. Helt fantastisk! Jeg har aldri spist så mye godt som etter at jeg traff Ole, sier Katrine.

Hun mener at landslagssjefen kan «åpne et tomt kjøleskap og trylle frem noe».

– Gjekstad er detaljorientert og nøye i jobben, er han slik hjemme også?

– Nei, der går det et skille, smiler hun. Ryddejobben blir ofte reservert henne.

– Jeg er glad i å lage mat, men det ser ikke bra ut etter meg. Jeg er ikke god til å rydde, erkjenner han.

Men summen av samboerparet er begge godt fornøyde med.

– Vi er et veldig fint par. Katrine er utrolig god på å få alt annet i stand. Pynte, dekke opp og holde orden på gjestene. Vi er et godt team der, mener han.

Egentlig var Ole Gustav Gjekstad ferdig med all håndball for ti år siden. Han hadde fullført sin andre periode som Larvik-trener. Og hadde fått nok.

– Jeg var ganske lei håndball, sier han.

Ole Gustav ble i stedet direktør for prestasjonsutvikling i Protektor Forsikring.

– Jeg har skapt mange lederprogrammer. Jeg har mange hyllemeter med ledelsesbøker og har jobbet med dette siden 1997. Jeg har mange knagger å henge det på utenfor idretten. Jeg har godt teoretisk grunnlag for en god del prosesser. Jeg prøver å forankre alt jeg gjør i litteratur, sier han – og kommer med følgende påstand:

– Jeg har lært mer av næringslivet enn av idrett.

Landslagssjefen forklarer:

– Jeg opplever at du støter på mer komplekse problemstillinger og et annet perspektiv i næringslivet. Det handler om å bruke dokumenterte metoder. Idretten er mye mer subjektiv. Det gir meg mange fordeler som leder. Det blir ganske smalt hvis du bare skal basere deg på idrett, sier han og fortsetter:

– I idretten hevdes det at «team» er løsningen på alt, så sier forskningen noe helt annet. Team er fint det, men det kan være kontraproduktivt. Det er godt dokumentert, sier han.

Men jobben som trener i Vipers Kristiansand hentet ham tilbake til håndballen tre år senere. De vant Champions League tre sesonger på rad før Gjekstad dro videre til nye titler og en tapt CL-finale med danske Odense.

– Det har vært fine år. Jeg er glad jeg kom tilbake. Men det er litt tilfeldig. Jeg er ingen håndballidiot som bare tenker håndball. Jeg er interessert i veldig mange ting, understreker han.

– Hva gjør Ole Gustav til en suksessfull trener?

– Han går «all in» i ting, er opptatt av detaljer og er nøye. Han er veldig tydelig på hva som gjelder. Har fokus på de riktige tingene. Han går alltid videre og henger seg ikke opp i ting. Han tenker neste steg, beskriver Katrine.

– Jeg er fokusert på det jeg mener er viktig. Det er mange ting i et håndballmiljø som jeg mener ikke betyr noe for resultatet. Masse rutiner og tøys som blir «hang ups». De prøver jeg ikke å bruke tid på, sier Ole Gustav og avskyr det han kaller «håndballboblen».

Han vil skrelle vekk det uvesentlige. Inn til kjernen, der prestasjonene skapes.

– I spillerbussen har nesten alle faste seter. Men for meg spiller det ingen rolle hvor jeg sitter, sier han.

– Jeg må ikke ta på den venstre sokken før den høyre. Jeg har ingen tullerutiner som tar mye tid. Jeg vil ikke at laget skal ha dem heller. Jeg prøver å avvikle alle tidstyver spillerne tror betyr noe, men som ikke gjør det.

Han er heller ikke redd for at det koker litt.

– Du må respektere menneskene, men så må du kjøre en ganske hard linje på fag. Alle skal ikke presses inn i en trakt der de skal være kliss like. Det tror jeg ikke noe på. Mangfoldet er veldig interessant, sier han.

– Og så må du tåle temperatur. Jeg lar meg ikke stresse av noen konflikter her og der, og sånt småtteri.

– Du står også i konflikter med spillere?

– Ja, det må jo skje. Hvis ikke, legger du ikke listen høyt nok. Du kan krangle om alt det håndballfaglige, men du må respektere mennesket. I det øyeblikket du begynner å tråkke på folk, river du ned listen uansett.

Nå er Norges målsetting VM-medalje i Nederland 14. desember. Men Ole Gustav Gjekstad kan gjøre det forgjengerne Thorir Hergeirsson, Marit Breivik og Sven Tore Jacobsen aldri klarte.

Han kan ta gull i første forsøk.