Ap-leder Jonas Gahr Støre vil stille til valg som statsminister enda en gang, i 2029. «Det er min klare plan, sa han til TV2. Det er særlig arbeidet med Norges sikkerhet som motiverer han, ifølge TV2.
Men skal han skal bli sittende som statsminister, holder det ikke med bare relasjonsbygging utenlands. Regjeringen sliter med å Stortinget med på politikken sin for tiden.
Jeg skjønner godt at Marie Sneve Martinussen (Rødt) ber alle skjerpe seg. Samarbeidet på rødgrønn side holdes sammen av gaffa-tape. Det kan fungere godt lenge, litt av avhengig av underlaget.
Det skulle ikke mer til enn en krig i Midtøsten før limet begynte å glippe. «Det er jo ikke bra å bryte avtaler», sa finansminister Jens Stoltenberg mandag. Ikke bare brøt Senterpartiet brøt budsjettavtalen fra oktober, Vedum sier han gjerne gjør det igjen: Lojaliteten hans ligger hos velgerne, sa han til VG.
Motsetningene mellom MDG, SV og Sp er så store, at Arbeiderpartiet aldri engang prøvde å få på plass noen forpliktende avtale. De burde ha prøvd. De bør prøve nå. Hvis ikke, er jeg redd flertallet bak Støre-regjeringen sakte smuldrer opp.
Ap-oppfinnelsen «Norgespris» har fått litt av skylda for at Stortinget har satt ned bensin- og dieselavgiftene. Omfordeling gjennom lavere energipriser til folket viste seg å være populært.
En annen forklaring på at Stortinget brått kuttet veibruksavgiften, mot regjeringens vilje, er nettopp at det var mot regjeringens vilje. Med vedtaket kunne opposisjonen vise at de handlet raskt i møte med spinnville dieselpriser, og samtidig plage regjeringen.
Litt skadefryd er en del av pakken. Opposisjonen fikk vist frem hvor svak regjeringen er. Det holder ikke lenger å be finansminister Jens Stoltenberg forklare en graf for å få gjennomslag.
Men en tredje forklaring er verre for regjeringen. Og for Rødt: Senterpartiet står nærmere høyresiden i skatte- og avgiftspolitikken. I sak etter sak er det lettere å finne sammen med dem.
Ingen står nærmere hverandre enn Sp og Frp når det gjelder avgifter: Begge partiene vil kutte fordi de rammer sosialt skjevt. Avgifter rammer fattig og rik likt, i motsetning av skatt på inntekt og formue.
Det er en kampsak for begge partiene at folk skal sitte igjen med mer av egne penger. Kanskje bare måtte Senterpartiet markere seg nå som drivstoffprisene økte så kraftig, så ikke Frp vant saken.
Men det stikker dypere enn som så. Uenigheten mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet om avgifter, særlig på drivstoff, er gammel. Det er ikke tilfeldig at det er denne saken som skaper trøbbel for Støre-regjeringen.
Ap og Sp har forhandlet om avgifter i årevis, i uendelig mange timer totalt sett. I regjering og utenfor regjering. Det er en evig konfliktsak.
I forhandlingene om statsbudsjettet i høst, var en av Sps viktigste saker å hindre at drivstoffavgiften ble økt. De lyktes med det, til MDGs store frustrasjon.
Det nye er at Høyre plutselig er blitt med på avgiftskutt. De har tidligere prioritert skatteletter. Nå fikk Sp et gjennomslag det var umulig å motstå.
Fristelsene vil bli flere fremover.
Hvis Senterpartiet steg for steg drar skatte- og avgiftspolitikken til høyre, bærer ikke alliansen på venstresiden. Det er ikke mulig å føre venstresidens velferdspolitikk med høyresidens avgiftspolitikk.
Ikke bare er det retningsløst, regnestykket kan vanskelig gå opp.
Hva slags konsekvenser får dette på sikt?
MDG mener Støre burde stilt kabinettsspørsmål og truet med å gå av, heller enn å gjøre som Stortinget beordret.
Jeg tror Støres vurdering er klok. Her er det bare å gjennomføre, og MDG må akseptere nederlaget denne gangen. I lys av hvor skyhøy oljeprisen er, vil neppe klimaeffekten av et midlertidig avgiftskutt være av betydning.
Det er lurere å unngå eskalering nå. For hvor har de egentlig Senterpartiet nå? Det bygges bånd og relasjoner og politisk enighet på kryss og tvers på Stortinget i disse dager.
Vedum og Frp-leder Sylvi Listhaug er alt annet enn politiske allierte, men å sjanse på at Sp føyer seg, kan bli en feilberegning.
Rødt-leder Marie Sneve Martinussen har tatt rollen som den voksne i rommet. Det er selvsagt i partiets egeninteresse å gjøre alt de kan for å binde de rødgrønne partiene sammen.
I øyeblikket har de ikke noe felles prosjekt. Det er garantert vanskelig å finne et. Men alternativet kan bli en snikinnføring av høyrepolitikk, stykkevis og delt.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

22 hours ago
4







English (US)