En kamp mot tørke, gull og gresshopper

19 hours ago 2

Vi befinner oss i det bratte og svært karrige åslandskapet oppe i det etiopiske høylandet.

Vegetasjonen er sparsom. Spredt langs åshellingen i den skrinne grunnen, der det ellers ikke vokser mye annet enn halvtørt gress, står eksemplarer av treet Boswellia papyrifera.

Det mørkegrønne bladverket byr på skygge for den stekende solen. En søt duft fra de rosa blomstene trekker til seg humler, på jakt etter pollen og nektar.

Men det er det vi finner under barken som gjør Boswellia papyrifera så ettertraktet. Her dannes eteriske oljer, et produkt kjent fra bibelhistorien.

Kan bli slutt på denne typen røkelse

Frankincense, på norsk kjent som røkelse eller virak, brukes i kirker verden rundt. I tillegg er virak en ettertraktet og velduftende ingrediens i kosmetikk, parfyme og smakstilsetninger.

Nå står Boswellia papyrifera i fare for å dø ut.

– Om vi ikke gjør noe, vil disse trærne være utryddet innen 20-30 år, sier forsker Emiru Birhane ved Nord universitet.

Emiru Birhane ved Nord universitet har viet sitt forskerliv til restaurering av ødelagte eller forringete jordområder.

Jorda er utnyttet i tusenvis av år

Han har sin bakgrunn fra Universitetet i Mekelle, i Tigray-regionen i det nordlige Etiopia. Birhane har viet sitt forskerliv til restaurering av ødelagte eller forringete jordområder.

Kort fortalt handler det om trær. Trær som kan hindre erosjon og hjelpe den dyrkbare jorda til å holde på vann og fuktighet.

– 70 prosent av Etiopia er utsatt for tørke. Vi har regn i løpet av tre måneder. Resten av året er det tørt, sier Birhane.

80 prosent lever av landbruk

Etiopia er et land med nær 130 millioner innbyggere. Det er verdens 28. største i utstrekning, og et fjelland med høye platåer og dype daler. Det høyeste fjellet er på 4620 meter.

80 prosent av befolkningen lever av jordbruk. En familie har i snitt et halvt hektar land – et område mindre enn en fotballbane - som de skal brødfø fem-seks personer på.

– Etiopia har eksistert som land i tre tusen år. Jorda er utnyttet i tusenvis av år, og det meste av naturressursene er utarmet. Nesten alt av skog er vekk, sier forskeren.

Vegetasjonen må tilbake

Behov for brensel og materialer, samt landryddig og beiting, har gjort at trærne er borte. Mindre enn ti prosent av landarealet er nå dekket av skog.

– I Etiopia foregår beite uten innhegninger. Dyrene går fritt hele året, bortsett fra i regntiden. De beveger seg fritt mellom gårdene. Planter du trær, vil dyrene ødelegge dem.

Det hjelper ikke at mengden husdyr som sauer og geiter overgår det som er bærekraftig for landområdene. Og uten trær i det kuperte ås-landskapet, er jorda utsatt når regntiden setter inn.

– Så på grunn av stor grad av erosjon, avskoging og overutnyttelse av jorda, er landområdene utarmet. Om vi skal fortsette å leve av landbruk, må landområdene restaureres. Åsene må dekkes med vegetasjon, sier Birhane.

Det kan synes som en uoverkommelig jobb i et land herjet av krig og sultkatastrofer. Men forskerne ved det relativt unge universitetet i Mekelle har vist at det går an.

– I 1990, da universitetet ble opprettet, var skogdekningen i Tigray-regionen på under èn prosent. Etter tjue års drift hadde vi klart å øke dekningen til 17 prosent. Det er nå redusert til 12 prosent, etter Tigray-krigen i 2020, forteller Birhane.

Etiopiere har tappet og høstet virak på samme måten siden oldtiden. Et tynt lite lag av barken skaves av med et skalpell-lignende verktøy, en mengaff. Et tre kan tappes åtte til 12 ganger i løpet av et år, og gir mellom ett til tre kilo virak.

Århundrets mest dødelige krig

I 2020, mens nordmenn flyttet inn på hjemmekontor på grunn av Covid-epidemien, var Birhane og kollegene innesperret i hovedstaden Mekelle. Borgerkrigen raste mellom Tigrays regionale myndigheter og den etiopiske regjeringshæren.

I bratte skråninger sørger trær og busker for å holde jorda på plass når regntiden setter inn over det etiopiske høylandet.

Den to år lange krigen blir omtalt som den mest dødelige i dette århundret. Flere hundre tusen mennesker ble drept, og det brøt ut hungersnød i kjølvannet av krigen.

Birhane og de ansatte på universitetet brukte plantefeltene til å dyrke mat i den beleirede byen.

Dyrket grønnsaker under beleiring

– Vi var fullstendig beleiret, uten mulighet til kommunikasjon inn eller ut av regionen. Vi kunne ikke drive universitetet, vi var uten telefonforbindelse, uten elektrisitet. Så vi fortsatte å jobbe, uten lønn, sammen med studentene våre. Vårt fagfelt var landbruk, så vi dyrket grønnsaker inne i byen, forteller Birhane.

Etter at krigen tok slutt i 2022, har forskerne ved Universitetet i Mekelle, som Birhane, i stor grad reist ut av landet for å fortsette arbeidet. Og det er mye å ta tak i.

Etiopia er tidvis utsatt for store gresshoppeangrep. Oppå dette kan man legge klimaendringer, som fører til hyppigere tørkeperioder.

– Tidligere kunne det gå ti år mellom hver tørkeperiode. Nå opplever vi tørke hvert tredje år. Tørke betyr ingen avlinger, ingen mat. Befolkningen blir avhengig av hjelp utenfra. Uten den dør de, sier Birhane.

En app mot gresshopper

Svermangrep av gresshopper (Schistocerca gregaria) utgjør en alvorlig trussel for milliarder av mennesker verden over. På en enkelt kvadratkilometer kan en sverm inneholde opptil 80 millioner insekter, i stand til å spise like mye mat på èn dag som 35.000 mennesker.

Nå knyttes hyppigere gresshoppeutbrudd til klimaendringer i Midtøsten og Øst-Afrika.

– Sammen med USAs forskningsråd, NSF, utviklet vi et prosjekt for å finne ut hvorfor utbruddene har blitt så hyppige i vår del av verden. Vi fant at klimaendringer var en av årsakene.

Nå jobber forskerne med å lage et varslingssystem der innbyggerne kan melde inn observasjoner av gresshopper når klekkingen er i ferd med å starte. Slik håper de å kunne kvele utbruddene i fødselen.

– Vi lager en app som skal være lett å bruke, både av vanlige innbyggere og for lokale eksperter. Vi vil ikke klare å bli kvitt gresshoppene helt, men vi vil kunne redusere skadene, sier Birhane.

Fra Etiopia til Steinkjer

Fra kontoret i Steinkjer deltar den etiopiske forskeren i ulike prosjekter knyttet til restaurering av jordbruksområder i hjemlandet.

Hvordan kan man bruke en type planterotsopp til å styrke kornet så det ikke legger seg når regnet setter inn? Hvordan kan større mangfold av treslag og vegetasjon føre til bedre spiring av plantefrø, når man skal restaurere skogområder? Hvordan kan man stimulere bøndene til å slutte å grave etter gull og heller satse langsiktig på jordbruk?

Emiru Birhane er forsker ved Nord universitet, og har sitt kontorsted ved InnoCamp i Steinkjer.

– Dette med gullgraving var egentlig ikke et problem før krigen. Før krigen hadde myndighetene kontroll, og det eksisterte et markedsledd som sørget for salg og videreforedling. Dette ble ødelagt under krigen. Nå kan alle stort sett gjøre som de vil, sier Birhane.

Gullgraving og kvikksølv truer jorda og drikkevannet

Han er særlig bekymret for den ukontrollerte bruken av kjemikalier som kvikksølv og blåsyre, som brukes direkte i terrenget i forbindelse med gull-letingen.

– Det forurenser grunnen og drikkevannet. Det kan gi enorme problemer i fremtiden, sier Birhane.

Men hva med Boswellia papyrifera, det velduftende treet med de verdifulle dråpene under barken? Birhane har forsket på treslaget i 20 år.

– Om du leser bibelen, vil du se at røkelse er en av de tre gavene som ble bragt til Jesusbarnet. Virak har blitt produsert i Etiopia i flere tusen år. Etiopia er verdens største produsent av røkelse, sier Birhane.

Ved å plante stiklinger av Boswellia papyrifera vil både utbyttet og kvaliteten på viraken øke, viser Birhanes forskning.

Stiklinger som gir håp

Den intensive utnyttelsen av de viltvoksende trærne har, sammen med utvidelse av dyrket mark, overbeite og skogbranner, ført til økt press på arten.

Få nye trær vokser opp i de naturlige leveområdene i Etiopia, Eritrea og Sudan. Væpnede konflikter har ødelagt vokseområder.

– Problemet er at vi ikke klarer å få fram nye trær fra frø, sier Birhane.

Forskerne fra Mekelle-universitetet har derfor laget forsøksfelt der de har plantet stiklinger av treet.

– Nå har vi sammenlignet kvaliteten på viraken fra disse trærne med virak fra viltvoksende trær. Da finner vi at både utbytte og kvalitet faktisk er bedre på virak fra de plantede trærne, sier Birhane.

Et håp er tent for Boswellia papyrifera. Og for bøndene som trenger inntektene fra salget av det dyrebare produktet.

– Vi anbefaler nå å plante stiklinger i tørre områder, både for å øke utbyttet og dessuten for å høyne kvaliteten på produktet, sier Birhane.

Slik kan en truet art blir reddet. Den skrinne åssiden får flere trær. Et skritt på veien mot bedre inntjening og velstand for innbyggerne i et av verdens mest folkerike land.

Referanser:

Emiru Birhane mfl.: Yield and chemical composition of frankincense from Boswellia papyrifera cutting-based planted trees. Journal of Arid Environments, 2025. (Sammendrag) Doi.org/10.1016/j.jaridenv.2025.105374

Meaza Zenebe, Emiru Birhane mfl.: Gold or crops: Preferences for agricultural land restoration practices in gold-mined landscapes in northern Ethiopia. Land Use Policy, 2025. Doi.org/10.1016/j.landusepol.2025.107627

Daniel Gebregiorgis, Emiru Birhane mfl.: Critical gaps in the global fight against locust outbreaks and addressing emerging challenges. npj Sustainable Agriculture, 2025. Doi.org/10.1038/s44264-025-00068-y

Kidu Gebremeskel, Emiru Birhane mfl.: Arbuscular mycorrhizal fungi reduce lodging of teff [Eragrostis tef (Zucc.) Trotter] under N fertilizer applications. Arid Land Research and Management, 2025. (Sammendrag) Doi.org/10.1080/15324982.2025.2518417