6 hours ago
2
Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Men hva var egentlig årsaken til økningen av ADHD og autisme hos barna?
Det er ikke grunnlag for å fraråde bruk av valproat før befruktning for menn som ønsker å bli fedre. (Illustrasjonsbilde: Colourbox)
– Valproat er et av de mest effektive legemidlene vi har mot epilepsi. Det er ikke et legemiddel vi lett kan velge bort.
Det sier professor i farmasi, Hedvig Nordeng ved Universitetet i Oslo.
Nordeng forteller at studien som vakte bekymring, ble utført av de som produserer valproat etter krav fra europeiske myndigheter.
Hvis mor tar medisinen kan det skade fosteret
Det var kjent at bruk av valproat hos mor under svangerskapet kunne skade fosteret og øke risikoen for utviklingsforstyrrelser hos barnet.
Kunne fars medisinbruk også påvirke neste generasjon? Det ønsket myndighetene å få svar på.
Produsentenes studie ble utført med helsedata fra Norge, Sverige og Danmark.
I studien fant de at menn som brukte valproat tre måneder før befruktning, i perioden hvor sædcellene dannes, hadde noe økt sannsynlighet for å få barn med ADHD og autisme.
Men Nordeng syntes det var noe som skurret.
Hva er valproat:
Valproat er fortsatt et av de mest effektive legemidlene mot epilepsi og brukes ofte som førstevalg ved såkalt generalisert epilepsi.
Ved denne typen epilepsi starter anfallet samtidig i begge hjernehalvdeler, i motsetning til fokal epilepsi der anfallet begynner i ett bestemt område i hjernen. Aktiviteten sprer seg raskt i hjernen og fører derfor ofte til at personen mister bevisstheten fra starten av anfallet.
En pasient kan ha flere anfallstyper. Derfor brukes gjerne legemidler som virker mot flere typer anfall samtidig, slik som valproat.
Valproat brukes også som stemningsstabiliserende behandling ved bipolar lidelse og til å forebygge migrene.
Valproat er fosterskadelig ved bruk i svangerskapet. I tillegg til å øke risikoen for misdannelser øker det risikoen for påvirkning på fosterets hjerne.
Barn av kvinner som har brukt valproat under svangerskapet, har i gjennomsnitt cirka ti færre IQ-poeng enn barn av kvinner uten epilepsi og barn av kvinner med epilepsi som bruker andre antiepileptika.
Er det medisinen eller sykdommen?
Derfor ville hun dobbeltsjekke produsentenes funn.
– Det var mye ved denne studien vi ikke fikk til å stemme, sier Nordeng.
I tillegg hadde de ikke tatt høyde for arvbare faktorer.
Foreldre med epilepsi har noe høyere sannsynlighet for å få barn med andre nevroutviklingsforstyrrelser, forklarer hun.
– Vi ønsket derfor å designe studien selv og etterprøve produsentens funn. Da vi gjorde det, fant vi ikke en slik sammenheng, sier hun.
Forsker fant ingen sammenheng da de testet på nytt
Nordeng forteller at de brukte norske helsedata fra fødselsregisteret koblet opp mot reseptregisteret og pasientregistre. I tillegg inkluderte de data fra Taiwan.
– Da fant vi ingen signifikant sammenheng mellom ADHD, autisme og fars inntak av valproat før befruktning hverken i Norge eller Taiwan, sier hun.
En signifikant sammenheng betyr at funnet ikke kan skyldes tilfeldigheter.
– At studien er gjennomført i to ulike land med forskjellige befolkninger og helsesystemer, styrker funnene. De like resultatene tyder på at tidligere bekymringer ikke nødvendigvis skyldes en direkte effekt av legemiddelet, sier forskeren.
Konklusjon: Valproat bør ikke fratas menn som trenger det
Nordeng forteller at hennes gruppe tidligere har brukt genetiske data fra Den norske mor, far og barn-undersøkelsen. Dette har de gjort i samarbeid med forskere ved neuroklinikken på OUS og Universitetet i Bergen.
De så på sammenhengen mellom genetikk og nevroutviklingsforstyrrelser, som ADHD og autisme, mellom foreldre og barn.
– I studien vår fra i fjor viste vi overlapp mellom flere av genvariantene for epilepsi hos fedre som brukte valproat og genvarianter som også er knyttet til ADHD og autisme, forklarer hun.
Studien pekte mot en felles genetisk bakgrunn. Den kan bidra til både valproatbruk hos forelderen og økt risiko for nevroutviklingsforstyrrelser hos barnet, legger hun til.
– I all forskning på legemidler er det viktig å finne ut om en økt risiko hos barnet skyldes sykdommen hos forelderen, medisinen som brukes, genetikk eller andre bakenforliggende forhold, sier Nordeng.
Om studien
Forskere ved Universitetet i Oslo (UiO) og National Taiwan University (NTU) undersøkte risiko for nevroutviklingsforstyrrelser hos barn av fedre som brukte valproat de tre siste månedene før befruktning.
I studien er det brukt store helseregistre fra Norge og Taiwan, slik som fødselsregisteret koblet opp mot reseptregistere og pasientregistre. I studien er andre epilepsimedisiner også tatt med.
Forskningen viser ingen økt risiko for nevroutviklingsforstyrrelser hos barn av fedre som har brukt valproat sammenlignet med andre epilepsimedisiner.
Referanser:
Lin-Chieh Meng, Hedvig ME Nordeng mfl.: Valproate Use by Fathers and Risk of Neurodevelopmental Disorders in Children (sammendrag). NEJM Evidence, 2026. DOI: 10.1056/EVIDoa2500254
Emilie Willoch Olstad, Hedvig ME Nordeng mfl.: Paternal valproate use and impact of shared genetic susceptibility on child neurodevelopment. Scientific Reports, 2025. Doi.org/10.1038/s41598-025-23377-1
Den norske legeforening: Retningslinjer for behandling av kvinner med epilepsi. 3. utg. Oslo: Den norske legeforening; 2018.
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
English (US)