Det svarte vedhenget er en oversett penis, mener historiker. Nei, det er en slire eller en dolk, mener en annen.
Hva er det svarte under mannens tunika? Dett er stridens kjerne. (Foto: Bayeux Museum)
For seks år siden la professor George Garnett ved Oxford University fram en oppsiktsvekkende oversikt.
Nemlig at i det berømte Bayeux-teppet fra middelalderen var det brodert inn ikke mindre enn 93 peniser.
Men nå vil andre forskere oppdatere tallet.
Historikeren Christopher Monk, kjent som «middelaldermunken», mener nemlig at han har funnet enda en penis.
Og at det derfor er 94 peniser på teppet.
Det skriver The Guardian.
Kan være en slire eller dolk
Fallos-diskusjonen handler om en løpende mann, brodert inn i teppet, med noe mørkt dinglende under tunikaen.
Mens Oxford-professoren mener at dette er sliren til et sverd eller en dolk, insisterer Monk på at det er snakk om en velutstyrt kriger.
– Jeg er ikke i tvil om at vedhenget er en framstilling av det mannlige kjønnsorgan. Den oversette penisen, kan vi si. Detaljene er overraskende anatomisk omfangsrike, sier Monk til The Guardian.
Bayeux-teppet er brodert med ullgarn på linduk og viser Vilhelm Erobrerens erobring av England i 1066.

Bayeux-teppet er broderet med ullgarn på linlerret og fremstiller Vilhelm Erobrerens erobring av England i 1066. (Foto: Myrabella / Wikimedia commons / Offentligt domene)
Påminnelse om at teppet er en gåte
Selv om diskusjonen kan fremkalle noen grove vitser, handler det egentlig om å forstå hvordan folk i middelalderen tenkte, sier Garnett.
David Musgrove er ekspert på Bayeux-teppet og programleder for podcasten HistoryExtra, hvor forskerstriden har utspilt seg.
Han mener den nye teorien er fascinerende.
– Det er en påminnelse om at dette broderiet er en gjenstand med mange lag, som belønner nøye studier og som fortsatt er en forunderlig gåte nesten ett årtusen etter at det ble brodert, sier han.
© Videnskab.dk. Oversatt av Eldrid Borgan for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Opptatt av arkeologi og historie?
Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.