Enorme muligheter for å lage mer strøm: Sjøl sliten støyskjerm kan gjøre nytte

– Det er jo ikke akkurat noe estetisk fruktfat, smiler Håkon Snortheim.

Høyre-politikeren, som er samferdselsråd i Akershus, klapper det falmete, røde og mange hundre meter lange gjerdet som går langs fylkesveien.

Kanskje ikke veldig pen, men skjermen har en viktig jobb.

Den beskytter nabolaget mot bråket fra bilene som køer seg gjennom tettstedet Skedsmokorset i Lillestrøm kommune.

Støyskjermen, og gress-sletta den står på, kan også få en annen rolle, tenker politikerne fra fylkesrådet.

Som strømkilde.

– Det vi ser for oss, er at vi kan produsere energi på områder som allerede er grå og nedbygd, sier Christina Apuzzo (V).

Både langs veier og jernbane er det mange steder som vil kunne gi plass til de karakteristiske svarte solcelle-platene.

Det viser en kartlegging som Hafslund Rådgivning har gjort for fylkene Akershus og Vestfold.

I Vestfold er et slikt solkraftanlegg langs vei allerede under utprøving.

Solcellepanelene som er satt opp ved E18 skal forsyne tungtransporten med lade-strøm.

Bare 1 prosent er utnyttet

Det virkelig store potensialet er likevel på tak, som på skoler, andre offentlige bygg, næringsbygg og låver.

– Der kan vi kan produsere utrolige mengder kraft, og det uten konflikt, sier venstrepolitiker Christina Apuzzo.

Dagligvarekjemper som Rema 1000 og Asko har for lengst har montert anlegg på toppen av sine svære lagerbygg sør for Oslo.

Men 99 av 100 tak er ikke utnyttet. Selv om det kunne vært lurt, ifølge utredningen.

– Vi ser det som sannsynlig at en høy andel av disse takflatene ville være lønnsomme å bygge ut solkraft på, sier Kristine Hjorth-Gulbrandsen.

Hun jobber som rådgiver i Hafslund Rådgivning og har hatt ansvaret for utredningen.

Utbygging på takene ville kunne gi veldig mye mer strøm, viser anslagene.

Potensialet tilsvarer det gjennomsnittlige strømforbruket til rundt 600.000 husholdninger.

Boliger er ikke regnet med

Men i regnestykket som viser det samlede kraftpotensialet er ikke vanlige bolighus som villaer og rekkehus tatt med.

For at det skal være lønnsomt å installere solceller må takene være av en viss størrelse, og være større enn det en vanlig enebolig er, mener rådgiveren.

Etter innføringen av Norgespris, der forbrukerne kan binde seg til en fastpris på 50 øre per kilowattime, har etterspørselen etter solceller på vanlige hus stupt.

Næringslivet har ikke samme gunstige ordning. For dem vil det fortsatt kunne lønne seg å installere solkraftanlegg.

– Men hvis det er lønnsomt, hvorfor har ikke flere bedrifter bygget ut, da?

– Det er et veldig godt spørsmål som må utforskes videre. Hva er det som skal til for at man skal få utløst mer av det potensialet som vi ser her, spør rådgiver Kristine Hjorth-Gulbrandsen tilbake.

Men blant dem det kanskje ikke lønner seg for, er de som trenger mest kraft om vinteren da produksjonen er lavest.

– Her gjelder det å finne de byggene som har en god andel forbruk også på sommeren, og som derfor får utnyttet strømmen direkte. For det er da man får mest ut av solcelleanlegget sitt, når man bruker strømmen selv, sier hun.

Stort strømunderskudd i dag

I dag bruker Akershus mye mer strøm enn det som produseres innenfor egne grenser.

– Én ting er at vi blir stadig flere som bor i Akershus, trafikken vår blir stadig mer elektrisk noe som gjør behovet større.

– Så vi har et ansvar for å produsere mer strøm, istedenfor for å hente fra andre landsdeler, mener Håkon Snortheim.

– Og hvis vi skal ha en region i vekst så må vi finne nye måter å lokalprodusere kraft på slik at vi tar ned belastningen på strømnettet vårt, legger Apuzzo til.

Kraftbransjen har foreslått å sette opp vindmøller for å skaffe mer strøm.

Men de kan legge beslag på store naturområder og forstyrre naboer med støy.

Et initiativ for å bygge vindkraft i en skog på Romerike ble nylig stoppet på grunn av dette.

Mener folk godtar solkraft

De vil være mye lettere å få lokal aksept for solkraft, mener Akershus-politikerne. Særlig hvis det brukes på grå arealer – områder som allerede er utbygd.

Eller hvis solcellene henges opp på en støyskjerm som ikke er alt for pen, som den de står ved.

Stortinget har satt som mål at Norge skal øke produksjonen av solkraft kraftig fram mot 2030. Men skal målet nås, må produksjonen over tidobles på tre år.

Fylkespolitikerne fra Akershus håper flere vil oppdage det store potensialet og bokstavelig talt ta tak.

– Det er kommunene og næringslivet som må ta det store taket, og så er rammevilkårene fra staten viktig for å utløse potensialet, sier Apuzzo.