– Jeg har vært dømt ut mer enn en gang, sier Lars Løkke Rasmussen til de fremmøtte partivennene fra Moderaterne ved Nørreport i København. De jubler.
Rasmussen tar med NRK på en vandring gjennom indre by i København. Målet er Christiansborg, Danmarks definitive maktsentrum. og Statsministerens kontor.
Med uttalt mål om å nå 10.000 skritt hver dag, er det praktisk å slå to fluer i en smekk. Mellom trange gater med bruktbutikker og bokhandlere beveger vi oss og vekker ikke rent lite oppsikt blant københavnerne.
Lars Løkke Rasmussen sammen med partifeller i forkant av valget.
Foto: NRKHan smiler og vinker til folk langs ruten som vil hilse.
– Min mor stemmer på deg, sier en av ungdommene som vil ha en selfie. Løkke ler.
Du virker å være i et utrolig godt humør her i slutten på valgkampen?
– Ja, men det er jo fordi solen skinner over kongens København og jeg har begynt å få stemmen tilbake. Jeg har vært syk hele valgkampen. Helt siden Mette Frederiksen skrev ut valget har jeg vært syk. jeg har kjempet meg igjennom, men nå synes jeg det begynner å komme seg, sier han og legger smilende til.
– Så ja, jeg er i godt humør.
Han er den eldste og mest erfarne partilederen i Danmark. Statsminister i seks og et halvt år da han representerte Venstre.
Unge velgere har stor sans for utenriksministeren. Mange vil ta bilde med Løkke.
Foto: NRKEtter å ha tapt valget i 2019 gikk han ut av det partiet og stiftet i 2022 Moderaterne. De kom i regjering samme år og Løkke har vært utenriksminister siden.
Danmark har vært styrt av Socialdemokratiet, Venstre og Moderaterne i en slags lille sentrumskoalisjon. Det har tæret på alle tre.
Under sperregrensen
Spol fire måneder tilbake i tid. Lars Løkke Rasmussens parti Moderaterne fikk 1,3 prosents oppslutning i lokalvalget. Hadde det vært nasjonale tall, ville det trolig betydd slutten for partiet. Det hadde vært en ganske sikkert exit fra dansk politikk for Lars Løkke Rasmussen.
Siden den gang har Lars Løkke Rasmussen, som utenriksminister, fått gode skussmål for måten han håndterte krisen mellom Danmark, Grønland og USA på. Det har for så vidt også statsminister Mette Frederiksen.
Løkke og Grønlands minister for utenrikssaker, Vivian Motzfeldt, feiret et vellykket møte i Washington med et par sigaretter.
Foto: Dansk TV2Så det er jo noe absurd i at Løkke nå driver valgkamp mot sine to regjeringskolleger.
Hvordan er det å kjempe mot sin sjef, statsministeren?
– Det er helt fint, sier han og ler.
– Altså hun har jeg kjempet med i hele mitt liv. Og egentlig også de siste tre og et halvt år i regjering ... Det er kanskje det som er litt vanskelig å forklare, sier han.
NRK ble med Lars Løkke Rasmussen på spasertur gjennom indre København.
Foto: Peter Keldorff / NRK– Jeg er stolt av det vi har gjort. Vi har halvert toppskatten for 280.000 dansker og vi har gikk lønnsløft til noen av våre medarbeidere i offentlig sektor, fortsetter Løkke bestemt.
– Så vil jo noen si at det ene er blått og det andre er rødt. Men det spiller jo ingen rolle. Det er godt. Dette har vi kunnet gjøre fordi vi har kunnet gjøre det samtidig. Men det har vært en kamp. En kamp man ikke har sett, fordi den har foregått i lukkede møtelokaler, sier han.
Kongelig undersøker
De siste dagene har Lars Løkke Rasmussen klart det taktiske kunststykket å havne i fokus igjen. Senest mandag med utspillet om at han gjerne kunne tenke seg å bli «kongelig undersøker» – altså forhandlingsleder, etter valget.
Kunsten å servere den danske spesialiteten «Pølse med det hele» med den ene hånden og samtidig føre en ekstremt kalkulert og taktisk valgkamp med den andre, er en suksessoppskrift for Lars Løkke Rasmussen.
Foto: THOMAS TRAASDAHL / Ritzau Scanpix,NTBDet pleier å være den som har best mulighet for å bli statsminister som tar den rollen – men historisk sett har det ikke alltid vært slik.
– Jeg vil tro den regjeringen som sitter nå dessverre ikke bare kan fortsette. Så det skal jo være drøftelser om en ny regjering Og der vil vi jo håpe at vi får forhandlet frem et politisk grunnlag som kan binde sentrum høyre og sentrum venstre sammen.
– Hvem som skal sitte ved bordenden er mindre betydningsfullt.
Men Lars Løkke Rasmussen har flere ganger hintet om at det er uhørt at Socialdemokratiet aldri kan være med i en regjering uten å ha statsministerposten.
For Løkke er ikke så glad i blokker. Og han er enda mindre glad i ytterfløyer (Enhedslisten og Dansk Folkeparti på henholdsvis venstre og høyre fløy).
Slik ser dansk politikk ut i Lego. Verken Mette Frederiksen (på de røde klossene) eller Troels Lund Poulsen (på de blå klossene) klarer å skape et flertall utenom Lars Løkke Rasmussen (på den lilla klossen) slik det ser ut på meningsmålingene i hvert fall.
Foto: Joakim Reigstad / NRKIkke statsminister, men ...
Det Lars Løkke vil er å samle partier i midten. Klarer han det, er det ikke usannsynlig at han også vil sette seg ved bordenden, selv om han sier det ikke er det «det handler om nå»
Går Lars Løkke Rasmussen etter sjefens jobb? I så fall må han ta noen skikkelige politiske krumspring.
Foto: Mads Claus Rasmussen / Ritzau Scanpix Denmark,NTB– Det er jo det store spørsmål for nordmennene, hvem blir statsminister i Danmark etter valget? Går du selv etter posten?
Lars Løkke Rasmussen ler litt
– Er det det store spørsmål for nordmennene?
Han blir stille. Lenge.
– Ja. Altså. Vi går til valg på noe og ikke noen ... Altså det som er avgjørende for oss, det er politikken. Det var det også sist, da vi som et nystiftet parti kom inn og ble tredje størst. Det var for å rydde opp i blokkpolitikken.
Vi kommer ned mot Gammel Strand. Med utsikt til Christiansborgs vestlige fasade sitter folk og nyter en drink i vårsolen. Løkke deler velvillig ut håndtrykk.
Ringreven fra Græsted nord for København har nok en gang stilt seg i en strategisk meget god posisjon før et valg. På Danmarks Radios siste måling før valgdagen får den borgerlige blokken 80 mandater og den røde blokken 83 mandater.
Moderaterne har løftet frem sin fremste stjerne i valgkampen. Og det kan ha hatt stor effekt.
Foto: Tom Little / REUTERS,NTBDet er, for begge, ganske langt unna 90, som kreves for å ha et flertall.
Moderaterne er ikke med i dette regnestykket. På målingen får de 12 mandater. Ja, en tilbakegang på fire fra forrige valg, men likevel et sterkt resultat.
Lars Løkke Rasmussen havner dermed i midten av dansk politikk – og har makten til å bestemme hvem som kan få et flertall.
Men du vil være med i en sentrumsregjering?
– Ja, 100 prosent. Altså vi går til valg på å kunne fortsette i regjering. Men det krever jo at vi får skvist oss inn, så det ikke er et rødt flertall.
– For da bruker Mette Frederiksen det til å lage en rød regjering. Eller et sortblått flertall, for så bruker Troels Lund Poulsen det til å lage en sortblå regjering.
– Så det krever at vi kommer inn på en slik måte at ingen kan komme utenom oss, sier han.
Troels Lund Poulsen fra Venstre og Mette Frederiksen fra Socialdemokratiet er de to uttalte statsministerkandidatene. Men ingen tør avskrive Lars Løkke Rasmussen heller.
Foto: Mads Claus Rasmussen / Ritzau Scanpix,NTBIngen bededag men gjerne fridag.
Valgresultatet kan bli veldig avgjørende for Løkke. Og ikke bare om han havner på vippen eller ei.
– Det krever at vi kommer inn med en viss styrke. I teorien kan man jo godt komme inn med fire mandater og ta den rollen. Men fire mandater er jo ikke nok til å ta regjeringsansvar. Så vi skal opp i en fornuftig størrelse. Det er det vi kjemper for, understreker Løkke
At Lars Løkke Rasmussen både har kjøpt klær på statens regning da han var statsminister og trolig har forsøkt å bestikke minst to avskjedigede partifeller til å si fra seg plassen i Folketinget, virker mange velgere å ha glemt.
Fjerningen av Store Bededag som fridag ble upopulær i Danmark.
Vi ender turen utenfor Christiansborg hvor den sorte ministerbilen venter. På slutten av turen må vi også innom saken som kanskje har engasjert flest dansker de siste årene: Fjerningen av Store Bededag som fridag.
Vil du gjeninnføre den?
– Ikke hvis du spør mig, sier han ganske kort.
Men det er åpenbart at han har mer på hjertet.
Det blir ikke noen gjeninnføring av «Store Bededag», hvis Lars Løkke får bestemme. Men han vil gjerne ha en nasjonaldagsfeiring – lik den norske.
Foto: Amanda Pedersen Giske / NTB– Hvis man skal lage en fridag igjen ... Så ville jeg jo synes, at vi skulle opphøye grunnlovsdag, sier han og legger til med et lurt smil:
– Jeg er jo enormt misunnelig på deres 17. mai.
Publisert 24.03.2026, kl. 08.27



















English (US)