Et angrep på vakre kvinner?

Evan Agostini / AP / NTB

Internett koker etter en jeansreklame. Men det handler ikke om å la seg krenke.

• 

• Ole Kristian Strøm

Lørdag 2. august kl. 08:30

Av: ODA GRAVDAL ULRIKSEN

Leder i FO-studentene og medlem av Arbeiderpartiet

En jeansreklame har skapt stor kontrovers på sosiale medier.

En av USAs mest populære skuespillere, Sydney Sweeney, ligger på gulvet og drar på seg en bukse.

Samtidig snakker hun om gener som går i arv - og at det avgjør ting som øyefarge og hårfarge. Og avslutter med: «My jeans are blue».

Så kommer slagordet:

«Sydney Sweeney has great jeans».

Et ordspill, da «jeans» og «genes» uttales likt.

Folk reagerer spesielt på at Sweeney, som er hvit, tynn, blond og blåøyd, blir hyllet for sine «gener».

«Ren nazipropaganda», sies det i en viral TikTok.

Kampanjen fikk derimot støtte fra flere konservative stemmer, med utsagn som at «normale jenter er tilbake».

Den republikanske senatoren Ted Cruz skrev at kritikken er «et angrep på vakre kvinner».

Så, hva skjer egentlig?

American Eagle har selv gjort det tydelig at ordspillet ikke var tilfeldig.

Det var en iscenesatt vits, en provokasjon bevisst designet for å skape debatt. Og det virket. Ikke bare kulturelt, men økonomisk.

Aksjen til American Eagle steg med over 10 prosent samme dag.

Kampanjen ble en suksess, ikke fordi folk ville kjøpe bukser – men fordi internett diskuterte, kranglet og delte. Markedet belønnet støyen.

Noen mener dette er enda et bevis på at «woke»-kulturen har gått for langt, at vi ikke tåler en vits.

Men kanskje er det motsatt:

At det nå er blitt greit å leke med symbolikk som tidligere ville fått folk til å reagere sterkere.

Og at det skjer i et kulturelt klima hvor mangfold og inkludering igjen tones ned.

Foto: Christopher Furlong / AP / NTB

Siden Trump kom tilbake til makten, har USA kuttet støtte til mangfoldsprogrammer.

I reklamebransjen sier eksperter at de ser færre kampanjer med ikke-hvite modeller.

Det er et stemningsskifte – og reklamen til American Eagle er en del av det.

Når skjønnhet kobles til genetikk og aksjekurser stiger av kontrovers, må vi tørre å spørre: Hva er det egentlig vi heier på?

Og hva lærer den yngre generasjonen av dette?

Mange unge har kanskje ikke referansene til hvorfor det er problematisk når makt og marked flørter med ideer om genetisk skjønnhet.

Det er lett å avfeie kritikerne som lettkrenket. Men historien gjentar seg sjelden med brask og bram.

Den begynner i det små, med bilder. Med hvem vi ser – og hvem vi slutter å se.

Dette handler ikke om å bli krenket over en bukse.

Det handler om å forstå hvordan kulturen endres – ofte uten at vi merker det.

Og at vi aldri må bli så vant til symbolspråk og ekskludering at vi slutter helt å reagere.