«Et ekstremt skremmende øyeblikk»

5 hours ago 3


Israel har drept militærledere, atomforskere – og ødelagt sentral infrastruktur i Iran.

Men ett mål står fortsatt urørt etter de massive angrepene, selve hjertet i Irans atomprogram:

Fordow.

Dritftsbygning

Tunnel­innganger

Sikkerhets­sone med vakttårn

Kjernefysisk anlegg hundre meter ned i fjellet

Fordo atomanlegg ligger godt beskyttet inni fjellet. Kilde: The Telegraph

– Jeg kan ikke si om vi vil angripe Iran. Ingen vet hva jeg kommer til å gjøre, sa Donald Trump kryptisk tidligere denne uken.

Men nå tyder mye på at han vil gi grønt lys for aktiv militær støtte til Israel i den voldsomme konflikten.

Kilder nær presidenten uttaler at Trump nå skal ha godkjent en angrepsplan – og at den vil iverksettes innen kort tid – dersom ikke Iran frivillig legger ned sitt atomprogram.

 Reuters / NTBFoto: Reuters / NTB

Irans øverste leder ayatolla Ali Khamenei advarer:

– Amerikanerne bør vite at enhver militær innblanding fra USA vil ha alvorlige uopprettelige konsekvenser.

Til dette svarer Trump «lykke til», ifølge AP.

Amerikansk paradoks

Rundt 100 kilometer sør for hovedstaden Teheran, nær den gamle religiøst viktige byen Qom, mellom 90 til 5000 meter inne i fjellet, ligger det myteomspunne anlegget Israel ønsker å ødelegge.

Dypt inne i fjellet anrikes uran i sentrifuger til like under nivået som trengs for å bygge atomvåpen.

– Hele operasjonen må fullføres med elimineringen av Fordow, sa Israels ambassadør til USA, Yechiel Leiter, rett etter at Israel utførte angrepet mot Iran.

 Rod Lamkey / AP / NTBFoto: Rod Lamkey / AP / NTB

Men for å få til det må Israel løse minst to store utfordringer:

Anlegget er beskyttet av et massivt fjell, og Israel har ikke våpnene som trengs for å ødelegge det.

De har heller ikke nok tunge nok fly til å frakte bomben som kan tilintetgjøre trusselen.

Det er det bare én mann som har: Donald Trump.

 Evan Vucci / APFoto: Evan Vucci / AP

Presidenten, som tidligere var tydelig på at USA ikke ønsker å bli direkte involvert i den pågående krigen, har skapt det kommentatoren Peter Wildeford omtaler som «Fordow-paradokset».

«USA har den militære kapasiteten til å ødelegge Fordow, men mangler den politiske viljen, mens Israel har viljen, men ikke kapasiteten», skriver han.

Men med de siste dagenes utvikling, kan alt skje.

Veier 14 tonn

Under angrepene på Libanon i fjor høst, brukte Israel såkalte «Bunker Buster Bombs», men disse versjonene er ikke kraftige nok til å ramme anlegget i Iran.

Penetrasjons­bomber

BLU-109

GBU-28

GBU-57

1,5 - 2,5m

5 - 6m

60m

Det israelske luftforsvaret har tilgang på penetrasjons­bomber som kan ødelegge mål ned til 5-6 meters dybde. For å ødelegge dypere mål er de avhengig av amerikansk hjelp.

Den amerikanske GBU-57A/B, også kjent som MOP (Massive Ordnance Penetrator), er trolig det eneste våpenet som kan gjøre alvorlig skade på Fordow.

Bomben er over seks meter lang, veier 14 tonn, har et stridshode på 2,4 tonn og et GPS-styringssystem. Den kan angivelig trenge gjennom opptil 61 meter med betong.

Det eneste flyet som kan levere denne bomben, er det amerikanske B-2 stealth-bombeflyet.

Det kan frakte to bomber om gangen.

 HO / REUTERSFoto: HO / REUTERS

GBU-57s krysser ikke terskelen for atomvåpen, men superbomben regnes som en av de farligste i verden.

For å trenge gjennom dypere festningsverk kan det være nødvendig med flere GBU-57-bomber, som ved hjelp av GPS-presisjonsveiledning lar bombefly «droppe» flere stridshoder på et presist sted for å nå dypere ned.

Hvis USA skulle gå til angrep på Iran, vil bomben spille en sentral rolle mot regimet som i flere tiår har mottatt omfattende nordkoreansk støtte for å befeste sine militæranlegg, våpendepoter og en rekke av sine atomkraftverk dypt under jorden.

Trakk seg fra avtale

Iran har lenge benektet at de søker å utvikle atomvåpen.

De begynte å anrike uran ved Fordow i september 2011, to år etter at anleggets eksistens ble avslørt gjennom frigitte etterretnings­rapporter fra Storbritannia, Frankrike og USA.

Rapportene beskrev et hemmelig anlegg som var «uforenlig med et fredelig atomprogram». Nyheten var så sjokkerende at den førte til kritikk fra Kina og Russland, som vanligvis støtter Iran.

I begynnelsen sa iranske tjenestemenn at landet ville anrike uran til 20 prosent renhet for medisinske formål.

Under atomavtalen JCPOA fra 2015, som ble forhandlet frem av tidligere president Barack Obama, skulle Fordow stoppe anriking av uran i 15 år.

 Anadolu / Getty ImagesIranske studenter danner en menneskekjede rundt Fordow kjernekraftverk for å støtte landets atomkraftvirksomhet 19. november 2013 i Qom, Iran. Foto: Anadolu / Getty Images

Men etter at USA trakk seg fra avtalen i 2018 under president Donald Trump, begynte anlegget igjen å produsere anriket uran. I mars 2023 bekreftet IAEA (International Atomic Energy Agency) at 83,7 prosent anriket uran, nær våpenkvalitet, var funnet ved Fordow.

I sin siste kvartalsrapport sa IAEA at Iran har produsert nok 60 prosent anriket uran – som kan anrikes videre til 90 prosent våpenkvalitet på bare noen dager – til potensielt å produsere ni atombomber.

Dette er «et alvorlig bekymrings­område», konkluderte de.

Et skremmende øyeblikk

Uten hjelp fra Trump må Israel vurdere andre metoder for å angripe Fordow. Noen har foreslått at konvensjonelle bomber, hvis de slippes gjentatte ganger på samme mål, kan skade anlegget.

Et annet alternativ er å bruke spesialstyrker på bakken for å prøve å ødelegge anlegget innenfra.

Historiker Eirik Kvindesland, postdoktor ved Oxford-universitetet er aktuell med boken «Iran og Israel, Gamle venner, nye fiender».

– Hvis USA velger å angripe Iran, side om side med Israel, er vi i et helt ukjent territorium. Dette er et ekstremt skremmende øyeblikk, sier han om dramaet nå har tilspisset seg.

Bilde av Eirik KvindeslandEirik Kvindesland

Midtøsten-ekspert

Gjennom den siste uken har Kvindesland tenkt at USA vil unngå å bli med i krigen, men etter en rekke lekasjer onsdag og torsdag er han ikke lenger like sikker. Nå tyder mye på at USA vil involvere seg.

– Det er utrolig bekymringsfullt.

Kvindesland sier han og andre forskere i tiår har sett på Israels trusler mot Irans atomanlegg som «retorikk og sabelrasling». Men nå utspiller krigen mellom de to erkefiendene seg med full kraft.

Hvis USA i tillegg blir med på Israels side, kan det eskalere krigshandlingene til flere land i regionen.

– Iran vil unngå at USA blir med i krigen og har derfor så langt ikke angrepet noen av de amerikanske basene i Midtøsten. Hvis USA nå blir med, kan Iran iverksette slike angrep. Da vil mål i Gulfstatene og Irak trolig rammes – og de landene også dras inn i konflikten.

Hva tror du: Vil kampene mellom Israel og Iran fortsette de kommende dagene?aJa, frem til Israel tar ut alle Irans atomanlegg.bNei, dette vil stoppe raskt.

Selv om Israel skulle lykkes med et angrep på Fordow, vil det trolig ikke være slutten på Irans atomambisjoner.

Et annet anlegg er nå under oppbygging noen kilometer sør for Natanz, ved Kūh-e Kolang Gaz Lā, kalt «Hakke-fjellet».

Planen er at det skal bli enda dypere sikret enn Fordow.

Espen Rasmussen

Journalist

Espen Rasmussen

Read Entire Article