Et konkurransedyktig europeisk kapitalmarked?

EU-president Ursula von der Leyem Foto: Jean-Francois Badias / AP

Det seneste tiåret har stadig flere europeiske bedrifter søkt seg til USA for finansiering.

Dette er en kronikk

I USA har de funnet lavere etableringshindre, færre regulatoriske byrder og bedre kapitaltilgang og vekstmulighet enn i Europa.

EU har derfor satt forenkling, innovasjon og tilgang til finansiering høyt på prioriteringslisten. Det reflekteres også i EUs nye veikart for konkurransekraft.

Et sterkere europeisk kapitalmarked må på plass for at europeiske verdikjeder skal bli mer uavhengige av USA og Kina, og for at EU skal løse de strukturelle utfordringene som har ført til at den europeiske vekst og konkurransekraften har falt.

Investeringer i forsvar, energi og digitalisering blir sentrale. Kommisjonen er nå i ferd med å forberede de første konkrete tiltakene for en sterkere kapitalmarkedsunion under overskriften «Saving- and Investment Union».

Likviditeten styrer kapitalflyten

Investeringer går dit muligheten for avkastning er størst, innenfor en rimelig risiko.

Høy likviditet reduserer risikoen for å bli innelåst i en investering, og er dermed en nøkkel for endring i EU. Det amerikanske kapitalmarkedet er større og mer likvid enn det europeiske, og om Europa skal ta igjen USA, må derfor både likviditet og volum i kapitalmarkedet styrkes. Enkeltendringer på produktregler slik EU nå ser på vil være positivt, men ikke tilstrekkelig for å drive en større strukturell endring.

For å øke likviditeten må EU styrke både tilbuds- og etterspørselssiden. Europeiske selskaper har hatt en lavere andel omsettelig finansiering i finansieringsmiksen enn amerikanske, noe som gir en svakere tilbudsside. I Europa er også investorbasen, og dermed etterspørselssiden, mindre. Noe av dette skyldes regulering.

EU må derfor finne tiltak som styrker alle delene av markedet, og vurderer nå en egen Draghi-rapport for finans- og kapitalmarkedet.

Tettere samarbeid

EUs snuoperasjon krever et bredt samarbeid om større reformer som kan være vanskelig å lande politisk. Det vil være behov for tettere samarbeid om skatt, fjerne nasjonale regulatoriske barrierer og en bedre harmonisert infrastruktur for verdipapirhandel.

Det sentrale spørsmålet blir om det er vilje i medlemslandene til å gå i en mer enhetlig retning. Inntil de seneste ukenes hendelser, har mye trukket i retning av at en tettere integrasjon av kapitalmarkedet ville være vanskelig å få til i praksis. Nå er spørsmålet om USAs taktskifte endrer på dette.

Under EUs toppmøte 6. mars så vi en villighet hos statslederne til å gå lenger på forsvar enn tidligere. Den viljen kan spre seg til andre områder.

For Norge vil det ha stor betydning dersom det geopolitiske skiftet leder til en ytterligere integrasjon av det europeiske kapitalmarkedet.

Om vi deltar i nye tiltak kan det gi nye markedsmuligheter, samtidig er det også en risiko for å bli stående utenfor.

Markedsadgangen Norge har gjennom EØS-avtalen blir viktigere når EU skal beskytte sin ytre grense i krysspresset mellom Kina og USA. Mer av samarbeidet i EU vil også skje utenfor rammen av EØS-samarbeidet.

For Norge ligger den umiddelbare risikoen i at det norske næringslivet ikke får ta del i de markedsmulighetene EU nå vil skape. En nytenkende EU krever derfor også at Norge tenker nytt, for at norsk næringsliv skal få glede av de mulighetene som kan komme.