Få anmelder vold: – Da får du bare en ny runde

Guttegjengen i russestyret ved Ås videregående skole sier slåssing er helt vanlig blant gutta, særlig når de er på fest.

– Jeg har hatt kompiser som har gått rundt og bare lett etter noen å slåss med. Det er jo skikkelig tullete, det, sier Jesper Jahr.

De andre nikker anerkjennende.

– Hvis det er én som starter, så skal alle bli med. Og så plutselig er det slåsskamp med titalls mennesker.

I disse dager sendes den femte Nasjonale trygghetsundersøkelsen ut til om lag 70.000 tilfeldig utvalgte nordmenn.

Undersøkelsen er finansiert av Justis – og Beredskapsdepartementet. Forskere ved Oslo Met lager den.

Nasjonal trygghetsundersøkelse kartlegger hvor ofte vanlige folk mener de er utsatt for noe som er kriminelt. De færreste anmelder.

– Det er for å avdekke mørketallene, sier Mette Løvgren, som er forsker og samler resultatene.

– Vi ser at unge personer er betydelig mer utsatte for vold enn eldre. Menn er mer utsatt for grov vold enn kvinner.

– Ja, de som er 16 til 19 år er mest utsatte. Så synker det gradvis til de aller eldste i utvalget vårt, som er opp mot 84 år. Det er dytting og lugging, spark, slag og det å bli banket opp.

Men de færreste anmelder.

Én av fem som selv sier de ble utsatt for vold i 2024 anmeldte, forklarer Løvgren.

I følge fagbladet Politiforum oppklarer politiet stadig færre anmeldte saker.

Ser slåsskamper hver helg

Sofie Odenmarck sier de ser slåsskamper hver helg og at de fleste jentene opplever det som skremmende.

– Gutter har den mentaliteten at det er gøy, han slo ned han, og det er kult. Men jeg opplever det som veldig skummelt når det er slåsskamp, og jeg blir ofte redd.

Jesper Jahr, Sebastian Wolff og Adrian Stuvøy på Ås videregående sier de risikerer at de blir banket opp en ekstra gang, dersom de anmelder det.

– Du har du ikke lyst til å bli med på runde nummer to, hvis du først har blitt banka opp hardt. Det er mye lettere å droppe det og ta tapet. Ikke prøve å gjøre noe mer med det. Bare la det gå.

Mange redd for hevn

Løvgren sier det oftest er forsikringssaker som bli anmeldt.

– De trenger dokumentasjon på det som har hendt for å få dekket skaden.

Forskeren sier de andre sakene blir ikke anmeldt, men hun tror ikke det skyldes lav tillit til politiet.

– Det er ikke det som er der skoen trykker. Det er nok mer det at folk føler de ikke vil hjulpet noe særlig, eller at de er redde for negative reaksjoner fra dem rundt. Det er to vanlige grunner.

Løvgren sier som guttegjengen i Ås at mange er redde for at volden eskalerer, dersom den anmeldes.

– Når vi ser på grov vold, så skjer jo det gjerne hjemme, i egen bolig. Da kan det være at volden skjer i en nær relasjon, anmelder du det, kan volden eskalere.

Hun sier en annen vanlig arena er på arbeidsplassen.

– Det kan være at folk står i et yrke hvor de er voldsutsatte, som innen nødetatene eller når du jobber andre steder i helsesektoren. De kan enten ha andre måter å håndtere det som har skjedd med dem på, eller kanskje de lever under en slags forventning om at «det må du tåle».

Ifølge Politiets trusselvurdering har voldslovbrudd blant barn og unge under 18 år økt de siste årene.

Over 80 prosent av gjerningspersonene er gutter, og de fleste anmeldelser gjelder kroppskrenkelser og trusler.

Rektor bekymret

Ifølge undersøkelsen fra 2024 svarer én av tre at de mener de er utsatt for minst ett lovbrudd.

Også her dominerer de unge.

Undersøkelsen er gjennomført fire ganger og tallene er stabile, sier Løvgren.

– Det ser ut som digital kriminalitet har økt litt, men ellers forholder det seg ganske stabilt. Når det gjelder digital kriminalitet er det også noe som folk er mest urolige for.

Hun sier særlig unge kvinner utsettes for seksuell vold.

– Unge kvinner blir jo mer utsatt for seksuell vold enn noen andre. De er mer bekymra for det også.

Ifølge undersøkelsen handler dette om å bli tatt på på en seksualisert måte mot deres vilje. Eller seksuell atferd, som kan være å ta bilder av blant annet nakenhet. Det mest alvorlige er voldtekt.

Rektor ved Ås Videregående skole Synnøve Aas Gulvik er bekymret over utviklingen.

– Som rektor er jeg svært bekymret for at enkelte ungdommer ikke tør å si ifra når de utsettes for vold.

Hun sier frykten for represalier gjør at de holder tilbake viktig informasjon, og det gjør det krevende for skolen å forebygge og løse konflikter på en trygg måte.

– Når elever ikke føler seg trygge nok til å be om hjelp, svekker det skolens miljø og mulighet for oss til å gripe inn tidlig.