Warning: session_start(): open(/home/nortodco/public_html/rss4/src/var/sessions/sess_29dc7ce26769cd0732f0704e7d3b4564, O_RDWR) failed: No space left on device (28) in /home/nortodco/public_html/rss4/src/bootstrap.php on line 59

Warning: session_start(): Failed to read session data: files (path: /home/nortodco/public_html/rss4/src/var/sessions) in /home/nortodco/public_html/rss4/src/bootstrap.php on line 59
Familien flyttet for å være nær skogen – nå trues idyllen av 16.000 solcellepaneler - NorwayToday

Familien flyttet for å være nær skogen – nå trues idyllen av 16.000 solcellepaneler

5 hours ago 3

– Mamma, kom hit! Se her!

Sivert på åtte år roper høyt. Stemmen lager ekko i den lille skogen.

Han løper langt foran de andre i familien. Bark og kvist knaser under joggeskoene.

Så stopper han opp og peker på et tre.

– Et hakkespettrede! utbryter han fornøyd.

Familien bor bare et steinkast unna Tjøllingskogen. Ofte tar de seg en tur eller en hel ettermiddag under trærne.

De griller, plukker blåbær og barna får utforske det som finnes i naturen.

Fra grønt til grått

– Vi flyttet hit for å være nær skogen. Nå har vi bygd en gapahuk og fått oss en fin bålplass.

Det forteller Katharina Myhre Lund idet Sivert drar spikkekniven ut av sliren i mammas bukselinning.

Sivert står med spikkekniven og skjærer i barken på et tre som har falt.

Ingeborg, mamma og pappa går langs stien. Ingeborg har med seg en bærplukker.

– Sivert og jeg finner veien til gapahuken selv. Der pleier vi å leke gjemsel, sier storesøster Ingeborg på ti år.

Nå står skogseventyrene på spill.

Om bare to år kan den lille skogen de er så glade i, være dekt av 16.000 solcellepaneler.

Kraftverket skal produsere energi tilsvarende strømforbruket til rundt 750 husholdninger.

– Området er godt egnet, sier Jørgen Dale, daglig leder i Differ Energy, selskapet bak solkraftplanene i Tjølling.

Dale forteller at de leter etter grå arealer når de skal bygge kraftverk, men at disse områdene er vanskelige å finne.

– De er gjerne for små, har ikke tilgang på nett og ofte er de allerede er satt av til boliger og annen næring, sier han.

Les hele svaret til Dale lenger ned i saken.

Truer arter

Norske kommuner har satt av over 2,5 milliarder kvadratmeter natur til å bygge boliger, hytter og næring.

Det viser en rapport fra april, laget av Norkart på oppdrag fra miljøorganisasjonene Sabima og WWF.

– Nedbygging av natur er den største trusselen mot biologisk mangfold, sier generalsekretær i Sabima, Einar Wilhelmsen.

NRK møter han ved Østensjøvannet i Oslo, der det finnes et lite fuglereservat med over 200 fuglearter.

Einar Wilhelmsen står foran Østensjøvannet i Oslo.

– Fuglene er truet på grunn av det kraftige utbyggingspresset i området her, sier Wilhelmsen.

På rødlista står 2750 arter listet opp, alle med risiko for å dø ut i Norge. Blant årsakene er nettopp inngrep i naturen.

– Er det ikke også viktig å legge til rette for industri og lokalt næringsliv?

– Problemet er at vi alltid bygger i naturen, noe som gjør at vi nå i ferd med å miste den naturen vi er så stolte av.

Mangler oversikt

I fjor avdekket NRK 44.000 inngrep i naturen på fem år. Hvert minutt går 79 kvadratmeter natur tapt.

Selv i de spesielt verdifulle områdene, som myrer og villreinområder, forsvinner minst to fotballbaner natur om dagen.

Les NRKs avsløringer om naturen:

Dette var første gang nordmenn kunne se helheten i hvordan naturen behandles. Det gjaldt også for politikerne.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen vedgikk da at myndighetene mangler oversikt.

– Utviklingen går i feil retning for naturen. Dette er et alvorlig samfunnsproblem, sa han.

Les kommunenes planer for å bygge ned mer natur:

Trenger mer kraft

Samtidig trenger Norge mer kraft. Innen 2050 vil behovet øke med over 40 prosent fra dagens nivå, anslår NVE.

NHO varslet i fjor at Norge er på vei mot et kraftunderskudd, noe som setter både bedrifter og arbeidsplasser på spill.

La oss ta et eksempel:

De fleste av oss har kjøpt pakker med fryste grønnsaker, frukt eller bær fra matbutikken.

Larviksbedriften Norrek håndterer en stor del av disse varene.

De trenger strøm tilsvarende forbruket til 285 boliger i året, på å forberede, fryse og frakte varene til hele landet.

– Vi er helt avhengige av kraft. Fryselageret vårt har 22 kuldegrader. Det krever energi. Og produksjonslinjene våre fungerer ikke uten strøm.

Janne Stenehjem

daglig leder, Norrek Dypfrys AS

Foto: Andreas Molland / NRK

Norrek skaffer en femtedel av kraften gjennom solceller på eget tak. Resten kjøper de inn fra eksterne kraftanlegg.

Bedriften er ikke alene om å trenge store mengder kraft. Det gjelder det meste av norsk næringsliv.

Utbygging av kraftanlegg, slik som solcelleparken i Tjølling, kan derfor bidra til å møte det økte behovet.

Nederst i saken kan du lese hva de største partiene mener om utbygging i norsk natur.

Kutter klimagassutslipp

I tillegg kan mer produksjon av kraft bidra til å løse klimautfordringene våre.

I dag er halvparten av Norges energiforbruk fossilt. Ved å gå over til fornybar energi, kutter vi utslipp av klimagasser.

Det forteller administrerende direktør i Fornybar Norge, Bård Vegar Solhjell.

– Fornybar energi er en bro mellom vekst og vern. Det er knyttet til fremveksten av det moderne Norge, samtidig som det bidrar til klimaløsninger, sier han.

– Men utbygging av kraftverk går ofte utover norsk natur. Er det greit?

– Null konflikt kan vi ikke garantere, for all energi bruker av naturen og vi trenger mer fornybar energi.

Håper skogen skånes

Om det reises en solcellepark i Tjølling, er ennå ikke bestemt. Skogeier er positiv og forslaget skal på høring.

– Jeg blir veldig lei meg hvis deler av skogen blir borte, for vi trenger det som er her, sier Katharina Myhre Lund.

Hjertet for den lille skogen har ført til at Katharina tenker mye på nedbygging av natur opp mot stortingsvalget.

Hun har lest seg opp på hva de ulike partiene mener om temaet.

– Det er skremmende hvor mye penger har å si. Jeg skjønner at kommunen vil lage kraft, men jeg synes man skal bruke arealer som allerede er rasert, sier hun.

Hva mener partiene?

Norge har forpliktet seg til å verne 30 prosent av all natur på land innen 2030.

Det er opp til hver kommune å si ja eller nei til enkeltprosjekter.

Om de må bruke urørt natur, skal de kompensere ved å reparere skadet natur andre steder.

Slik er det i dag. Hva med veien videre?

MDG, Venstre, SV og Rødt ønsker å stanse all nedbygging av natur:

Miljøpartiet De Grønne
Miljøpartiet De Grønne vil stanse alle firefelts-motorveiprosjekter. De er mot hyttebygging, særlig i urørt natur, og vil heller at folk bor på hotell eller DNT-hytter.
Vindkraft på land kan være greit så lenge det ikke går utover urørt natur og reinbeiter. Skadet natur skal repareres, og vi må verne om sårbar natur, myr, våtmark og gammel skog.
Venstre
Venstre er opptatt av å bygge ut fornybar energi som vindkraft, men det skal ikke gå på bekostning av viktige naturverdier og samiske interesser.
Det må være strenge regler for bygging av hytter og industri. Når man bygger ut i natur et sted, må man betale for å reparere ødelagt og skadet natur et annet sted. Kommuner som verner landskap og natur, skal få en årlig støtte fra staten.
Sosialistisk Venstreparti
Sosialistisk Venstreparti er mot å bygge hytter og motorveier som går utover natur og lokalsamfunn. Allerede utbygde områder skal brukes før man vurderer å bygge i natur.
Dersom man absolutt må bygge ned natur ett sted, skal like mye ødelagt natur repareres et annet sted, på utbyggers regning. En nasjonal standard må lages for å kartlegge natur og unngå nedbygging stykkevis og delt.
Rødt
Rødt er mot bygging av hytter, vindparker og datasentre i urørt natur. Partiet er opptatt av en føre var-holdning til alle naturinngrep. Verdifull natur skal snarest kartlegges og vernes.
Dersom natur absolutt må bygges ned, skal man kompensere ved å restaurere skadet natur andre steder. Kommunene skal beholde vetorett mot kraftutbygging, og få hjelp til å verne natur som trenger det.

Ap, Høyre, Frp, Sp og KrF er partiene som vil bygge, men ta hensyn:

Arbeiderpartiet
Arbeiderpartiet vil verne sårbar natur, men også sikre at vi får bygget samfunnsnyttig industri. Allerede utbygde områder skal brukes før man vurderer å bygge i urørt natur.
Prosjekter som trenger grønne areal, skal prioriteres etter samfunnsnytten. Ved bygging ett sted skal man unngå å bygge et annet sted, eller reparere ødelagt natur et annet sted.
Høyre
Høyre vil legge til rette for fornybare næringer og vekst i lokalsamfunn. Oppgradering og bygging av kraftproduksjon og kraftledninger skal prioriteres.
Samtidig vil partiet ta vare på viktige naturverdier, og først og fremst bygge ut allerede berørte områder. Lokalt selvstyre er viktig, derfor skal det lages en nasjonal oversikt over naturverdier for å hjelpe kommunene å ta gode valg lokalt.
Fremskrittspartiet
Fremskrittspartiet vil bruke og forvalte naturen aktivt, fremfor å verne den. Staten skal få mindre å si, og kommunene skal selv bestemme om de vil åpne for vindparker, bygge boliger eller bygge i strandsonen.
Privatpersoner skal ikke tvinges til å verne natur på egen eiendom, eventuelt skal de få god økonomisk erstatning.
Senterpartiet
Senterpartiet vil ha utvikling i hele Norge, men samtidig ta vare på sårbar natur. Hytter, vindkraft og veier skal bygges på utbygde arealer fremfor i nye, urørte områder.
Kommuner skal fortsatt kunne si nei til vindparker. De skal bestemme selv og få nasjonal hjelp til å ta vare på sårbar natur, gjennom felles regler og mer penger til å planlegge bruken av lokale områder.
Kristelig Folkeparti
Kristelig Folkeparti er opptatt av balanse mellom økt behov for elektrisitet og hensynet til naturen. Ved bygging av nye veier, hytter og kraftparker er det viktig å legge stor vekt på naturmangfoldet.
Aller helst skal man unngå tap av natur, men må man likevel bygge, skal utbygger betale for å restaurere eller tilbakeføre natur et annet sted.