Feirer ikke persisk nyttår: – Samvittigheten min lar meg ikke

– Nowruz betyr veldig mye. Det er en høytid jeg alltid har feiret og gledet meg til. Det handler om fornyelse, håp og kjærlighet, sier tobarnsmoren Fereshteh Halimi (41).

Høytiden feires av 300 millioner verden rundt. Persisk nyttår er den største og viktigste høytiden i Iran.

Men årets feiring blir annerledes.

41-åringen fra Drammen har alltid sendt hilsener til familien i Iran, men i år blir det vanskelig.

– Vi vet ikke engang om familien lever eller ikke lever. Så det blir ikke noe musikk og dans. Men tradisjonene skal holdes levende. Håpet skal holdes levende. Og det er det vi skal feire, sier Halimi.

Samles for en minnemarkering

Leder for Iransk kulturhus, Mohammad Mostafaei sier det vil bli en annerledes Nowruz i år.

– Noen feirer, men det er ikke som før. For vår del vil det være en minnemarkering for de som har blitt drept, sier han.

Kulturhuset har denne uken planlagt en minnemarkering på Bekkestua på fredag og lørdag. Disse to arrangementene blir en slags Nowruz-feiring.

Lederen anslår at det vil komme 300 stykker på markeringen.

– I den situasjonen vi står i nå, har vi egentlig ingen motivasjon til å feire. Det vi ønsker er først og fremst å samles og markere solidaritet med dem som har mistet livet og med dem som nå lider i Iran, sier han.

Han tror stressnivået til mange iranere er høyt. Det er ekstra tøft fordi mange vet ikke hvordan det går med venner og familie.

– Mange av oss får ikke kontakt med våre familier i Iran. Vi prøver å lage et fellesskap for de som har det vanskelig. Det påvirker også meg negativt, forteller han.

En verden i krise

Norsk-iranske Diana Adampour (32) bor i Hallingdal og driver en campingplass med mannen. Utenom foreldre og søsken bor hele familien hennes i Iran.

Hun er også en av dem som velger å droppe årets feiring.

– Hvordan kan jeg feire? Jeg har ikke feiret noe i det siste, med tanke på alt som skjer i verden, i Palestina og nå i Iran, sier hun.

Hun forteller at angrepene i Iran skaper en konstant uro. 32-åringen har vært limt til telefonen de siste ukene og fulgt nøye med på hva som skjer.

Adampour synes det er vanskelig å feire, når så mange deler av verden er i krise og krig.

– Men er det ikke nå det er ekstra viktig å finne noen lyspunkt og feire?

– Kanskje du har rett, at man burde samles. Men samvittigheten min lar meg ikke feire og det er med et tungt hjerte jeg avlyser. Å ikke feire id og Nowruz er som å avlyse jula, sier hun til NRK.