Warning: session_start(): open(/home/nortodco/public_html/rss4/src/var/sessions/sess_fb1d28228ea406c47df68bc32801bebb, O_RDWR) failed: No space left on device (28) in /home/nortodco/public_html/rss4/src/bootstrap.php on line 59

Warning: session_start(): Failed to read session data: files (path: /home/nortodco/public_html/rss4/src/var/sessions) in /home/nortodco/public_html/rss4/src/bootstrap.php on line 59
En liten detalj endret alt - NorwayToday

En liten detalj endret alt

1 day ago 8

Tobias Santelmann avslører hvordan han likevel kapret rollen som Harry Hole etter å ha blitt vraket av Jo Nesbø.
Santelmann snakker om ulikhetene mellom seg selv og Harry Hole, samt sin «flaue og nedverdigende» avhengighet.
Harry Hole-serien har global premiere 26. mars på Netflix, og bygger på Nesbøs bok «Marekors».

– Privat er jeg ganske så opptatt av at de jeg er sammen med skal synes det er ok å være med meg. Men Harry Hole bryr seg ikke om det, sier Tobias Santelmann.

Han prøver å forklare hvorfor Jo Nesbø mente han var for sympatisk for rollen.

– Jeg er også en person som har behov for å fylle en stillhet, fordi her skal det være god stemning. Jeg er veldig bevisst på hva jeg kan si og ikke si, eller på hvordan jeg ser på folk – fordi det kan oppleves sånn og sånn.

– Harry er kanskje bevisst de tingene, men jeg tror bare ikke han gidder å bry seg, sier Santelmann.

Det er bare dager igjen til premieren på «Jo Nesbøs Harry Hole» på Netflix. Det er umulig å ikke ha fått med seg opptrappingen til den påkostede storsatsingen med ni episoder basert på Nesbøs bok «Marekors» fra 2003.

Vi møtes tidlig en mandags morgen på ærverdige Theatercaféen, som ikke har noen problemer med å åpne kun for Jo Nesbø og Tobias Santelmann.

Tobias fortsetter å ramse opp alle ulikhetene mellom ham selv og karakteren Harry Hole, og på den måten får vi i alle fall vite noe om den ellers så private skuespilleren.

– Jeg tror ikke Harry er så glad i å pakke med seg telt eller hengekøye og gå ut i skauen, sitte ved et bål eller et vann. Eller dra på hyttetur med kompiser, ta på seg ski og gå ut på Hardangervidda. Det elsker jeg, sier han og gjentar:

– Herregud som jeg elsker det. Jeg gjør det så ofte som mulig. Men Harry Hole er ikke akkurat medlem av Den Norske Turistforening.

– Dessuten har vi helt forskjellig musikksmak også, mumler han og blir avbrutt av litt skeptisk Jo Nesbø:

– Ja, for hva er egentlig din musikksmak?

– Jeg er ikke så hard, rock har aldri vært min greie. Jeg er mer Cornelis Vreeswijk, visesang og singer-songwriter. Det er der jeg føler meg hjemme, forteller Tobias som i rollen som Harry løper rundt med Gluecifer-T-skjorte.

Dessuten: Mens Harry Hole sliter med alkoholproblemer, er Tobias avhengig av det han omtaler som «noe så banalt som snop».

– Jeg er helt ko-ko glad i snop. Det er noe jeg må skru av og på. For hvis den krana først er åpen, er det hver dag, hele tiden.

– Jeg er en sånn voksen fyr som kan sitte på bussen og spise smågodt på vei hjem. Det er flaut og nedverdigende, men jeg gjør det likevel.

Nå bryter Jo Nesbø ut i latter, han kommer ikke helt over det.

– Hahaha. Jeg synes dette er så fantastisk. For som forfatter, og som skuespiller, må du finne noe i karakteren som du kan relatere deg til. Jeg er ikke alkoholiker som Harry, men det handler om å lete etter noe annet du bare MÅ ha, en annen form for avhengighet: Det kan være berømmelse, sex, røyk, eller kanskje noen tvangshandlinger du har, sier han og utbryter:

– Og der har vi det: Der Harry bøtter ned Jim Beam, sitter Tobias med bamsemums.

Smågodt-krana har muligens blitt skrudd igjen i forberedelsene til Harry-rollen: Det er i alle fall en mer innhul utgave av Santelmann vi ser på skjermen.

Men akkurat dette vil han ikke snakke om.

– Jeg er redd for at det blir en sak om sånn og sånn gikk han ned i vekt til rollen, sier han og forklarer:

– Og det fokuset vil jeg ikke ha. Det er rett og slett usunt, og jeg vil ikke være med på det.

– Men det er en del av yrket som profesjonell skuespiller å endre på utseendet sitt; hvordan jobbet du med dette denne gangen?

– Det jeg kan si, er at det hjelper meg å se meg selv i speilet og ikke kjenne meg selv helt igjen. Det var ikke sånn jeg så ut da jeg fikk rollen, men det å få lov til å justere seg, det hjelper meg som skuespiller. Det handler om alt fra hår og skjegg til kropp.

Han forteller at Harrys utseende kom til gjennom mange samtaler med regissør og forfatter.

Jobben som skuespiller handler også om å justere utseendet. Det siste bildet er Tobias som Harry Hole.

– Det er riktig at vi gikk for en mer skral versjon av meg. Det å endre utseende eller snakke en annen dialekt for å gå inn i en annen karakter gir meg mye gratis som skuespiller.

Selv har Tobias sett for seg Kristopher Schau i rollen som Harry, mens Jo Nesbø tidligere drømte om Nick Nolte.

– Tobias var ikke den støgge Harry jeg ville ha, sier Jo Nesbø i dag om det han tenkte etter å ha sett Tobias’ første prøvefilming til rollen.

– Jeg tenkte at han er en jævlig god skuespiller, men for opplagt, for sympatisk og provoserende good looking, starter han – og utløser høye sukk hos Tobias som ikke liker å bli kalt pen, men som innrømmer at han ikke naila den første prøvefilmingen helt.

– Så da var jeg ute. Såpass ute at Øystein Karlsen sa at hvis han var meg, ville han ha takket ja til en annen rolle.

– Hvor skuffa ble du?

– Det er en del av hverdagen som skuespiller å ikke få roller. Norge er også et lite land, og man unner hverandre gode roller. Så jeg tenkte bare:

– Nei vel, da ble det ikke meg.

Men like før påsken 2024 spør regissør Øystein Karlsen, som kjenner Tobias godt etter tre sesonger med «Exit», Jo Nesbø om de ikke skulle se på Tobias en gang til.

De kaller ham inn på en siste test, og nå er det med kostyme, lys, kamera og Agnes Kittelsen som motspiller. Santelmann skjønner at dette er aller siste sjanse.

Det er Jo Nesbø som ser detaljen som skal avgjøre det hele.

Hver gang Tobias Santelmann lukket munnen, spente kjeven seg.

– Og da så jeg Harry! Harry som holder det inne, og ikke slipper ut følelsene sine. Jeg så på kjevemuskulaturen – og fikk noen glimt: Der er han jo!

Nesbø forklarer:

– Harry er så hard fordi han er så soft. Han stenger andre ute, fordi hvis han slipper folk innpå seg, så vet han kommer det til gjøre vondt på et tidspunkt. Harry mistet moren sin da han var liten, og sin første kjæreste som var depressiv og tok livet sitt. Det gjør så jævla vondt for ham.

– Det er riktig at han ikke bryr seg om hva folk synes om ham, men han bryr seg om folk.

Plutselig ble den myke Tobias helt riktig som den harde Harry. Han måtte bare stenge det inne.

– Ja, og være den gode skuespilleren han er, sier Jo.

Jo Nesbø kjører sin helt hardt i boken serien er basert på, «Marekors». Han har tidligere uttalt til VG:

– Det var vondt å skrive denne boken. Faktisk måtte jeg skrive om deler av det fordi Harry lå så langt nede. Jeg måtte få ham opp i knestående, noe annet ville ikke fungert. Det ble for mørkt. I ettertid har jeg jo skjønt noe jeg ikke er klar over når jeg skriver: At jeg skriver om meg selv og om mitt eget liv.

I dag husker han ikke hva dette dreide seg om, men den gangen sa han:

– Jeg hadde kjørt litt hardt i livet. På alle fronter.

– Nei, dette husker jeg ikke, sier han nå.

– Men hvor hardt kjører du Tobias i rollen som Harry?

– Tobias er blitt kjørt hardt. Det er et mørkt og hardt univers, og det Oslo vi ser, speiler Harrys indre liv. Vi har noen drøye scener som vi ikke tok med, der Tobias - eller Harry - ligger og blør på noen aviser. Det var egentlig en jævlig bra og vond scene.

Men Harry Hole-bøkene handler om håp, sier Nesbø.

– Det å få en mann som ligger nede opp i knestående, det gir jo håp. At han hele tiden klarer det, gjør ham til en helt, ikke en antihelt som mange vil ha det til.

Her skyter Tobias inn at de også må ha noe å gå på.

– Jo har jo skrevet flere bøker om Harry der det går røft for seg, så vi må ha en vei å gå. Vi må kunne gå enda lenger, sier Tobias – og antyder dermed at det kan bli flere sesonger av serien.

Selv har han hørt alle bøkene som kommer etter «Marekors» på lydbok – på grunn av dysleksi.

– Lesing er dessverre ikke en koseting for meg, det krever så mye siden jeg har lesevansker. Jeg misunner de som kan sette seg ned i en solvegg og slappe av med en bok. Det er så langt fra mitt forhold til bøker. På grunn av dysleksien blir jeg så sliten i huet av det, sier han og spør Jo:

– Det skjer så myyyyyye greier videre. Hvis vi skal gjøre mer av dette, hvordan fanken skal vi løse det?

– Det skal vi klare, sier Jo rolig og legger til:

– I motsetning til mange andre føljetongserier som nullstiller universet, er det jo med denne serien slik at Harry bærer med seg alle arrene han får, både sjelelig og fysisk.

– For det blir flere sesonger?

– Du kan skrive at hverken Tobias eller Jo utelukker det hvis de blir spurt, gliser Jo Nesbø.

I små glimt på filmsettet har han latt seg selv tenke tilbake på da han skrev «Marekors».

– Jeg ser meg selv sitte på en hybel, høre på «Kind of Blue»-plata og skrive akkurat de setningene som spilles ut – og tenke: Nå skjer alt dette! Men det er en tankegang du må kvitte deg med veldig fort.

– Det er for sjukt, sier Nesbø som ifølge Salomonsson agency har solgt over 60 millioner bøker verden over.

Det Oslo vi ser i Harry Hole-serien er Oslo, men likevel ikke helt. Det er det de kaller Oslo 15 pluss.

Jo Nesbø har til og med realisert Christian Ringnes’ planer om gondol fra byen til Ekebergrestauranten. Mangemillionæren fikk nei av byrådet i Oslo, men nå lever den på skjermen.

– Jeg har orientert Christian Ringnes om det! Her får han gondolbanen sin!

Dessuten: Er det ikke noe annerledes med Munchmuseet - som fikk gjennomgå i Harry Hole-boken «Blodmåne», der Nesbø beskriver det som «en trettenetasjes mentalpasient iført tvangstrøye».

– Jeg syntes det var naturlig å forskjønne Munchmuseet, så vi har kledd det med glass, slik det var på de opprinnelige tegningene. Ikke stabelen av autovern som det ser ut som nå.

Det er ikke helt tilfeldig at vi sitter på nettopp Theatercaféen, men det kunne like gjerne vært Schrøders, Nationaltheatret eller Frognerbadet for bare å nevne noen av de 160 forskjellige stedene serien er spilt inn på i Oslo.

Noe som har ført til mye oppmerksomhet underveis i den 113 dager lange innspillingsperioden.

– Jeg synes det har vært krevende, sier Tobias og forklarer:

– Én ting er å spille alene foran kamera, det er en intim avtale mellom meg og fotografen. Men det å spille full og surre rundt mens du også blir livestreamet av 20 mobiltelefoner, det kjente jeg på. Jeg måtte virkelig jobbe for å lukke det ute.

Men han legger kjapt til:

– Samtidig har det gitt en enorm positiv energi fra publikum underveis.

Før vi møtes har begge to – uavhengig av hverandre – beskrevet Harry med tre ord.

– Selvdestruktiv, samvittighetsfull, ensom, sier Tobias.

– Lukket, kynisk, romantisk, sier Jo og trekker straks paralleller til seg selv.

– Jeg kan være alt det der. Vi har vel beskrevet oss selv med de tre ordene, det kan vi vel bare tilstå, ler Jo.

– Men Jo er veldig mye nærmere Harry enn meg, og det er mange som sier at Harry bare er en versjon av Jo, sier Tobias og blir avbrutt.

– Jada, jada. Men jeg tror ingen av oss har det selvdestruktive i oss. Harry opplever livet som smertefullt, og han leter etter det store, smertefrie ingenting. Det er derfor han drikker og doper seg, sier Jo og fortsetter:

– Men en blanding av kynisk og romantisk, det er jeg definitivt. Og jeg kan også kjenne på en egoisme som du ikke vil skal gå utover andre – og dermed bli en ensom ulv som velger å gå veien litt mer alene enn andre, sier Jo.

– Jeg sa ensom, men på en god måte, og det kan jeg kjenne meg igjen i. Jeg trives i eget selskap, sier Tobias.

Allerede før kinofilmen «Snømannen» hadde premiere i 2017, distanserte Jo Nesbø seg fra prosjektet og sa at «Snømannen» på film ikke er hans historie. Etter at filmen ble totalslaktet, skrev VG at Jo Nesbø ikke lenger sto oppført som produsent.

Denne gangen er han både produsent og showrunner for TV-serien, har selv skrevet manus – og ingen å skylde på:

– Det er blitt en historie som jeg står 100 prosent inne for. Men jeg skal ikke ljuge, jeg håper inderlig at det skal gå bra. Hvis det går til helvete denne gangen, er jeg så til de grader medskyldig, sier han til VG.