Ferien får oss til å handle, kaste og reise mer. Det går ut over miljøet, ifølge forskere

2 days ago 2

Ferie forbinder vi gjerne med avslapning og frihet.

Men hva skjer med miljøvanene våre når rutiner og hverdag forsvinner?

Forskere peker på at pausen fra det vante kan gjøre oss mindre villige til å ta gode miljøvalg.

Ferievaner formes både av tidligere erfaringer og hva andre gjør ifølge forsker.

Rutiner preger miljøvanene våre

Christian A. Klöckner, professor i sosialpsykologi og kvantitative metoder ved NTNU, forklarer at atferden vår ofte endres når vi drar på ferie.

Grunnen er at vanene våre vanligvis er knyttet til en stabil hverdagssituasjon.

– Når vi drar på ferie, så faller den konteksten bort som trigger vanene våre. Det kan være gode vaner, men også dårlige vaner.

På ferie må vi ofte tenke mer gjennom valgene våre, fordi vi ikke har samme rutiner som ellers, ifølge Klöckner.

– Samtidig ønsker vi å slappe av og unne oss noe, som betyr at vi ofte ikke ønsker å gjøre en ekstrainnsats for miljøet.

Han viser til et fenomen i miljøpsykologien kalt «moral licensing». Det beskriver hvordan vi gir oss selv grønt lys til mindre miljøvennlige valg etter å ha gjort noe vi oppfatter som bra.

– Når jeg sykler hele året rundt, så føler jeg at jeg kan tillate meg den flyturen, for eksempel.

Professor i sosialpsykologi ved NTNU, Christian A. Klöckner, beskriver et paradoks der vi kompenserer for miljøinnsats i hverdagen med mer utslipp i ferien.

Sosiale normer påvirker ferieatferd

Ifølge Klöckner er det ikke bare egne vaner som former ferieatferden, men også hva andre rundt oss gjør.

– Ser vi mange andre som booker en sydentur når regnværet er som verst i Trøndelag, så skaper det en forventning om at det er det normale å gjøre.

Tidligere erfaringer spiller også inn. Har vi pleid å reise med fly til Syden, er det ofte det alternativet vi først tenker på når vi planlegger ny ferie.

Samtidig tror Klöckner at ferievalg i større grad enn hverdagsvalg skjer mer bevisst fordi situasjonen er ny og annerledes.

– Verdier, holdninger og selvbildet spiller en rolle også. Om du er veldig miljøbevisst og ønsker å bli sett på som en miljøopptatt person, så er det mer sannsynlig at du velger andre alternativer.

Når det gjelder endringer i ferievanene våre, ser likevel Klöckner få tegn til grønnere praksis.

– Vi så noen endringer under og etter pandemien, hvor reisemål i Norge ble oppdaget og det normale ble å reise i Norge. Men etterpå ble det nesten en kompensering for det med enda flere flyreiser utenlands.

Ifølge bærekraftsforsker Ingun Grimstad Klepp er shopping ofte en integrert del av byferier, og mange ender opp med å kjøpe ting de ikke har behov for.

Forbruk og ferie – henger det sammen?

Professor Ingun Grimstad Klepp ved OsloMet forsker på klær, forbruk og bærekraft. Hun peker på at vi i Norge står i et særlig dilemma.

– Vi har høy miljøbelastning per innbygger og svak miljøpolitikk for forbruksvarer. Samtidig bruker vi mye i naturen og driver med mye friluftsliv, sier Klepp.

– Når vi ser på de store tallene, er det likevel tydelig at dette ikke gjør at vi tar bedre vare på natur, men bidrar både til mer transport og innkjøp av mye utstyr.

Hun mener det er relevant å stille spørsmål ved hvordan fritid og ferie påvirker miljøvanene våre.

– Er fritid en anledning til å gjøre ting annerledes, eller tar vi fri fra moralen? Det kommer an på hva vi snakker om og hvordan vi tenker rundt det.

Klepp sier det er vanskelig å ha full oversikt over hva som skjer med innkjøp i ferier, men nevner at enkelte ferieformer, som byferier, ofte inneholder shopping som en del av opplevelsen.

– Vi handler ikke nødvendigvis fordi vi trenger noe.

Hun trekker også frem at netthandel og innkjøp fra utlandet bidrar til at det blir vanskeligere å få oversikt over eget forbruk.

Klær og ting som kjøpes på reise, er ikke alltid like nyttige når vi kommer hjem, forteller Klepp.

Ferie og shopping henger tett sammen for mange.

Kaster mer mat i ferien

Mat er en viktig del av ferien, men i ferien øker også risikoen for matsvinn, ifølge Anne Marie Schrøder i Matvett.

– Vi spiser mer mat, fordi vi endrer rutiner og lager måltider med andre typer ingredienser enn i hverdagen. Vi har oftere gjester og kjøper mer av gangen for å unngå hyppige turer til butikken, sier hun.

– Det kan føre til at det blir vanskelig å oppbevare maten riktig, både på grunn av varmen og fordi vi som regel har mindre lagringsplass på hytta, i telt eller båt.

Årsakene til matsvinn handler ifølge Schrøder ofte om mangel på oversikt, planlegging og kunnskap. Mange kaster fortsatt mat som kunne vært spist.

– «Glemt i skapet» er den viktigste årsaken til at vi kaster mat enten bevisst eller ubevisst. Det er også fremdeles en del som ikke spiser mat som har gått ut på best før-dato selv om denne ofte er god etter.

En rapport tilsendt fra Matprat viser at 27 prosent oppgir ferieavvikling som en situasjon hvor de kaster mest mat. Kvinner og eldre rapporterer høyere tall, og det er middagsrester og grønnsaker som oftest går i søpla.

Nordmenn oppgir at de er dårligere til å kildesortere i ferien.

Slurver vi mer med kildesortering?

Det er ikke bare matsvinn som endres i ferien.

En undersøkelse gjennomført av Kantar for Grønt Punkt Norge i 2024, viser at mange nordmenn slurver med kildesorteringen når de er på ferie.

Hele 48 prosent oppgir at de sorterer dårligere enn hjemme, og 16 prosent sier de er mye dårligere.

– Disse tallene liker vi ikke. Selv om halvparten beholder de gode vanene i ferien, er det trist å høre at så mange får dårligere vaner. Konsekvensen er at mye helt gjenvinnbar emballasje ikke kan bli til noe nytt, sier kommunikasjonssjef Kari Lill Ljøstad i Grønt Punkt Norge.

Seniorforsker Julien Lebel sier flere nordmenn er blitt opptatt av miljøet i ferien, men at kostnader og tilgjengelighet gjør det mer utfordrende å feriere bærekraftig.

– Vanskelig å velge bærekraftig reise

Julien Lebel, seniorforsker ved Nordlandsforskning, sier at flere nordmenn har blitt mer opptatt av miljøhensyn i ferien.

Likevel er det sjelden dette avgjør valget av reisemål og transportmiddel.

– Det er tydelig at mange nordmenn fortsatt synes det er vanskelig å velge de mest bærekraftige transportløsningene.

Han viser til at pris, reisetid og komfort ofte veier tyngre enn miljø, og at alternativer som tog eller buss kan oppleves som dyre, kompliserte eller lite tilgjengelige.

– Det finnes mye fokus på reisetid, og strategiene har ofte prioritert å redusere denne. Det gjør at mange vurderer den korteste ruten som den beste.

Når ferien planlegges, blir reisen gjerne sett på som noe som skal gå raskt og enkelt – ikke som en del av opplevelsen, ifølge Lebel.

I Lofoten, for eksempel, peker han på at det finnes få bussruter mellom naturområdene, og mange velger derfor å leie bil.

– Det bidrar til økt press på infrastruktur og miljø, noe som ikke er bærekraftig.

Ifølge Lebel finnes det vilje til å reise mer miljøvennlig, men tilbudet må forbedres.

– Det er behov for et mer integrert transportsystem, i stedet for å lage separate tiltak for hvert transportmiddel.