Fikk ramsalt Northug-kritikk – Iversen skylder på Sundby og Klæbo

– Han hadde ikke med Kvikk Lunsj på treningstur, han. Han hadde en pisk i baklomma, og kalte meg bare for ankeret. For jeg lå bakpå der og prøvde å holde farta nede, men det var ikke mye rom for det.

Slik begynner Emil Iversen når han skal beskrive hvordan Martin Johnsrud Sundbys hardkjør gjorde at høydetrening ikke fungerte for ham tidlig i karrieren.

Iversen ga i flere år opp høydetrening, men i vinter har det vært en stor suksessfaktor for veteranen, i sesongen hvor han tok bronse på femmila i OL og var med på laget som tok stafettgull i samme mesterskap.

120 døgn hadde han i høyden i månedene inn mot OL, de fleste sammen med OL-kongen Johannes Høsflot Klæbo.

– Sterkt at jeg ikke døde

Det var i sterk kontrast til årene før.

I den anledning OL-bronsen konfronterte NRK ham med et utspill fra Petter Northug halvannet år i forveien.

En nådeløs Northug sa sommeren 2024 at Iversen bare hadde hatt én god sesong i sin karriere, 2016-sesongen.

– Ellers har han vært en «average Joe», sa Northug til NRK.

– Hvis du ikke har gjort høydetrening riktig, og strukturert det inn i treningsplanen,
så har du ikke tatt ut potensialet ditt som skiløper, det er hundre prosent sikkert. Jeg tror Emil ville hatt god effekt av å være i høyden hvis han hadde gjort ting riktig, sa Northug.

Med fasit i hånd etter vinterens sesong, ser det ut til at Northug hadde et poeng. NRK spurte Iversen om Northugs kritikk etter OL-bronsen.

– Jeg vil ikke si at jeg ikke har tatt høydetreningen seriøst, men jeg har trent med landslaget, sa Iversen på pressekonferansen etter OL-femmila, og fortsatte:

– Dessverre for meg så hadde vi denne fyren som het Martin Johnsrud Sundby, som leder på laget de årene. Bare det at jeg ikke døde under de treningene, er sterkt. Den treningen passet ikke meg. Det var for mye, for hardt og for mye oppoverbakker.

– Ekstrem standard

Årsaken til at Emil Iversen på et tidspunkt ga opp høydetrening for snart ti år siden, er det som trenger en dypere forklaring, og hvor NRK tok opp tråden igjen et par uker etter OL.

– Vi var sju-åtte mann på landslaget i den tida, og det var veldig forskjellige mennesker. Jeg tror rett og slett det ble for lite tilpassa meg selv, sier Iversen om perioden rundt 2016/17.

– At Sundby kalte deg ankeret, opplevde du det som mobbing?

– Nei, det var på ingen måte mobbing. Det var sagt med glimt i øyet og noe jeg syntes var veldig artig. men jeg følte på presset, sier Iversen.

Som har mer på hjertet:

– Martin satte jo en ekstrem standard for å trene hardt og mye. Vi skal være glad for det, for han har vært med og hevet hele sulamitten ganske vesentlig. Men det ble i grenseland for min del i høyden.

Vil ikke kommentere

Martin Johnsrud Sundby er forelagt Emil Iversens uttalelser. Sundby opplyser til NRK at han ikke ønsker å gi kommentarer i saken.

NRK har også vært i kontakt med daværende landslagstrener Tor-Arne Hetland, som svarer følgende:

«Det har vært flott å se Emil sin endring og løft i resultater i årets sesong, det å bli nevnt i Emil sin historie er en ære. Jeg har ingen behov for å kommentere på Emil sin opplevelse av gamle dager, det vil ikke endre så mye, så bedre å leve videre på mystikken og vente på neste kapittel.»

– Spist, spytta ut og hengt til tørk

Tidligere lagkamerater kommenterer imidlertid gjerne.

– Det er ingen tvil om at i en treningsgruppe, er det ikke tilfeldig at det er den beste som blir bedre og at de nest beste svinger mer. For det blir ofte på premissene til den beste, sier Pål Golberg, som nå er NRKs langrennsekspert.

– Var du ikke veldig godt trent, ble du spist, spytta ut og hengt til tørk. Klarte du å takle det, var det en vanvittig effekt, sier Didrik Tønseth.

Tønseth tålte kjøret og opplevde en positiv effekt.

– Emil var ikke akkurat en kapasitetsløper den gangen, så det er ikke rart det ble brutalt, sier han, og påpeker også at man nå har mye bedre verktøy for å justere intensitet.

Spikeren i kista: Klæbo

Iversen forteller at han husker godt hva som ble spikeren i kista for hans satsing på høydetrening.

Spikeren har nemlig et navn. Og det er ikke Martin Johnsrud Sundby, men Johannes Høsflot Klæbo.

I verdenscupåpningen i Ruka i 2017 var Klæbo helt suveren, og vant alle etapper på vei mot sammenlagtseier i en minitour.

– Johannes hadde aldri vært i høyden noen gang. Han fløy i bakkene, og jeg følte at alle vi andre manglet det lille overskuddet, sier Iversen, og forteller videre om en samtale med Sundby på vei hjem fra Ruka:

– Nå er det slutt. Det var spesielt meg og Martin som tok den beslutninga sammen, husker jeg, sier han.

Rennene i Ruka ble en vekker, og da Klæbo også vant 30 kilometer fellesstart med skibytte helgen etter, ble høydesatsinga til elitelandslaget lagt død - riktignok med stor suksess i OL i Pyeongchang i 2018.

Fra null til fullt høyderegime

Det ingen visste, var at Klæbo sammen med morfar Kåre allerede hadde en langsiktig plan om å begynne med høydetrening.

Klæbo har flere ganger uttrykt at han ikke er i tvil om at det ekstra elementet i treningen har gjort ham i stand til først å ta seks av seks mulige gull i VM på hjemmebane, og så seks av seks mulige gull i årets OL.

Den høydetreningen har Iversen fått være en del av det siste halvåret, og kan fortelle om stor forskjell.

Nå er nemlig intensiteten vesentlig lavere.

– Vi har det bare gøy. Vi trener lett, men mye – og lar høyden gjøre jobben, sier han.

– Jeg vil ikke si at jeg ikke gjorde det seriøst før, men jeg gjorde det feil. Men jeg visste ikke bedre på den tiden. Jeg var på laget, så jeg måtte bare gjøre det jeg ble fortalt. Jeg skulle gjort det annerledes, men nå vet vi bedre, fastslår Iversen.