Flertall for samtykkelov: – En enorm seier

– Det er en enorm seier.

Det sier Sol Stenslie i Samtykkealliansen, som feirer at loven snart er på plass.

– Nå vil vi endelig sørge for at alle former for voldtekt i Norge er anerkjent som voldtekt ifølge Norsk lov, og kan straffes deretter.

– Det vil ha enormt mye å si for alle som har blitt voldtatt og kan komme til å bli voldtatt i fremtiden. For da har vi en lov som gir de vern. Og det er kjempeviktig, sier Sol Stenslie.

Samtykkealliansen har gjennom flere år kjempet for en lov som tydeliggjør hva en voldtekt er, og som plasserer ansvaret for overgrepet hos overgriper.

Allerede i Hurdalsplattformen i 2021 sa regjeringen at de ville utrede en samtykkelov. Siden da har temaet vekket stort engasjement.

Bare ja betyr ja

Det var under Arbeiderpartiets landsmøte i begynnelsen av april i år at regjeringen kunngjorde at de vil fremme et forslag til en ny samtykkelov.

– Bare ja betyr ja, sa justisminister Astri-Aas Hansen (Ap) i sin tale under landsmøtet.

Seksuell omgang skal være basert på frivillighet.

Det er grunntanken bak samtykkeloven som Stortinget behandlet denne uka. Fredag stemte et bredt flertall gjennom samtykkelovens første behandling på tinget.

Før loven er endelig vedtatt må den opp til en andre gangs behandling, trolig skjer det til uka.

Dagens vedtak gleder samtykkealliansen som feiret loven med appeller, kaker og bobler.

– Dette er jo en av veldig mange saker som måtte på plass for å bekjempe voldtekt, som det samfunnsproblemet det er, sier Sol Stenslie i Samtykkealliansen.

Hun mener den nye loven vil kunne bedre rettsvernet til voldtektsutsatte.

– Vi må ha en lov som verner alle, og som dekker alle typer for voldtekt. Vi vet jo at voldtektstallene i Norge er skyhøye, så dette er et enormt samfunnsproblem som vi må fortsette å jobbe for å bekjempe, sier Sol Stenslie

Dette betyr samtykkeloven

– Alle i Norge skal føle seg trygge. Og vi ser at når det gjelder seksualisert vold, så er det veldig viktig at vi sikrer en bedre rettstilstand her i Norge.

Det sa justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) da hun kunngjorde at en ny samtykkelov var underveis.

En samtykkelov innebærer at begge parter må gi et tydelig samtykke før de har sex.

Den som har seksuell omgang med noen som verken i ord eller handling har samtykket til det, kan straffes med fengsel inntil 6 år, står det i lovforslaget.

Å bestemme over sin egen kropp og seksualitet er en menneskerett, men dagens straffelov gjenspeiler ikke dette, mener Samtykkealliansen.

Samtykkeloven får også kritikk

En av kritikerne er Advokat Mette Yvonne Larsen. Hun mener det ikke er behov for en samtykkelov.

– Det betyr jo at det vil være straffbart om noen prøve seg på noe som helst, enten i ekteskap eller i andre forhold der man ikke har spurt om ja først, har Larsen tidligere ytret til NRK.

Hun stiller seg undrende til hvordan man skal klare å retteføre en ny samtykkelov.

Larsen tror bevissituasjonen blir vanskeligere, og at det vil bli flere tiltaler og frifinnelser.

Advokaten er derimot positiv til det at regjeringen går inn for å fjerne minstestraffen.

Ifølge advokaten er voldtektssakene svært individuelle, og inkluderer ofte unge mennesker under 18 år. Hun mener hver sak må vurderes for seg, og mener derfor det er bra å fjerne minstestraffen slik at en får mulighet til å gjøre den individuelle vurderingen.

Skuffet over foreldelsesfrist

Den nye samtykkeloven kommer med endringer som Samtykkealliansen mener har gått under radaren for mange.

– Det vi er veldig skeptiske til er at Arbeiderpartiet og Høyre har ønsket å gjeninnføre foreldelsesfrist for voldtekt. Det har vi ikke hatt på 10 år, sier Sol Stenslie.

«På bakgrunn av utvidelsene av voldtektsbestemmelsen foreslås det at unntaket fra foreldelse begrenses til å gjelde grove voldtekter etter straffeloven § 293. Straffansvaret for fullbyrdede overtredelser av § 291 nytt andre ledd skal imidlertid ikke foreldes dersom fornærmede var under 18 år på gjerningstidspunktet.»

Samtykkealliansen mener dagen vedtak svekker loven betraktelig.

– Dette er vi veldig skuffet over, sier Stenslie fredag ettermiddag,

– Vi vet jo at det kan ta veldig mange år fra man blir voldtatt til man faktisk orker å gå til en anmeldelse, sier Sol Stenslie.

Hun får støtte fra FrPs stortingspolitiker Helge André Njåstad. Fra talerstolen i stortingssalen ytret han bekymring for konsekvensen av å endre unntaket fra foreldelse.

– Det er mange som opplever at noe skjedde med de, som de på det tidspunktet av ulike grunner ikke har fått bearbeidet eller tør å ta opp.

– At det skal være en foreldelse på 10 år er for kort. Det er gode grunner til at det kan gå mer enn ti år før de velger å anmelde, før de velger å be om rettferdighet for det de har opplevd, sa Njåstad under debatten i Stortinget.