Fødsel er ikke en vanlig tirsdag

Da jeg fikk barn, gikk jeg for den norske barselmodellen. Jeg skulle klare alt uten hjelp og uten klaging. Det angrer jeg på i dag.

For er det én ting mange andre kulturer er bedre på enn oss, er det barselomsorgen.

Det dør riktig nok flere mødre og barn i fødsel i fattige land – men overlever de selve fødselen, er barseltiden gjerne som en liten ferie å regne.

Fordi slekt og venner stiller opp og tar vare på dem.

Det er ikke helt ulikt hvordan det var for norske kvinner tidligere. På 50-tallet lå nybakte mødre 7–10 dager på sykehuset.

Den nyfødte ble tatt hånd om av en barnepleier; mor fikk sove.

Nå sendes hun hjem etter 2,6 dager i snitt.

Og de få dagene hun får på sykehuset er for mange kvinner preget av mangel på oppfølging og mangel på omsorg, viser undersøkelser.

Foto: Shazia Majid

Hjemme i kommunene er det varierende tilbud om hjemmebesøk av jordmor og hjelp med amming.

Da er det ikke rart at mange nybakte mødre føler seg sviktet av helsevesenet.

Overlatt til seg selv.

Ikke bare etter fødsel, men også under fødsel.

VG har avslørt at det i årene 2023 og 2024 ble rapportert inn tusenvis av avvik, altså skader på kvinner og barn ved norske fødeenheter.

Svikt og feil som begås i helsevesenet er helseminister Jan Christian Vestres ansvar.

Fødsler må finansieres bedre, kvinnehelse må prioriteres hardere og lønns- og arbeidsvilkår for helsearbeidere må tas under lupen.

Men som samfunn er det på tide å innse følgende:

Enkelte deler av helsevesenet knaker i sammenføyningene.

Foto: Shazia Majid

Det mangler penger. Enda verre: Det mangler folk; det mangler jordmødre. Og det blir ikke lettere i årene som kommer.

1950-tallets barselomsorg kommer ikke tilbake.

Det betyr ikke at fødende og nybakte mødre trenger mindre omsorg; det betyr at ansvaret må deles på flere.

Barnefaren har rett til to uker ulønnet permisjon, så må han tilbake på jobb.

Det trengs en større flokk.

Vi må gå tilbake i egen historie, eller se til andre kulturer.

Hvor ingen nybakt mor er overlatt til seg selv.

Hun er tatt hånd om.

Av et utvidet støtteapparat – søstre, mødre, venninner og naboer.

Slik jeg har sett i land som Pakistan. De tar seg av den nyfødte; de tar seg av matlagingen, stell og husarbeid. Ikke bare det, de brygger styrkende brygg og gir den nybakte moren lindrende massasje, gjerne seks uker i strekk.

I Norge kan vi gjøre det enda bedre.

Her kan også brødre, fedre og kompiser stille opp og avlaste.

Å gi norske kvinner en verdig barseltid er ikke sykeliggjøring av fødsel og barsel.

Det er å gi kvinner en ekte mulighet til å komme til hektene.

Det trenger de.

Det er det jeg trengte den gang jeg fikk barn, men som jeg sa nei til, fordi jeg skulle leve opp til dette særnorske idealet om at fødsel er som en vanlig tirsdag.

Som å snuble litt, rette seg opp og løpe videre.

Slik er det for noen.

Mens andre er mørbanket både fysisk og mentalt.

Én av åtte norske kvinner får fødselsdepresjon i etterkant av en fødsel. Det er den vanligste, og en av de mest alvorlige, skadene en kvinne kan få etter en fødsel.

Dårlig behandling under fødsel og barsel øker risikoen for fødselsdepresjon, viser forskning.

Derfor er flokken så viktig.

Foto: Shazia Majid

I Norge stiller vi gjerne opp før fødselen, pynter til fest, med babyshower, ballonger, gaver og oppmerksomhet.

Men det er etterpå at hun trenger oss.

Fødsel kan være brutal. Men det trenger ikke tiden etterpå å være. Flokken kan spille en avgjørende rolle i tilhelingen.

Men vi har outsourcet barselperioden til staten. Alt er statens ansvar, og etter det kvinnens.

Det er her jeg mener vi nordmenn har gått for langt i vår iver etter å tenke på fødsel som hverdagslig.

Når noe så omveltende blir ansett som noe enkelt, ja, nesten neglisjerbart – kommer også kravene.

Krav om lykke.

Krav om å ha amming, babystell, husstell og kroppsstell under kontroll. Alt skal være uanstrengt og Instagram-vennlig.

Da blir det skamfullt å be om hjelp, ikke fra staten, men fra sine egne. Fordi det viser at man ikke får til det som alle andre kvinner ser ut til å få til.

Men den knirkefrie barselperioden er som regel en illusjon.

Det er kvinner selv som kan bryte den illusjonen.

Det er viktig å be familie og venner om hjelp og ta imot den.

Det trengs en kulturendring. Det er krevende, men det er både nødvendig og ikke minst verdt det.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.