Forsker avliver myte om drapsmenns intelligens

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Politihøgskolen - les mer.

Hvem er det egentlig som blir drapsmenn?

– Forskning viser at innsatte i fengsel har lavere IQ enn resten av befolkningen. De som begår drap, skårer enda lavere enn medfangene sine, forteller forsker Carlota Urruela ved Politihøgskolen. (Foto: Colourbox)

Krimfortellinger, enten de bygger på virkelige hendelser eller ren fantasi, dominerer TV-serier, podkaster og bokhyller. I sentrum står ofte den geniale morderen som klarer å lure både ofre, etterforskere og journalister. 

Absolutt spennende, men langt fra virkeligheten, ifølge forsker Carlota Urruela ved Politihøgskolen.

Ny studie avliver myter

I en ny studie har Urruela og kolleger undersøkt psykologiske trekk hos 105 drapsdømte personer i spanske fengsler. 

Målet var å finne ut hvilke faktorer som skiller impulsive drap fra planlagte. Resultatene peker på tre sentrale trekk: Fiendtlighet, nevrotisisme og selvkontroll.

Forskeren avliver myten om den superintelligente morderen. 

– Forskning viser at innsatte i fengsel har lavere IQ enn resten av befolkningen. De som begår drap, skårer enda lavere enn medfangene sine, forteller hun.

– Blant dem jeg studerte, var nesten ingen av de overlagte drapene nøye eller godt planlagt. Dette er ikke personer som kan lage en master plan slik du ser på film. Når de likevel gjennomfører drapene, handler det mer om besluttsomhet enn intelligens.

Selvkontroll er en nøkkelfaktor

– Da vi studerte sammenhengen mellom psykologiske trekk og fremgangsmåte, så vi at fiendtlighet og introversjon er sterkt knyttet til planlagte drap, sier Urruela.

Introversjon er et begrep i dagligtalen som brukes for å beskrive mennesker som har en tydelig innadvendt personlighet. 

Impulsive drap, på sin side, har en sterk sammenheng med lav selvkontroll, utdyper Urruela.

– Satt på spissen har du to personligheter: Den mer rolige, men antisosiale personen som klarer å kontrollere sine aggressive impulser – og den som ikke gjør det, og som eksploderer, forklarer Urruela.

Hun understreker at selvkontroll er en nøkkelfaktor.

Ingen sammenheng mellom selvkontroll og intelligens

– Personer med høye nivåer av fiendtlighet eller nevrotisisme, men samtidig lave nivåer av selvkontroll, har større sannsynlighet for å begå impulsive drap, sier forskeren.

Men når det gjelder høy fiendtlighet og grad av selvkontroll, ser forskerne det motsatte: Høy selvkontroll fungerer som en buffer.

Men bare fordi et drap er overlagt, betyr det ikke nødvendigvis at det er godt planlagt. Urruela ble overrasket over å ikke finne noen sammenheng mellom selvkontroll og intelligens i denne gruppen. 

– I resten av befolkningen ser vi ofte at god impulskontroll henger sammen med høyere IQ. Slik er det ikke her, sier hun.

En gruppe det er vanskelig å forske på

Forskeren håper funnene kan være nyttige i både risikoanalyser og behandling. 

– Å vite at kombinasjonen av høy fiendtlighet, nevrotisisme og lav selvkontroll øker risikoen for drap, eller at drapsmenn ofte har svakere kognitive evner, kan være verdifullt for dem som jobber i kriminalomsorgen, sier hun.

Gruppen Urruela har forsket på, er vanskelig å nå. Hun forteller at hun har brukt flere år på å navigere spansk byråkrati, sikkerhetsrutiner og etiske hensyn for å få tilgang. 

Deretter gjaldt det å finne innsatte som ønsket å stille til intervju, pakke med seg skjemaer, penn og papir, sette seg i bilen, og kjøre ut til der de var. Urruela fikk ikke ha med hverken mobil eller PC inn til dem hun skulle snakke med, og måtte derfor gjøre det «old school».

Ikke skummelt å være alene med dem

– Jeg har brukt helt utrolig lang tid på å behandle alle håndskrevne notater. All logistikken har vært det mest krevende, forteller Urruela.

Hun syntes ikke det var skummelt å være alene i et rom med dømte drapsmenn i det hele tatt.

– Jeg tok på den akademiske hatten og var ikke der for å vurdere eller dømme dem. De aller fleste var veldig høflige og hyggelige, sier Urruela.

Forskeren mener at dette nok også kan skyldes at alle hun intervjuet, var der frivillig.

– Spesielt kvinnene var opptatte av at det at de snakket med meg, kanskje kunne hjelpe andre. For det meste var det veldig behagelige samtaler, men det hendte at jeg tenkte oi! og måtte jobbe litt med å beholde pokerfjeset, sier forskeren.

Aldri bare én forklaring 

– Dette er mennesker du vanligvis bare leser om. Det er sjelden du får møte dem og høre deres historie. Det er en gruppe det virkelig er verdt å møte med et åpent sinn, og der du som forsker må være villig til å godta at det ikke finnes ett klart svar, sier Urruela.

For selv om visse personlighetstrekk går igjen, understreker Urruela at det ikke finnes én forklaring på hvorfor noen begår drap. 

Det er mye som spiller inn, forklarer hun. Noen har begått én alvorlig feil én gang, mens andre har drept en voldelig partner, vært en del av et kriminelt nettverk, eller vært i konflikt over veldig lang tid. 

– Mange av dem har dramatiske livshistorier, og mange har problemer med rus. Selv om jeg ikke kan unnskylde det de har gjort, er det noen ganger mulig å forstå hvordan de havnet der, sier Urruela.

Referanse:

Carlota Urruela mfl.: Which Psychological Factors Distinguish Impulsive and Premeditated Homicide? Evidence Obtained from an Integrative Framework. Journal of Forensic Psychology Research and Practice, 2025. DOI: 10.1080/24732850.2025.2553659