Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Polarinstitutt - les mer.
Han fant papirbilder fra Dronning Maud Land, gamle feltrapporter i håndskrift og håndtegnede kart. Det ble starten på et nytt digitalt arkiv.
Geolog Øyvind Sunde på feltarbeid i fjellheimen i nærheten den norske forskningsstasjonen Troll i Dronning Maud Land. (Foto: Trine Lise Sviggum Helgerud / Norsk Polarinstitutt)
Antarktis er dekket av is, men flere steder stikker det opp store fjellkjeder fra iskappen.
Fjellene kalles nunataker. De er helt fri for vegetasjon, blankpolerte og fullstendig blottlagt.
Disse fjellene er et eldorado for geologer som vil dykke ned i ulike geologiske tidsperioder.

Den flate toppen av Jutulhogget og Stabben er rester av en gammel landoverflate som eksisterte før Antarktis ble nediset. Den steile veggen til Jutulhogget er 900 meter høy. (Foto: Synnøve Elvevold / Norsk Polarinstitutt)
Geolog Øyvind Sunde startet ved Norsk Polarinstitutt i 2021. Der kom han over gamle permer med feltrapporter.
Materialet var fra tidligere tiders geologiske ekspedisjoner til det norske kravområdet Dronning Maud land i Antarktis.
Detektivarbeidet startet
Rapportene var fulle med feltdata og observasjonspunkter. De ga detaljerte beskrivelser av innsamlet prøvemateriale fra det mektige fjellområdet Fimbulheimen.
Alt var skrevet med skrivemaskin eller med håndskrift, med håndtegnede kart og innlimte feltbilder.
Slike feltdata er spesielt verdifulle for den pågående forskningen i fjellene i Dronning Maud Land.

Datautvikler David Studer (t.v.), geolog Øyvind Sunde og datautvikler Siri Uldal viser frem noe av det gamle geologiske materialet som nå er i et nytt digitalt arkiv. (Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt)
Sunde scannet feltrapportene til maskinlesbare digitale dokumenter. Dataeksperter ved Norsk Polarinstitutt samlet så alle rapportene i et nytt digitalt arkiv.
Arkivet har fått navnet Database Geological Expeditions Antarctica.
– Sammenstillingen er helt nødvendig for å utnytte det fulle potensialet til den geologiske samlingen som inkluderer steinprøver fra svært utilgjengelige områder i Dronning Maud Land, forklarer forskeren.

Øyvind Sunde med en steinprøve på vei opp mot fjellet Stabben i Jutulsessen, i nærheten av Troll forskningsstasjon i Dronning Maud Land. (Foto: Trine Lise Sviggum Helgerud / Norsk Polarinstitutt)
Verdifullt
Det nye arkivet gir en fullstendig oversikt over alle feltdata fra polarinstituttets geologiske ekspedisjoner i Dronning Maud Land siden slutten av sekstitallet og frem til i dag.
De eldste feltrapportene stammer fra Den norske antarktisekspedisjonen (NARE) i 1968-69. Den var ledet av polarinstituttet sin daværende geolog Thore Winsnes.

Fra arkivmaterialet. (Norsk Polarinstitutt)
Denne ekspedisjonen kartla og undersøkte Vestfjella i Dronning Maud Land.
Siden den gang har geologer systematisk kartlagt og gjort feltundersøkelser ved H.U. Sverdrupfjella og Fimbulheimen i dette området av Antarktis.

Geolog Thore Winsnes fra Norsk Polarinstitutt ledet Den norske antarktisekspedisjonen (NARE) i 1968-69. (Foto: Kåre M. Bratlien / Norsk Polarinstitutt)
Til ukjente steder
Flere av disse ekspedisjonene var de første til å undersøke helt ukjente områder, som ikke er studert siden.
Digitaliseringen av materialet har foregått over tid. Dette er et biprodukt fra den pågående forskningen i Dronning Maud Land.
– En del av materialet gir viktig, supplerende informasjon til områder i Fimbulheimen som vi aktivt forsker på i dag. Det har også vært mindre arbeid som vi har fått hjelp til fra studenter som har vært i praksis hos oss, forteller Sunde.

Fra arkivmaterialet. (Norsk Polarinstitutt)
– En viktig brikke
Fremtidig geologisk feltdata skal også registreres i det digitale arkivet. En fordel er at forskerne kan referere til kildemateriale med en permanent digital lenke, en såkalt DOI, i vitenskapelige publikasjoner.
Det aller meste av geologien i dette enorme geografiske området vet forskerne ingenting om.
– Det digitale arkivet er en ny bit av puslespillet om Antarktis, sier datautvikler Siri Uldal.
Hun forteller at arkivet inneholder detaljerte tematiske kart. Disse er basert på den geologiske forskningen som publiseres om Antarktis.
Øyvind Sunde mener at kunnskap om berggrunnen i Dronning Maud Land også er viktig for å forstå dynamikken mellom land, is, snø og vann omkring Antarktis.

Blokker av gneis like ovenfor Trollhaugen, Jutulsessen, kan minne om skulpturer. (Foto: Synnøve Elvevold / Norsk Polarinstitutt)
Geologien i Dronning Maud Land, Antarktis
- Dronning Maud Land er området mellom 20° vestlig til 45° østlig lengde som utgjør Norges territoriale krav i Antarktis.
- Området utgjør nærmere 1/6 av det antarktiske kontinentet.
- En rekke nunataker og fjellmassiver ligger mellom 100–200 kilometer fra iskanten og strekker seg parallelt med kysten.
- Norsk Polarinstitutt har nasjonalt ansvar for kartlegging av det norske kravområdet i Antarktis, som inkluderer geologisk kartlegging og forskning.
- Les mer på temasidene til Norsk Polarinstitutt.
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Fra arkivmaterialet. (Norsk Polarinstitutt)