Forskningen om fett kan være mer usikker enn mange tror

I kostråd, lærebøker og offentlig helsekommunikasjon fremstilles det ofte som godt dokumentert at mettet fett øker risikoen for hjerte og karsykdom. Kan det være at kunnskapen er mer usikker enn mange er klar over, spør fastlege Nina Smørsgård. (Foto: Privat)

DEBATT: Hvis man skal gi råd om at millioner av mennesker bør redusere eller unngå en viktig bestanddel i naturlige matvarer som vi har spist i hundretusener av år, bør dokumentasjonen være ekstraordinært solid. 

Som lege ønsker jeg å gi pasientene mine råd basert på best mulig kunnskap. Men nettopp derfor er det viktig å gjennomgå hvor sikker denne kunnskapen faktisk er.

Når det gjelder mettet fett, formidles forskningen ofte som om saken allerede er avgjort. I kostråd, lærebøker og offentlig helsekommunikasjon fremstilles det ofte som godt dokumentert at mettet fett øker risikoen for hjerte og karsykdom.

Samtidig finnes det forskere, både i Norge og internasjonalt, som mener evidensgrunnlaget er svakere enn det ofte fremstilles. Så kan det være at kunnskapen er mer usikker enn mange er klar over? 

Dette er nå oppe til debatt i forskersonen, og det er en viktig debatt.

Konklusjonene må tolkes forsiktig

Store deler av ernæringsforskningen bygger på observasjonsstudier, der mennesker rapporterer hva de spiser gjennom spørreskjemaer eller intervjuer. Forskerne undersøker deretter om ulike kostholdsmønstre er forbundet med forskjeller i sykdomsrisiko.

Slike studier kan avdekke sammenhenger, men de kan ikke uten videre avgjøre om kostholdet faktisk er årsaken.

Mennesker lever ikke i laboratorier. De har ulik livsstil, ulik sykdomsrisiko, genetikk og ulike kostholdsmønstre. Og selvrapporeringen kan være upålitelig. Selv avanserte statistiske modeller kan ikke kontrollere for alle faktorene som påvirker resultatene.

Dette betyr ikke at observasjonsforskning er verdiløs. Men det betyr at konklusjonene må tolkes med forsiktighet.

Kjernen av kunnskapsgrunnlaget

I flere tiår fikk befolkningen råd om å erstatte naturlig fett med kunstig fett i form av margarin og andre industrielt framstilte produkter. Uheldigvis viste det seg i ettertid at disse produktene inneholdt betydelige mengder transfett, et fettstoff som senere ble anerkjent som alvorlig helseskadelig og fjernet fra matforsyningen.

Likevel bygger deler av forskningen som brukes i diskusjonen om mettet fett på studier gjennomført nettopp i denne perioden, slik Marit Kolby har påpekt og problematisert.

Det reiser et legitimt spørsmål.

Hvor sikre kan vi være på at resultatene skyldes mettet fett når transfett samtidig var en del av bildet?  Spesielt når transfett i seg selv både øker LDL og forstyrrer viktig signalisering som er grunnleggende for hjerte og karsykdom.

Dette er ikke et marginalt metodisk problem.

Dette går til kjernen av kunnskapsgrunnlaget.

Dokumentasjonen må være ekstraordinær

For hvis man skal gi råd som innebærer at millioner av mennesker bør redusere eller unngå en viktig bestanddel i naturlige matvarer som vi har spist i hundretusener av år, nemlig mettet fett, bør dokumentasjonen være ekstraordinært solid. 

Jo svakere evidensen er, desto viktigere er det å være åpen om usikkerheten. Det er slik vitenskap bør fungere.

Og hvem vet.

Kanskje vil vi sitte om femti til hundre år og se tilbake på tiden idag - tiden da vi trodde at naturlig mettet fett i mat var farlig, og at kunstig fett framstilt av industrien var helsefremmende. Bare en tanke.