Forsøk på en skattefinte

Foto: Amanda Pedersen Giske / NTB

Men hvem fintet ut hvem?

Dette er en kommentar

Det var noe svært merkelig med den opprinnelige VG-saken hvor finansminister Jens Stoltenberg lanserte ideen om et nytt skatteforlik.

• Intervjuet var gjort sent på kvelden på Tåsen skole i Oslo. Det virket lite planlagt.
• Stoltenberg pekte på Siv Jensen som et mulig medlem i en ny kommisjon, noe som er merkelig om han mente alvor.
• Og han kunne fortelle at Høyre var positive til ideen, men ingen fra Høyre var med i saken.

Finansministeren er en mildt sagt erfaren politiker. Han, om noen, vet hvordan tverrpolitiske forlik og forhandlinger fungerer. En forutsetning er at partene stoler på hverandre og tror på hverandre gode intensjoner – og at folk evner å holde kjeft underveis i prosessen.

Utspillet virket rett og slett som et valgkamputspill. Men det var snarere et forsøk på å ta regi i en prosess som hadde kommet ut av kontroll.

Denne uken var det uformell kontakt mellom finansminister Jens Stoltenberg og sentrale politikere i opposisjonen.

Ideen som ble luftig var en type skattekommisjon, men ikke nok et ekspertutvalg (det siste kom for to år siden og ble lagt i skuffen). Snarere skulle de største partiene foreslå kandidater.

Det hadde kanskje vært umulig å få Frp og Høyre med på et slikt arbeid. Også i Frp var det i utgangspunktet en avmålt positiv holdning, etter hva jeg forstår. Men det var før arbeidsutkastet til mandat kom på bordet.

Det virker som om Frp da ganske raskt avfeide det hele som et taktisk forsøk på å parkere skattedebatten før valgkampen. Det er lett å se for seg at partiet da begynte å vurdere hvordan prosessen kunne parkeres. Ap måtte ikke få ta regien.

I stedet for å diskutere mandatet videre med finansministeren, ladet Frp kanonene.

Mye tyder på at Jens Stoltenbergs utspill på ingen måte var nøye planlagt. Snarere var det rasket sammen for å komme noe annet i forkjøpet: Papirer hadde kommet på avveie, som det så fint heter. Helt konkret var det noen i pressen som satt på forslaget til mandat.

Utspillet i VG var et forsøk på å ta kontroll.

Det klarte Stoltenberg delvis, i cirka en times tid. Men bare kort tid etter saken i VG, kom Aftenposten med en sak hvor Sylvi Listhaug åpent kritiserte et utkast til mandat i heftige ordelag.

Utspillet i VG kan ha fått en annen konsekvens også. I Høyre ble de rasende.

I partiet skal vurderingen ha vært at det var vanskelig å si nei til et forslag om en slik kommisjon, også fordi store deler av næringslivet etterlyser mer stabilitet. Samtidig var det svært langt frem til et skatteforlik, særlig i et valgår.

Med Stoltenbergs utspill i VG, surnet stemningen betraktelig.

Finansministeren kunngjorde at Høyre var med. Det var de ikke. Og i hvert fall ikke på et skatteforlik.

Hvem har egentlig fintet ut hvem?

Fremskrittspartiet har fått markert seg med skattebudskapet sitt, men også bidratt til å kortslutte en prosess som kunne gitt fornyet stabilitet i skatte- og avgiftssystemet etter noen kaotiske år – og for øvrig bidratt til å låse regjeringen i neste periode hvor en fortsatt Ap-regjering kan bli avhengige av både Rødt og MDG for å sitte videre.

Jens Stoltenberg og Ap har fått et utspill i avisen om et tverrpolitisk skatteforlik, men ingen troverdig vei til å lande noe som ligner det han ønsket, i hvert fall ikke med det første.

I stedet for å nøytralisere skatt som et tema før valget, har han gitt skattekritikerne mer vann på møllen. Det er også vanskelig å ikke lese utspillet om et skatteforlik som en erkjennelse av at politikken i perioden ikke har vært bra.

Den største taperen er likevel norske innbyggere og næringsliv.

Etter flere år med skatteuro, er det på tide å lande igjen. Et skattesystem som går gjennom store endringer hvert fjerde år, er det ingen som tjener på over tid.

Undertegnede var politiker i Høyre og statsråd i perioden 2013–21, men gikk ut av partiet og politikken da jeg startet i E24.