Fortviler over forsinkelser i byggesaker – Listhaug vil la færre blande seg

I landets to største byer tar nå regulering av byggesaker nesten seks år. – Håpløst, mener FrP-leder Sylvi Listhaug.

Sylvi Listhaug (Frp) vil statsforvalterens innsigelsesrett til livs. Foto: Siv Dolmen / E24

Flere ting trekker ut tiden i en byggesaksprosess, men som E24 skrev om i juli er innsigelser som fremmes i reguleringssaker en viktig årsak. Nå krever Fremskrittspartiets leder Sylvi Listhaug fortgang i sakene.

– I fire år har regjeringen med Arbeiderpartiet i spissen gitt statsforvalterne fritt spillerom. Konsekvensene er at prosesser stopper opp og kostnader som ruller. Skal vi få til mer effektivitet i samfunnet og større gjennomføringskraft så er vi nødt til å gjøre noe med hele bygge- og innsigelsesregimet, sier Listhaug.

Fremskrittspartiet vil fjerne statsforvalterens innsigelsesrett til kommunale plan- og arealvedtak, og stille krav om raskere avklaring på innsigelser.

– Vi må sørge for at færre skal få komme med innsigelser. Vi må unngå at statlige myndigheter får overkjøre lokaldemokratiet i den grad det gjøres i dag, mener Listhaug.

E24 har tidligere omtalt hvordan man på Tangen i Stange kommune venter på at det åpner ny togstasjon om to år, men likevel ikke kommer av flekken med å bygge hjem og butikk for 300 nye beboere. En prosess med innsigelser fra statsforvalteren har satt ting på vent, og koster både kommunen og utbygger, Bjørn Dæhlie, dyrt.

Assisterende statsforvalter i Innlandet, Sigurd Tremoen, ser behovet for enda mer smidige prosesser. Han ønsker at kommunene i størst mulig grad selv skal ivareta også nasjonale hensyn og ressurser.

– Men når vi ser at de ikke får det til så har vi dette verktøyet, sier Tremoen.

– Det tar tid, det kalles demokrati

MDGs Rasmus Hansson mener det ikke er noe mål i seg selv at innsigelsesprosesser skal ta svært lang tid. Men mange ganger må til for å sikre at det ikke fattes feilaktige vedtak med irreversible konsekvenser, ifølge Hansson.

– FrPs iver etter å asfaltere mest mulig av landet raskest mulig vil være en økologisk katastrofe, men også et økonomisk selvskudd av rang.

Rasmus Hansson (MDG) mener det noen ganger trengs grundige utredninger for å unngå å ødelegge livsgrunnlaget for mennesker og bedrifter. Foto: MDG

Til det svarer Listhaug at Fremskrittspartiet, i motsetning til MDG, er opptatt av å legge til rette for at næringslivet og kommunene kan bidra til utvikling.

– En ny Ap-regjering som vil kunne være avhengig av MDG, vil være kommuner som ønsker utvikling sitt største mareritt, sier Listhaug.

Hansson presiserer at statsforvalteren er pålagt å gi innsigelser når de mener kommunene bryter Stortingets vedtak.

– Det tar tid, men det kalles demokrati. Man kan gjerne synes det er dumt, men da bør man si rett ut: I kommunene skal sterke enkeltinteresser, enten det er næringsliv eller snøscooterkjørere, få det som de vil. MDG er helt uenig, avslutter Hansson.

«Pingpongball i offentlig sektor»

I januar i år lovet Kjersti Stenseng (AP), som ny kommunal- og distriktsminister, 130.000 nye boliger de neste fem årene.

Samtidig står prosjekter for 5000 nye boliger på Lade og Nyhavna i Trondheim på stedet hvil i vente på en såkalt «mobilitetsplan». Det dreier seg blant annet om kapasitet på buss, det til tross for at beliggenheten tilsier sykkel- og gåavstand til sentrumsjobb og de fleste andre tilbud.

Mobilitetsplan til besvær. Slik kan det se ut på Leangen stasjonsby om man kommer i mål med planene. Foto: Frost Eiendom

Ifølge byråd for byutvikling i Trondheim, Lars Viko Gaupset (MDG), har saken pågått siden 2019. Fortsatt er det uklart hva staten mener skal til for å løse innsigelsene, ifølge ham.

– Det er nesten parodisk hvordan innsigelsene og denne mobilitetsplanen har gått som en pingpongball mellom ulike skrivebord i offentlig sektor siden 2019. Og vi er ikke engang uenige om målet, beskriver Gaupset.

Lars Viko Gaupset mener det er nærmest parodisk hvordan saken har gått som en pingpongball siden 2019. Foto: Mari Vold / Trondheim kommune

– Tror ikke på 130.000 nye boliger

Bård Folke Fredriksen i Boligbyggelagenes landsforbund (NBBL) mener tidsbruken i kommunenes planlegging i byggesaker er problematisk. I storbyer som Oslo og Bergen tar det ifølge SSB nå nesten seks år å få en gjennomsnittlig reguleringsplan igjennom. Først da kan man starte byggeprosessen.

Det har også vært en økning for landets kommuner som helhet de siste årene, til en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på nesten 2,5 år.

– En av hovedgrunnene er innsigelser, sier Folke Fredriksen.

NBBLs Bård Folke Fredriksen mener regjeringen må stagge bruken av innsigelser. Foto: NBBL

Han mener statlige sektormyndigheter som veivesenet, riksantikvaren, statsforvalteren eller fylkeskommunene bruker innsigelse for å få et ord med i laget.

– Mange av innsigelsene er på et utrolig detaljert og ikke samfunnskritisk nivå, sier han.

Folke Fredriksen tror regjeringen vil slite med å nå målet de har satt for økt boligbygging.

– Nei. Om Kjersti Stenseng skal nå målet om 130.000 nye boliger innen 2030 så må de stagge bruken av innsigelser.

Martin Østtveit-Moe mener kommunene har stor frihet i arealplanleggingen. Foto: Ann Kristin Lindaas/Kommunal- og distriktsdepartmentet

E24 har forsøkt å få kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng (Ap) i tale om saken – uten hell. Statssekretær Martin Østtveit-Moe i departementet bekrefter imidlertid at flere ordførere lurer på hvordan man skal nå regjeringens boligmål.

– Derfor ser vi på hvordan staten kan bli en bedre medspiller i planprosessene. Jeg mener det er viktig med god dialog tidlig slik at rammene er tydelige, sier Østtveit-Moe.

Han mener kommunene har stor frihet i arealplanleggingen, selv om de må holde seg innenfor de nasjonale hensynene.