Frykter for helsa etter stank fra norsk søppel: – Det var vanskelig å puste

– Lukten var kjemisk. Det var vanskelig å puste. Hoste og hodepine, sier Rita Razmaite.

Hun er en av rundt 4000 innbyggere som bor i det lille lokalsamfunnet Skaidiskes i Litauen.

I fjor sommer opplevde de en ubehagelig lukt fra en fabrikk som gjenvinner plast – blant annet fra Norge.

Skolen og barnehagen som ligger like ved fabrikken, måtte tidvis holde barna inne på grunn av stanken.

– Vi kunne ikke åpne vinduene for å lufte lokalet. Det var forskjellig fra dag til dag, for denne lukten kom i bølger, sier Irena Markevič som er leder for barnehagen og skolen.

Må sende norsk søppel utenlands

I dag har ikke Norge nok kapasitet til å sortere og gjenvinne alt plastavfall. Derfor transporteres det til utlandet. Noe av det går til Skaidiskes i Litauen.

Halvparten av plastavfallet fabrikken behandler kommer fra Norge.

Den litauiske rikskringkasteren LRT har i en rekke artikler omtalt saken om den norske stanken.

I Norge var Klassekampen først ute med publisering. NRK har også jobbet med saken over tid.

Har samlet rundt 2000 underskrifter

Ledelsen i de to bedriftene som holder til i fabrikken, RetroPlast og EkoPerdirbimas, vedgår at de hadde et problem med lukt en kort periode sist sommer.

Målet deres er å sortere og gjenvinne plast som tidligere gikk til forbrenning og skape et bærekraftig samfunn.

I Skien sitter medeier i fabrikken og daglig leder av PolymerTrade. Selskapet er en av Norges største aktører innen plastgjenvinning.

Selskapet samler plastavfall fra avfallsinnsamlere og kommunale gjenvinningsstasjoner over hele landet og sender det til sortering i Litauen.

– Sommeren i fjor var ekstra varm, sier Per Haakonsen om luktproblemene fra fabrikken.

På et gitt tidspunkt oppbevarte de mer avfall enn tillatt, forklarer han. Årsaken var at et forbrenningsanlegg de sendte avfall videre til hadde stanset driften.

Haakonsens kollegaer i Litauen er ikke enig i dette. De mener det ikke finnes bevis for lovbrudd.

Ifølge dem behandlet Miljøvernavdelingen en sak om overskridelse av avfallsmengde i januar i år, der konklusjonen var at overskridelsen skyldtes en feil i regnskapssystemet.

Myndighetene viser til flere lovbrudd

Naboene i Skaidiskes samlet inn rundt 2000 underskrifter fra folk etter luktproblemene i fjor.

Både helse- og miljømyndigheter gjorde undersøkelser etter å ha mottatt flere hundre klager.

De fant blant annet ut at de to firmaene ikke hadde oppdaterte tillatelser.

Det litauiske folkehelseinstituttet sier luftprøvene som ble tatt, var over grensenivået, og at selskapene brukte allergifremkallende og miljøskadelige kjemikalier for å redusere lukten.

Selskapet i Litauen presiserer til NRK at det var et sikkert produkt som selges på markedet i dag som ble brukt.

De er uenig i konklusjonene til folkehelseinstituttet og sier de raskt installerte et nytt filter og ryddet opp i situasjonen.

Instituttet skriver i en e-post til NRK at de fortsatt venter på at fabrikken skal innføre mer effektive lukttiltak.

Miljødepartementets verneavdeling viser til at begge firmaer brøt en rekke lover knyttet til regnskap og rapportering av avfallsproduksjon, luftforurensning og avfallsvann. De oppbevarte mer søppel enn det som var lov på et gitt tidspunkt.

Deler av produksjonsprosessen ble stanset og feilene rettet opp. Noe etterforskning pågår fortsatt.

Fabrikkledelsen i Litauen mener denne saken er avsluttet.

Mener lovbruddene ikke er alvorlige

Ledelsen ved fabrikken i Litauen avviser at de skader miljøet og mener lovbruddene ikke er alvorlige.

– Alle vil gå grønt i denne verden, men ikke i deres nabolag. Det er det som er vanskelig med denne driften, forklarer Vytautas Vencius, sjef for de to firmaene UAB Eko Perdirbimas og UAB RetroPlast.

Fabrikkledelsen mener de store og gjentatte luktproblemene må komme fra andre kilder.

De planlegger nå å flytte og har kjøpt en ny tomt der det ikke er naboer tett på.

Hovedproblemet i Skaidiskes var den ubehagelige lukten som hadde en negativ påvirkning på helsen til dem som bor rundt, sier miljødepartementet i en fersk uttalelse.

I Litauen vil myndighetene nå endre lovgivningen og styrke samarbeidet mellom offentlige etater for å sikre et mer effektivt tilsyn.

Vil endre lovene

Den daværende miljøministeren Simonas Gentvilas ble involvert i saken i fjor og opplevde den som turbulent.

I dag sitter han i miljøkomiteen i det litauiske parlamentet.

Også han mener denne saken viser at det er viktig å endre lovene i Litauen.

– Vi skal ha strengere lover dette året slik at lukt også blir kontrollert mye strengere og at vi får tilgang til å stenge slike bedrifter som lukter ille, sier han.

Vil gjenvinne i Norge

Årlig sender det norske firmaet Polymertrade rundt 20.000 tonn plastavfall ut av landet. Dette tilsvarer over 1100 lastebillass. Halvparten av dette går til Litauen.

– Jeg har tillit til at ledelsen der klarer å få dette på stell, sier Haakonsen i Skien.

Polymertrade er en av Norges største aktører innenfor materialgjenvinning av plastavfall. Nå har Polymertrade selv paner om å behandle norsk plastavfall her hjemme fremover.

Målet er at et nytt plastgjenvinningsanlegg skal stå klart i Skien neste år. I tillegg er Plastretur i ferd med å etablere et finsorteringsanlegg i Norge i 2025.

Og selv om også fabrikken i Skaidiskes planlegger å flytte produksjonen til en nyinnkjøpt tomt langt fra boligbebyggelse, er ikke innbyggerne beroliget.

De frykter nok en uutholdelig sommer.

– Nå tenker vi at de vil komme tilbake og at sommeren vil bli som den var i fjor, sier Julia Schiegel med ektemannen Valdemar ved sin side.