Gir millioner til høyresiden: Kan spare 10-gangen på regjeringsskrifte

Høyresidens rike donorer blar opp millioner før valget. Om de får viljen sin kan de spare over en halv milliard i året.

GAVMILDHET: Torsten Tvenge, Gustav Witzøe, Stein Erik Hagen og Christen Sveaas har alle gitt millionbeløp til partier på borgerlig side de siste to årene. Foto: Oddstad, Amundsen/VG Bendiksby, Parsa/NTB

Frp, Høyre, Venstre og KrF har mottatt 74,3 millioner kroner fra støttespillere som gir 500.000 kroner eller mer i 2024 og 2025. Mesteparten av pengene, 46,4 millioner, ble gitt i fjor.

Om de bemidlede giverne skulle få viljen sin, og formuesskatten fjernes etter en blå seier i stortingsvalget, vil det være penger å spare.

Til sammen vil de 24 giverne kunne spare over 600 millioner kroner, om skattelettet skulle bli realisert.

Tallene tar utgangspunkt i formuen som var registrert på pengedonorene i skattelistene i 2023.

Den som har aller mest å spare på et slikt skattelette er, ikke overraskende, Salmar-arving og Norges rikeste mann, Gustav Magnar Witzøe. Han er største eier i Salmar, og sto i 2023 med en formue på 30 milliarder kroner.

Det gir en formuesskatt på 331 millioner kroner. Witzøe ville spart hele det beløpet og vært nullskattyter om det ikke var formuesskatt i 2023.

Hans far, oppdrettsgründer Gustav Witzøe, ga like under 9 millioner kroner til Fellesaksjonen i 2024. Aksjonen ga totalt 19 millioner til borgerlig side.

I tillegg til dette har Frp fått 10 millioner kroner fra Aksjonen for borgerlig valgseier. De har derimot anonyme givere, og det er ikke kjent hvor pengene kommer fra.

Det er ikke rungende enighet om formuesskatten på høyresiden heller, men det er bred enighet blant de borgerlige om at de skal gjøre noe om de tar makta.

• Frp lover at de skal fjerne formuesskatten helt.
• Høyre, Venstre og KrF lover at de skal fjerne formuesskatten på arbeidende kapital. arbeidende kapital. Aksjer, driftsmidler som maskiner og utstyr, og næringseiendom.

– Skal ikke flytte til Sveits

Finansprofil Christen Sveaas har gitt over 17 millioner til Frp, Høyre og KrF de siste to årene. Han kan dermed smykke seg med å være norsk politikks rauseste pengedonor.

– Man må være gavmild i disse dager, sier Sveaas da E24 gratulerer ham med tittelen.

Foto: Javad Parsa / NTB

Frp stikker av med mesteparten av støtten fra Sveaas. Til DN forklarer han det med at Sylvi Listhaugs parti er det mest næringsvennlige partiet, og at det er «et skrekkscenario om sosialistene får flertall med kommunistene i Rødt».

– Du vil jo personlig spare mye om formuesskatten fjernes. Hva kommer du til å gjøre med de pengene?

– Det er et godt spørsmål. Det eneste jeg kan si, er at jeg betaler de skatter jeg blir pålagt, og jeg skal ikke flytte til Sveits. Men jeg mener formue er et galt beskatningsobjekt. Beskatt heller det jeg tjener, og skatt bedriftene på overskuddene vi har.

– Så du skal ikke sy pengene du sparer inn i madrassen?

– Nei, mine madrasser er gode, jeg tror de er laget av noen som heter Jensen. Jeg tror ikke de blir bedre av at man putter inn gullmynter og sedler, svarer Sveaas.

Het skattepotet

Temperaturen i debatten om formuesskatten har vært så høy at man kunne kokt hummer til gildet.

Investorenes kjele med hummer kokte over da finansminister Jens Stoltenberg i forrige uke inviterte Oda-gründer Karl Munthe-Kaas til en samtale om formuesskatten.

Munthe-Kaas er en kjent støtter av formuesskatten, som han mener aldri har hindret Oda. Selskapet har mye gjeld, og har aldri vært børsnotert, dermed har eierne heller aldri betalt formuesskatt. Gründeren mener skattesystemet, slik det er i dag, fungerer slik at de færreste gründere rammes av formuesskatten.

KONTROVERS: Karl Munthe-Kaas i møte med Jens Stoltenberg og arbeidsminister Tonje Brenna. Foto: Siv Dolmen

Stoltenberg-møtet utløste massive reaksjoner, og investor Øystein Stray Spetalen mente finansministeren ikke burde «invitert en taper, men heller noen av vinnerne,» og trakk frem flere norske næringslivsledere som har flyttet til Sveits.

Jens Stoltenberg utelukker ikke i intervjuet at han kan være med på å gjøre endringer i skattesystemet, men han forsvarer formuesskatten.

– Vi har et skattesystem som setter lav verdi på bedrifter som er nystartet. Så har vi en jevn lønnsstruktur, som gjør nettopp at en del av den best kvalifiserte arbeidskraften er priset lavt sammenlignet med andre land. Derfor er det også godt tilrettelagt for nyetableringer i Norge, sier Stoltenberg.

Han legger til at han har dyp respekt for gründere.

– Og jeg har ikke et øyeblikks tro på at det er enkelt. Noen lykkes godt, andre jobber hardt og får det ikke til. Det kan være mange grunner til det, blant annet tøff konkurranse. Men å si at det skyldes formuesskatten, det blir for enkelt.