Gjør det rasjonelt å starte opp og eie selskaper!

EIRIK FURUSETH

gründer Finansco

1) «Rike mennesker har bygget seg opp store formuer uten at det er betalt noe som helst skatt på inntektene»

Det finnes ingen som helst mulighet for å bygge opp en formue som man har tilgjengelig til forbruk på personlig hånd, uten å betale betydelig skatt av inntektene.

Kapitalbeskatningen i Norge er høy.

Først må selskapet betale 22 prosent selskapsskatt på overskuddet, og når pengene blir til inntekt for aksjonæren har man betalt staten 51,5 prosent i skatt på inntektene.

Fordi utbytteskatten er skyhøy: 37,84 prosent.

Foto: Shutterstock

2) «Dersom vi fjerner formuesskatten får vi titusenvis av rike nullskattytere»

Vi har ganske mange nullskattytere i Norge. De er ofte minstepensjonister med nedbetalte boliger og andre lavtlønte.

Men det er ingen mulighet for å ha høye inntekter og å være nullskattyter over tid. En del velstående mennesker har imidlertid hatt 0 i skattbar inntekt, men dette er det nå slutt på.

Under Bondevik II-regjeringen var det en kort periode 0 i utbytteskatt.

Dette vinduet brukte mange selvfølgelig til å ta voldsomme utbytter, for så å låne pengene tilbake til selskapet, og deretter ta utbytter som tilbakebetaling av lån.

Det var fullt lovlig, men da sikret man seg altså en veldig lang periode med 0 i skattbar inntekt.

Disse kredittene er i stor grad brukt opp, og man kan jo ikke bruke dette som et argument for å ha skyhøye satser nå, det er å skyte spurv med kanon, og treffer ikke i det hele tatt.

Dersom man tar ut utbytte for å dekke skatter og forbruk de neste fem årene, vil man jo deretter ha fire år hvor man ikke tar utbytte, og kan få 0 i inntekt.

Det er ikke det samme som å være nullskattyter, man har en ujevn fordeling av skattebelastningen.

3) «Senker man skattene (særlig formuesskatten) ’får’ de 1 prosent rikeste nesten alle pengene»

Det er selvfølgelig riktig, dersom man senker skattesatsene vil de som betaler mest skatt få mest uttelling.

De ti prosentene som betaler mest skatt står for nesten halvparten av statens inntekter fra personskatt.

Da kan man også regne ut at dersom vi jager disse ti prosentene ut av landet, må resten betale nesten dobbelt så mye skatt, dersom statens skatteinntekter skal være som før.

Skattelette er ingen gave, det er ikke staten som eier inntekten eller verdiene dine.

4) «Skjermingsfradraget gjør at de rike kan ta ut store skattefrie inntekter»

Skjermingsfradraget er et skattefradrag for privatpersoner som gjør at en andel av utbytte og aksjeinntekter er skattefritt.

Denne delen av utbytte og aksjeinntekter tilsvarer det man ville fått risikofritt i banken.

Skjermingsfradraget er verken basert på selskapers markedsverdi eller inntjeningen, men på hva man opprinnelig satte inn av allerede beskattede midler.

Starter man et selskap med 30.000 kroner i aksjekapital, kan selskapet deretter tjene 1 milliard kroner, mens den skattefrie delen av utbyttet vil bli 1.350 kroner, med skjermingsrenten på 4,5 prosent.

Etter dette må man betale utbytteskatt for alle uttak, og det er ingen «triks» man kan gjøre for å komme unna dette, uten å begå økonomisk kriminalitet.

Tanken bak skjermingsfradraget er å unngå dobbeltbeskatning, og det er derfor skjermingsrenten er ment å speile hva man kunne fått i rente på privat bankinnskudd.

Foto: Heiko Junge / NTB

5) «Rike mennesker bruker holdingselskaper til å kjøpe hus, hytter og til privat forbruk, og unngår å betale utbytteskatt»

Det er strengt ulovlig å bruke selskapsmidler privat, og regelverket er strammet kraftig til de senere årene.

Er man så dum at man kjøper hus, hytte eller gjør investeringer man skal bruke privat med selskapet sitt, da kommer man til å gå på et stygt økonomisk tap.

Kjøper du bolig med selskapet ditt må du betale leie til selskapet, som igjen må betale skatt på leieinntektene.

Og når du skal selge huset eller hytta må du først betale 22 prosent av verdistigningen i selskapsskatt, og så må du betale 38 prosent utbytteskatt av verdistigningen for å få den ut til deg selv.

Altså tar staten 51,5 prosent av verdistigningen som ellers ville være skattefri.

Les også: Krangler om skattebegrep: – Absurd

6) «Formuesskatten er en personskatt, så det er bare tull at bedrifter betaler formuesskatt»

Det er selvfølgelig riktig at formuesskatt er en personskatt, men for bedriftseieren så er det jo eierskapet som er opphavet til skatten, altså skattegrunnlaget.

Du får formuesskatt fordi du eier bedriften. Og hva skal denne bedriftseieren betale skatten med, om ikke uttak fra bedriften som gir grunnlaget for skatten?

Skattebelastningen i Norge er sterkt progressiv. Jo høyere inntekter du har, jo høyere skatt betaler du, både i kroner og prosent.

Aller høyest skattesats har kapitalinntekter, som ikke gir pensjonsopptjening.

Norske eiere har en kraftig konkurranseulempe mot internasjonal kapital, siden man må ta utbytte av beskattet overskudd og betale utbytteskatt for å betale formuesskatt.

Denne belastningen har Støre doblet, og nå ser vi som jobber tett på dette konsekvensene.

Utlendingene kan betale mer for kontantstrømmen i norske private selskaper, og konsekvensen er at norske bedrifter selges til kortsiktige Privat Equity/PE-fondPrivat Equity/PE-fondinvesteringsfond som kjøper opp selskaper for å restrukturere og selge dem med fortjeneste og internasjonale konsern.

For tiden er anbefalingen til dem som har mye penger at de bør flytte til Sveits for å beskytte bedriftene sine, og har man ambisjoner om å bygge noe virkelig lønnsomt bør man flytte til Sverige før verdiene blir synlige.

Det hadde vært fint om vi hadde en finansminister som erkjenner at Sverige er vesentlig mer næringsvennlig og forutsigbart enn Norge, og ikke påstår det motsatte.

Det hadde også vært fint om politikerne kunne enes om at vi skal gjøre det rasjonelt å starte opp og eie selskaper fra Norge.