Halvparten er for aktiv dødshjelp: – Vi trenger en debatt

De siste ukene har debatten om aktiv dødshjelp bør legaliseres i Norge våknet igjen.

Historien om Tina som var 29 år, da hun tok sitt liv i Sveits er blitt bok og fortalt av flere medier.

Moren til Tina, Aud Pedersen forteller om en enorm respons etter at historien ble kjent.

– Vi har fått en positiv respons tilbake. Det har vært helt overveldende. Egentlig veldig mange som har takka oss.

Tina ble født med en uhelbredelig sykdom, men det skulle ta 24 år før hun fikk diagnosen.

I løpet av de første årene skjønte moren at noe ikke var som det skulle, men de visste ikke hva som feilte den stille jenta med de varme øynene.

Hun hadde cerebellær ataksi som gjorde henne stadig mer avhengig av hjelp til alt.

Etter hvert som sykdommen gjorde henne mer og mer hjelpeløs ønsket hun hjelp – til å dø.

Hun ba hun moren følge henne til Sveits for å avslutte livet der. Moren hjalp Tina med å søknaden og reisen ned.

– Vi ble jo tatt imot med en varme og omsorg som var jo helt unik. Hele prosessen føltes trygg og god.

Øyeblikket da Tina (29) tok livet sitt på en klinikk i Sveits var hun sammen med to frivillige som var tilknyttet klinikken. De var ukjente for henne og ikke helsepersonell.

Mange vil legalisere aktiv dødshjelp

I Norge er det mange som er for aktiv dødshjelp.

NRK har spurt folk om de mener aktiv dødshjelp bør legaliseres i Norge?

I undersøkelsen Norstat har gjort for NRK, sier halvparten at de ønsker at aktiv dødshjelp blir legalisert i Norge, to av ti er imot.

Tre av ti er usikre på hva de mener.

Det er et stort flertall blant unge som ønsker at aktiv dødshjelp skal være lov i Norge.

TV 2 programmet «Dødsenglene» har vakt debatt.

Danmark diskuterer aktiv dødshjelp

Flere land i Europa går samme vei som Sveits der assistert selvmord praktiseres.

I Danmark leverte et regjeringsoppnevnt utvalg en rapport for noen uker siden, der konklusjonen er at uhelbredelig syke som er døende bør få hjelp til å avslutte livet.

Rapporten skal behandles politisk.

Den danske innenriks – og sunnhetsministeren Sophie Løhde sier til NRK at spørsmålet er vanskelig og fylt med dilemmaer.

– I regjeringen har vi ikke tatt stilling til, om det skal innføres en form for dødshjelp her hjemme, men vi vil sette gang i et arbeid, for å se på konkrete juridiske og helsefaglige modeller for dødshjelp til bruk for de videre politiske overveielser.

Regjeringen inviterer til politisk debatt om temaet.

Endret mening i Nederland

Nederland var det første landet i verden som legaliserte aktiv dødshjelp for 23 år siden.

Cecilie Knagenhjelm Hertzberg er antropolog og stipendiat ved Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo.

Hun dro til Nederland i 2016 for å undersøke hvordan det fungerer der. Da hun dro, var hun positiv til aktiv dødshjelp.

– Jeg hadde vel en holdning om at folk må få bestemme selv over hva de vil gjøre med livet sitt.

Men månedene i Nederland fikk henne til å endre mening.

– Det skjedde ganske fort under feltarbeidet mitt. Og så ble jeg bare mer og mer skeptisk i løpet av datainnsamlingen. Jeg så hvordan det var et behov for å kontrollere alle aspekter, livet, også døden. Jeg så en frykt for å være en byrde. Jeg så at folk ikke så verdien i alderdom.

I Nederland er ett av 20 dødsfall aktiv dødshjelp.

De samme tallene finner en i Canada, det viser en rapport fra helsedepartementet i landet. Og tallene øker hvert år.

–Hvis man skal ha dødshjelp i et land, så er det viktig med et lovverk som er helt tydelig, og det ser vi jo i Nederland at de ikke har. Der ser vi at det er forskjellige måter å tolke lovverket på.

Hertzberg sier ulidelig smerte kan oppleves forskjellig fra folk til folk, og peker på at loven åpner opp for at ikke bare de med terminal sykdom, men også de med psykisk sykdom eller demens kan få aktiv dødshjelp.

– For også de kan også føle ulidelig smerte.

Aud Pedersen ønsker en debatt om aktiv dødshjelp også i Norge.

– Det er viktig å ta opp akkurat det temaet, og begynne og tørre å snakke om det.