– Han ropte at jeg skal dra tilbake til der jeg kommer fra

– Jeg kom til Norge med en drøm. Jeg kom til hit for å finne meg en jobb, sier Cristina Mihai (48).

– Men etter mindre enn to uker i Norge endte jeg opp på gaten som tigger.

Selv om det Cristina forteller om er trist, kan man skimte et smil i ansiktet hennes.

Latteren sitter løst. Det er slik hun holder motet oppe.

Det er 14 år siden hun kom til Norge for å unnslippe fattigdom i Romania.

I dag jobber hun og mannen hennes som malere og deler en leieleilighet i Oslo.

Men de første årene i Norge opplevde hun avvisning overalt, forteller hun.

Som da hun hadde fått jobb som renholder, men eierne av huset sa nei da de fikk vite at hun er rom.

Eller da de hadde vært på visning, og ble ringt og fortalt at eierne ikke ville leie ut til romer.

– Rystende og alvorlige tall

Lignende opplevelser er utbredt blant tilreisende romer i Oslo.

Det viser en ny undersøkelse gjennomført av Kirkens Bymisjon.

Halvparten av respondentene svarer at de har blitt urettferdig nektet eller mistet en jobb.

Litt over en tredjedel svarer at de har blitt nektet bolig eller fått beskjed om at det ikke er ledige plasser.

– Det er veldig alvorlige og rystende tall. Vi vet jo fra før at dette er en gruppe som utsettes for mye diskriminering, sier Marit Nybø.

Hun er avdelingsleder for fattige tilreisende hos Kirkens Bymisjon.

Nybø er lutter øre i det Cristina forteller om noen av opplevelsene hun hadde som tigger på gaten.

– Det var en mann som ropte til meg hver gang han så meg. En gang sparket han koppen min og ropte at jeg skulle dra tilbake til der jeg kommer fra, sier hun.

– Jeg forstod ikke resten av det han ropte, men jeg forstod at det ikke var fine ord.

Heller ikke dette er unikt, ifølge undersøkelsen.

For nesten 50 prosent svarer at de har blitt truet, ropt til eller forfulgt.

35 prosent svarer at de er blitt dyttet, slått eller skadet.

– Jeg tror dette er negative holdninger som vi har i oss. Hele Europa har diskriminert romene som folkeslag. Norge har heller ikke noe ren historie på dette, sier Nybø.

– Det er en gruppe det har vært tillatt å snakke nedlatende om.

I tillegg er det uvant for nordmenn å forholde seg fattigdom, mener Nybø.

– Når det kommer fattige folk til Norge, som også tigger, syns vi synd på dem. Jeg tror det er en blanding av negative holdninger om et folkeslag, og at vi ikke håndterer denne typen fattigdom så bra.

– Gi oss en sjanse

– Opp igjennom årene har det vært mye fokus på kriminalitet blant tilreisende romer i media. Hvordan tror du dette påvirker folks holdninger?

– Generelle og negative antagelser om en hel folkegruppe forsterker fordommer. Det bidrar indirekte til å legitimere rasisme, sier Nybø.

– Det er enkeltmennesker som begår kriminelle handlinger. Ikke folkegrupper.

Tilreisende romer fra for eksempel Romania og Bulgaria er i Norge lovlig og har rett til å være her, påpeker hun. De er EØS-borgere.

Likevel svarer 37 prosent at de har blitt urettferdig behandlet av politi, vektere eller immigrasjon.

Nybø mener mer kunnskap, for eksempel gjennom holdningskampanjer, må til.

– Det er lite systematisk arbeid opp mot denne gruppen. Vi må anerkjenne at vi har et problem, og legge noen planer.

NRK har kontaktet politiet med spørsmål om funnene i undersøkelsen.

De hadde ikke mulighet til å svare før saken ble publisert.

Cristina sier hun aldri har tenkt på å melde ifra om hatkriminalitet til politiet.

Men det hun har opplevd, både i Norge og i Romania, har satt sine spor.

– Du føler deg liten. Maktesløs. Men jeg har også noe større inni meg, sier hun.

– Jeg er ikke sånn som de tror, og vil ikke ha det sånn. Jeg er mor og vil gjøre det som er best for barna mine.

Hun unnskylder seg i det tårene begynner å renne.

Nå bor de to sønnene hennes i Norge.

Det eneste hun ønsker for dem, er at de skal få et normalt liv, sier Cristina.

– Vi eksisterer ... Vi er her. Gi oss en sjanse til å prøve å være bedre.