Håp og frykt for Syrias fremtid: – De fleste holder pusten

I helga erobret syriske opprørstyrker hovedstaden og styrtet det sittende regimet.

Etter 13 år med borgerkrig ser det nå ut til at regimet til Bashar al-Assad tilhører fortiden. Regimets fall ble møtt med feiring og jubel av syrere over hele verden.

Det lynraske kuppet veltet militærregimet hans på få timer. Hva som nå skjer videre, følges nervøst av en hel verden.

– Det gir noen bekymringer om hvordan vi skal styre landet, og hva som skal skje mellom alle de som har våpen, sier syriske Zeina Bali til NRK.

Midt i kaoset har den islamistiske militante gruppen Hayat Tahrir al-Sham (HTS), som stod i spissen for offensiven, fremstått som regimets etterfølger.

Lederen, Abu Mohamed al-Jolani, uttalte på syrisk statlig TV at det ikke er «rom for å snu» og at «fremtiden er vår».

– Historien viser at det dessverre sjeldent går bra

Det store spørsmålet syrerne nå stiller seg, er om det vil bli bedre med opprørerne ved makten, og om fremtiden vil se lysere ut for Syria etter 54 år med diktatur.

– Jeg tror at det nå er sånn at de fleste av oss holder pusten, og er veldig usikre på hva som skjer videre.

Det sier Hilde Henriksen Waage, professor i historie ved UiO og seniorforsker ved Institutt for fredsforskning (Prio).

Hun sier Assads regime har «råtnet på rot innenfra», og at dette skaper et stort maktvakuum i landet.

– Historien viser jo at det dessverre sjeldent går bra, sier Waage, og trekker frem nabolandet Irak som et konkret eksempel.

Etter Saddams fall i 2003 oppløste USA den irakiske hæren. Det bidro til at voldelige jihadistiske grupper som Al Qaida fikk fotfeste i landet. Senere oppstod Den islamske stat (IS), som førte til ytterligere ødeleggelser og ustabilitet.

Selv om opprørerne (HTS), som tidligere var tilknyttet Al Qaida, har forsøkt å myke opp sitt image de siste årene, er mange bekymret for at de vil vende tilbake til sine undertrykkende røtter.

Frykt for minoriteter

Da Zeina Bali (34) kom til Norge i 2015 var Syria et land hvor borgerkrigen herjet, og Assads jerngrep over befolkningen ble stadig strammere.

Derfor var det først og fremst en stor glede da nyheten om at diktatorens fall traff henne her hjemme i Norge.

– Men etterpå kommer en blanding av andre følelser. Det er en veldig stor historisk endring i Syrias historie, sier Bali.

Gjennom historien har det vært flere eksempler på hevnaksjoner etter diktaturers fall. Noe som også har bekymret mange av de etniske og religiøse minoritetene, særlig de av dem som har stått på regimets side i Syria.

Men, Bali forteller at hun har snakket med venner fra ulike minoriteter i Syria den siste uken – og som alle er overrasket.

– Jeg hadde veldig tett kontakt med dem. De sier faktisk i dag at «oi, det gikk bra».

Hun sier mange syrere, inkludert seg selv, hadde en frykt for at opposisjonen – under sin marsj mot hovedstaden – skulle utløse blodig konflikter i møte med Assads styrker, samt i områder som anses som lojale til Assad.

– Ikke bekymret

Selv om en islamistisk militant gruppe står bak offensiven for å få veltet Assad, er det fortsatt den syriske statsministeren, Mohammad Ghazi al-Jalali, som skal stå for en fredelig maktovergang.

Det ble forhandlet frem da Tyrkia, Russland og Iran møttes for en samtale om situasjonen i Syria på lørdag.

– Det sier bare litt om hvor mye vekt denne nye opprørsbevegelsen legger på kontinuitet og stabilitet, og ikke et brudd, sier Brynjar Lia, professor i Midtøsten-studier ved Universitetet i Oslo.

Ifølge Lia sammenligner noen HTS med en «Taliban-light», men mener selv at de er mye mindre konservative og autoritære.

– Så jeg er ikke så bekymra. HTS opererer, og har operert, i en helt annen setting (enn Taliban i Afghanistan). Jeg vil tro de er veldig innstilt på å fortsette å skape stabilitet i landet, sier Lia.

Han påpeker at uroen fremover ligger øst i Syria, hvor tyrkiskstøttede militser forsøker å ødelegge det kurdiske selvstyret.

– Faktisk samarbeid

Mandagl samles FNs sikkerhetsråd til krisemøte om Syria. Ifølge nyhetsbyrået AFP er det Russland som har tatt initiativet til møtet.

FNs menneskerettssjef Volker Türk mener det finnes en stor mulighet for å sikre en inkluderende politisk prosess i Syria, og at tegnene så langt er lovende.

– Det er en enormt stor mulighet for å få dette til. Og det vi har sett så langt, er faktisk samarbeid, sier han på en pressekonferanse i Genève mandag.

Men Türk understreker at den videre politiske prosessen også må innebære at de som begikk alvorlige overgrep under Assad-regimet, stilles til ansvar.

Lia sier målet for FN-møte må være å få til en felles holdning fra det internasjonale samfunnet.

– Også må man unngå at enkeltland starter opp prosesser som vil ødelegge forsoningen internt i Syria. Ikke gi masse penger til én part for å styrke den på vegne av andre.

Interessert i utenriks? Hør utenriksredaksjonens podkast: