– Har du en bedrift, så er du rik. Det kjenner jeg meg ikke igjen i

SYKKYLVEN (E24): Møbelfabrikkeier Olaug Brunstad mener formuesskatten er med på å kvele skapergleden langs kysten i Norge.

– Jeg ser rik ut på papiret, men jeg er ikke rik.

Møbelfabrikk-eier Olaug Brunstad (72) viser vei gjennom Brunstad Møbelfabrikk.

Siden 60-tallet har fabrikken ligget mellom klisjeene høye fjell og vakre fjorder i Sykkylven utenfor Ålesund.

Olaug selv har eid familiebedriften siden mannen hennes døde for syv år siden.

Tøff business

Puddelen Skatten («ikke formuesskatten», påpeker hun igjen og igjen) følger Olaug hakk i hæl gjennom den nesten 10.000 kvadratmeter store fabrikken.

Stoler og stoff fraktes gjennom fabrikken på skinner i taket. Det limes, sys, pusses og snekres. Her produserer de flere enn 200 stoler hver uke. Alt dette: Fabrikken, stolene, maskinene og stoffet er Olaug sitt, og hun må derfor betale formuesskatt av dette.

Olaug og puddelen Skatten på vei gjennom fabrikken. Foto: Kristoffer Antonsen/E24

Men det har vært utfordrende år for Brunstad Møbler. Både 2023 og 2024 endte med ti millioner kroner i underskudd.

Det å samtidig måtte betale formueskatt, synes Olaug er ganske urettferdig, for å si det forsiktig.

Så urettferdig at hun sammen med tre andre privatpersoner har gått til sak mot staten. Regjeringsadvokaten krever saken avvist, opplyser advokat Jan Magne Langseth.

Anti-formuesskatt lobby

Det nærmer seg valg og valgkampen er i gang. Debatten om formuesskatten har allerede rast lenge.

Brunstad Møbler er ett av eksemplene som trekkes frem av anti-formuesskatt lobbyistene i «Aksjon for norsk eierskap».

Et poeng i deres kampanje er at eiere av norske selskaper ofte må ta ut utbytte for å betale formuesskatten. Dermed blir eieren dobbelt beskattet når de også betaler utbytteskatt på 37,8 prosent.

Olaug, som eier Brunstad møbler gjennom investeringsselskapet Hadi Invest, har sendt sine skatteopplysninger til E24.

I 2023 hadde hun en ligningsformue på 40,9 millioner kroner, hvorav 2,9 millioner var utenfor Brunstad-fabrikken. Hun betalte 401.000 kroner i formuesskatt for eierskapet i Brunstad, Hadi Invest.

I 2023 tok hun ut 1,1 millioner kroner i utbytte fra Hadi Invest. Av disse brukte hun 190.000 på å betale formuesskatten, mens resten av skatten ble dekket av private midler, opplyser hun.

– Brunstad møbler gikk med ti millioner i underskudd i 2023 og du er i mot å betale formueskatt de årene dere går med underskudd. Likevel tok du ut utbytte på 1,1 millioner kroner. Hvorfor det?

– Utbytte var tatt ut for å dekke formuesskatt og utbytteskatt for året men også det som er belastet privat for året før samt forskuddskatt for 2024.

I 2024 tok hun ikke utbytte.

Brunstad møbelfabrikk ble startet i 1941 og har ligget i Sykkylven siden slutten av 60-tallet. Foto: Kristoffer Antonsen/E24

– Har du en bedrift, så er du rik

Flere næringslivsledere har i årene med Arbeiderpartiet bak spakene omtalt politikken som næringsfiendtlig. Blant annet på grunn av formuesskatten.

Olaug mener deler av formuesskatt-debatten er feil.

– Det er lett å tro at du er rik bare fordi du eier en bedrift som består av maskiner og bygg. Men det er forskjell på å eie noe – og å ha kontanter, sier hun.

Frp vil fjerne hele skatten. Høyre har lovet at de vil fjerne skatten på det de omtaler som arbeidende kapital.

Arbeiderpartiet mener formuesskatten fører til omfordeling, og har økt brunnfradraget til 1,7 millioner kroner - og prosentsatsen for formuer over 20 millioner. Samtidig verdsettes aksjer og næringseiendom til 80 prosent av markedsverdien deres. Dette for å «beholde norsk konkurransedyktighet og eierskap».

Vova kom til Norge fra for snart tre år siden. Han har jobbet på Brunstad i snart fire måneder. Foto: Kristoffer Antonsen/E24

– Her må jeg betale formuesskatt på en fabrikkbygning fra 1969. Det er taklekkasje og behov for nytt gulv. Jeg har ligget på alle fire og skrapet mose av ytterveggene her ute, sier Olaug.

På et tidspunkt hang hun ut av de store vinduene med vaskeklut. Da satt sjefen for fabrikken ned foten.

– Det var ikke ansvarlig med tanke på HMS, forteller hun.

Olaug er ikke imot å betale skatt, men hun vil ikke betale formuesskatt på det hun omtaler som «utjente penger».

– Jeg mener at vi skal ha likhet for loven i et demokratisk samfunn. Formueskatten er industrifiendtlig mot norske eiere av små og mellomstore bedrifter.

Hun legger til:

– Folk som ikke driver en bedrift vet ikke hvor vanskelig det er å betale formuesskatt når du ikke tjener penger.

Maria Lødemel Hansen er produksjonsassistent på Brunstad Møbler. Hun har jobbet på fabrikken i 20 år. Foto: Kristoffer Antonsen/E24

Naboen

På Brunstad har de 42 ansatte. Mange av dem er fra Sykkylven eller Øst-Europa.

– Jeg føler et ansvar for de ansatte. For familiene deres. Du vet hvem de er og vet alt om konfirmasjoner og alt, sier Olaug.

Hun viser vei gjennom hauger av stoffprøver og stolbein.

Puddelen Skatten fotfølger henne hele veien.

– Han kjenner fabrikken like godt som de som jobber her, sier hun.

Brunstad Møbel og Ekornes ligger på hver sin side av Sykkylvsbrua. Foto: Kristoffer Antonsen/E24

Olaug snakker ustanselig. Gjerne om skatten (både hunden og formuesskatten), men helst om design og møbler. En ting vil hun derimot ikke snakke om: naboen.

På andre siden av broen over fjorden ligger nemlig Ekornes Møbler. Produsenten av den velkjente Stressless-stolen.

Siden Ekornes-eierne er kinesiske, slipper de å betale formuesskatten som Olaug må betale.

– Naboen her kan bruke pengene jeg må betale i skatt, på merkevarebygging.

– Men de kinesiske eierne benytter seg jo ikke av norske velferdstjenester?

– Jeg har betalt skatt hele livet mitt for å bidra til at vi skal ha et samfunn rundt her, svarer hun.

Brunstad og Ekornes er langt fra de eneste møbelprodusentene her til lands. Tall fra SSB viser at det de siste årene har vært rundt 800 slike foretak. Tallet har vært økende og nådde toppen i 2021.

I 2023 sysselsatte næringen totalt 3000.

Gjennomsnittlig omseting var på 5 millioner kroner, noe som vitner om at mange av disse er små produsenter.

Olaug er utdannet akritekt og er lidenskapelig opptatt av arkitektur, design og møbler. Foto: Kristoffer Antonsen/E24

Kveler skapergleden

Olaug forklarer hvordan hennes situasjon gjelder mange langs kysten. Hvordan små og mellomstore bedrifter må tenke nytt og kreativt hele tiden.

– Ellers eksisterer vi ikke! sier hun.

Pengene hun nå må ut med i formuesskatt, vil hun helst bruke på helt andre ting.

– Jeg vil bruke det til å utvikle bedriften. Kanskje trenger jeg nye maskiner? Det handler om innovasjon.

Formuesskatt, mose på veggen og skitne vinduer til tross. For Olaug er det uaktuelt å selge.

– Det er ikke meg. Jeg vil fortsette å skape. Vi trenger aktivitet her, for her er folk født og oppvokst, og folk vil fortsette å bo her, sier hun og legger til:

– Men det er det denne formuesskatten ødelegger. Den er med på å kvele skapergleden.