Harvard: – Det er en fryktkultur her

De er redde for å skrive på sosiale medier. De er redde for å snakke i klasserommet og de er redde for tystere.

Livet på amerikanske universiteter har endret seg kraftig.

– Det er fryktkultur overalt.

Det sier Bilal Irfan til NRK. Han er 21 år og fra Michigan.

En ung mann med intenst blikk, en imponerende CV og et stort engasjement.

Han har vært heldig. Det er ekstremt vanskelig å komme inn på USAs eldste og mest prestisjefylte universitet, Harvard.

Bare rundt 2 prosent av søkerne slipper inn på bachelorstudier.

Universitetet ligger i idylliske omgivelser utenfor storbyen Boston med flere ærverdige, gamle bygninger.

Her ligger også storsalen som får mange til å tenke på Harry Potter-filmene.

Den siste tida har uhyggen sneket seg inn også på det ekte universitetet.

– Vi er redde for å snakke fritt. Det betyr at det ikke er ytringsfrihet. Folk tør ikke å si hva de mener. De er redde for konsekvensene, sier Bilal.

Ulovlig opptak

I et grupperom på Harvard er undervisningen i gang.

Jocelyn Viterna er professor i sosiologi og merker godt at det er nye tider.

NRK får til nød bli med henne inn i klasserommet. Studentene har først fått velge om de vil være til stede. Ingen av dem vil snakke på TV.

– De som har sagt at det ikke er akademisk frihet eller ytringsfrihet på universitetene, er de samme som nå får studentene til å bli redde for å snakke i klasserommet og si sin mening, sier Viterna.

Hun forteller en historie fra uka før. Folk utenfor universitetet var invitert til et digitalt møte. Studentene snakket fritt.

Samtalen ble tatt opp, uten tillatelse fra dem som deltok. Hele møtet ble deretter lagt ut på nett.

Viterna forteller at det ikke lenger er uvanlig.

– Jeg må skrive eksplisitt i læreplanene at ingen har tillatelse til å gjengi noe fra klasserommet, sier Viterna.

– Dominert av marxististiske gærninger og tullinger

Harvard har blitt en politisk slagmark i Trumps kulturkrig.

Allerede i valgkampen gikk Trump hardt ut mot universitetene.

– Når jeg kommer tilbake til Det hvite hus, vil jeg sparke de venstreradikale som har latt universitetene våre bli dominert av marxistiske gærninger og tullinger.

Trump mener universitetene driver med ensidig politisk aktivisme og tillater eller fremmer antisemittisme.

Universiteter som ikke følger Trumps krav, kan miste milliarder i støtte.

I april saksøkte Harvard Trump-administrasjonen. Universitetet mener det er ulovlig å fryse pengestøtten.

Trumps krav er blant annet å forby studieplass til studenter som viser «fiendtlighet» mot «amerikanske verdier».

Han vil også sparke ansatte som har deltatt i aktivisme. Og han vil ansette folk som kontrollerer «synspunktmangfold» blant ansatte.

Myndighetene har også laget en liste med såkalte fyord.

De skal ut av forskning og undervisning. Blant dem er kvinne, mangfold og LGBT.

– Klasserommene har ofte vært et sted der vi ber studenter bryne seg på vanskelige temaer. Nå sies det at vi fremmer en ideologisk agenda, sier Viterna.

– Fått dødstrusler

Bilal er på vei til nok en undervisningstime innenfor de majestiske portene på Harvard.

Han studerer bioetikk. Målet er å bli lege og hjelpe folk som har det vanskelig i andre land.

Han har pakistanske foreldre og har engasjert seg sterkt i palestinasaken. I fjor besøkte han Vestbredden.

Det har blitt mer og mer risikabelt i dagens USA å støtte palestinernes sak.

Han har fått flere trusler.

– Det var spesielt sjokkerende å få det fra en hjertespesialist. Det er sjokkerende at en helsearbeider sender deg dødstrusler, sier Bilal.

Flere studenter som har deltatt i protestene mot Israels krigføring i Gaza, har blitt arrestert.

Den mest kjente er Mahmoud Khalil ved Columbia-universitetet i New York.

Han ble overført til et interneringssenter i Louisiana i mars og risikerer å bli sendt ut av landet.

Det skjer på tross av at han har såkalt grønt kort som gir fast oppholdstillatelse.

Doktorgradsstudenten Rümeysa Öztürk fra Tyrkia ble arrestert på åpen gate.

Hun hadde skrevet en kritisk kronikk. Den handlet om universitetets håndtering av palestinademonstrasjonene.

Öztürk ble satt fri fredag etter seks uker på interneringssenteret i Louisiana.

– Angriper de som ikke er enige med ham

Bilal er ikke redd for konsekvensene av å kritisere hverken skolen eller Trump-administrasjonen.

– Du kjemper videre. Du frykter ikke å ødelegge karrieren din?

– Jeg tror heller jeg er tro mot karrierevalget mitt. Jeg vil ha en karriere forankret i prinsipper.

Ei som er redd for konsekvensene, vil ikke stå fram hverken med navn eller bilde.

Vi kaller henne «Kate».

Som skeiv aktivist, føler hun seg utsatt. Hun sier at skeive studenter blir angrepet over hele landet.

«Kate» kom inn på Harvard, delvis fordi hun skrev om engasjementet sitt i essayet som søkere må levere.

Nå er hun urolig for framtida.

– Hva tror du Trump prøver å oppnå?

– Han angriper de som ikke er enige med ham. Det er helt åpenbart at han angriper skeive mennesker og deres måte å leve på. Det å være skeiv er noe veldig annet enn den tradisjonelle kjernefamilien, sier «Kate».

Hengt ut på sosiale medier

Både på Harvard og andre universiteter, har flere studenter fra utlandet blitt fratatt visumet.

De kan dermed ikke fortsette studiene i USA.

Jocelyn Viterna sier hun ber utenlandske studenter om å ivareta egen sikkerhet.

Hun har gått mye lenger enn hun noengang kunne forestille seg i sine råd til studentene.

– Her er nummeret til en advokat. Ha det på deg. Ikke på telefonen. Den kan de ta. Ring meg, sier Viterna til studentene.

Hun ber dem også være nøye med hva de skriver på sosiale medier.

– Sjekk på sosiale medier at du ikke har likt noe som kan skape frykt eller kan gjøre deg til et mål for myndighetene.

Bilal sier at folk har blitt redde for å skrive på sosiale medier.

Og de er redde for å bli hengt ut på spesielle nettsider. De publiserer bilder av folk de mener har ytret seg hatefullt om USA, Israel eller jøder.

– Folk sier til meg: Vi vil publisere, skrive og si ifra. Men vi er redde.

– Hva har jeg å frykte?

NRK har snakket med folk som forteller at mange ikke lenger tør å skrive på de mest kjente sosiale mediene.

De er redde for at folk tyster på dem. De tør bare å skrive på krypterte nettsider.

De er også redde for å snakke i kantiner og på samlingsplasser.

De tør heller ikke å bli intervjuet.

Men Bilal vil stå fram. Han nekter å la seg skremme til taushet.

– Jeg synes ikke jeg har rett til å være redd. Jeg var i Palestina i fjor. Jeg snakker daglig med kolleger i Gaza. Hjemmet mitt ble ikke bombet. Hva har jeg å frykte sammenlignet med det?