Harvard var drømmen for kinesiske studenter – nå risikerer USA å tape store summer på dem

USAs regjering vil nekte det anerkjente universitetet Harvard utenlandske studenter. Et av argumentene for denne avgjørelsen er påstanden om at universitetet samarbeider med Kinas kommunistparti (CCP).

– Helt siden jeg var barn, har Harvard representert symbolet på høyere utdanning globalt, du vet den akademiske friheten, og prestasjonssamfunnet der, er uten sidestykke, sier Fangzhou Jiang, til Reuters.

Nå kan beslutningen føre til at den massivt store gruppen kinesere vender USA ryggen.

– Det er en blanding av sjokk og du vet, fortvilelse, frustrasjon, angst. Jeg vil si at det er alle disse følelsene blant studentene her nå, sier Jiang.

1300 på Harvard

På Harvard er det 1300 kinesiske studenter, og de utgjør den største gruppen utenlandsstudenter på det prestisjefulle universitetet. Andre år har det vært flere.

– Jeg tror kineserne absolutt føler seg som en målrettet gruppe, sammenlignet med andre, sier den 24 år gamle doktorgradsstudenten i fysikk, Zhang, til Reuters.

Regjeringens beskjed er at de internasjonale studentene må flyttes til andre universitet. Harvard sier de tar avgjørelsen til retten.

Kina og India

Kina kritiserer USAs utspill og kaller det en «politisering av utdannelse».

– Det USA forsøker å gjøre vil utvilsomt påvirke USAs image og troverdighet, sier talspersonen for det kinesiske utenriksdepartementet Mao Ning, til Reuters.

Det anstrengte forholdet mellom Kina og USA har allerede ført til færre akademiske og kulturelle utvekslingsprogram.

I flere tiår har kineserne dominert den utenlandske studentmassen i USA, men tallet har gått noe ned.

Forklaringen er pandemien, en saktere kinesiske økonomi, og det anstrengte forholdet mellom USA og Kina.

I skoleåret 2023–24 var det mer enn 1,1 millioner utenlandsstudenter i USA, skriver statisticsanddata.org.

Statistikk fra i fjor viser at det nå er India som leder an. I 2024 var det 331.602 indere som studerte i USA, mens det var 277.398 kinesiske studenter.

I

– Syndebukker

Guttorm Gundersen er selv doktorgradsstudent i Kina-studier og religionshistorie ved Harvard.

– Jeg kjenner på et sjokk, men også følelse av at det har ligget i kortene en god stund, sier Gundersen.

De fleste av hans studiekollegaer er kinesere.

– Frustrasjon og frykt er gjennomgående for dem, sier Gundersen.

Han mener at motivasjonen for utestengingen handler om å skape frykt blant kritiske røster, men også å skape frykt for utenlandske agenter, og da fra Kina spesielt.

– Det er jo helt tydelig at den stormaktsrivaliseringen som foregår mellom USA og Kina, nå også spilles ut i høyere utdanning. Og at kinesiske studenter og forskere brukes som en slags syndebukker.

– Konsekvensene kan bli store

Professor i Kina-studier ved UiO, Heidi Østbø Haugen, forteller at en studieplass ved Harvard har vært det største ønsket for mange kinesere i lang tid, men at konsekvensene av utestengingen kan blir store.

– Det vil oppleves som et uttrykk for at USA er lukket. At de ikke har en imøtekommende innstilling til utenlandske studenter, sier Haugen til NRK.

Hun forklarer at flere unge kinesere nå snakker om at de ikke lenger tenker på USA som det ideelle samfunnet, som de ønsker å tilbringe studietiden og ungdomsdagene i.

– Når det ypperste USA har å tilby kinesere ikke lenger er tilgjengelig, så vil det også gjøre kinesernes lyst til å dra til mindre profilerte universiteter blir svekket, sier Haugen.

Færre kinesiske studenter i USA vil ha økonomiske konsekvenser.

Viktig inntektskilde

Studenter er en svært viktig inntektskilde, ikke bare for universitetene, men for det amerikanske samfunnet.

Forbes har tidligere skrevet at én million internasjonale studenter bidrar med 40 milliarder dollar inn i den amerikanske økonomien.

Og nå er det altså indiske og kinesiske studenter som bidrar mest.

Kineserne kan også komme til å reagere kollektivt, dersom de opplever at utestengelsen er myntet på dem.

Mange utenlandske kjendismerker har fått erfart at kinesiske forbrukere svarer med nasjonal stolthet, og kollektivt boikotter produkter, om de føler seg krenket.

Om de i tillegg opplever at USA er utrygt, kan det bli en dobbelteffekt som igjen kan få store utslag, mener Haugen.

– Dette er jo barn av ettbarnspolitikken, og de er kanskje det eneste barnet og barnebarnet i en familie. I tillegg til at kineserne er glade i landet sitt, så setter de også sikkerheten høyt, sier professoren.

Inntekter fra Kina

Det er foreløpig uklart hva den amerikanske regjeringen mener med å si at Harvard har bånd til Kinas kommunistparti.

Amerikanske universitetet skal ha fått kinesiske gaver og kontrakter til en verdi av én milliard dollar, i perioden mellom 2013 og 2019, skriver Bloomberg. De viser til tall fra USAs undervisningsdepartement.

Harvard skal ha fått desidert mest av disse.

Qatar er likevel landet amerikanske universiteter har fått mest midler fra.

Haugen kjenner ikke til om Harvard får annen finansiering fra Kina, enn skolepenger.

– Det man kan si, er jo at det er jo i stor grad barn av eliten, som har en så god utdanningsbakgrunn at de kan komme inn på Harvard, og som har midler til å betale skolepengene som man må betale der, sier Haugen.

Haugen forklarer at stipender fra Harvard har vært viktig når det gjelder å bygge opp kinesisk akademia, også kritiske studier av historie og samfunnsvitenskap.