Helsekøene øker: – Helt uakseptabelt

3 months ago 11

Nå varsler helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) kraftige grep for å snu utviklingen.

Fredag 14. februar kl. 09:57

Kortversjonen

Helseminister Jan Christian Vestre varsler strenge tiltak for å redusere ventetider i helsekøer.
Ventetiden for påbegynt helsehjelp økte til 71 dager i januar, to dager mer enn samme måned i fjor.
Vestre har gitt marsjordre om økt kapasitet, bruk av private, og ukentlig oppfølging for å nå målene.

Å få ned helsekøene er blitt en av de store prestisjesakene for Vestre.

Da han i mai i fjor ga sitt Ventetidsløftet, var målet klokkeklart: Helsekøene – ventetidene ved landets sykehus – skal ned.

Både i november og desember i 2024 gikk ventetidene litt ned, og Helse- og omsorgsdepartementet fastslo at trenden har snudd. Nå peker pilene i feil retning.

Ventetiden for påbegynt helsehjelp i hele landet i januar var i gjennomsnitt 71 dager, noe som er to dager høyere enn samme måned i fjor, viser tall fra helse- og omsorgsdepartementet.

– Det er helt uakseptabelt, slår Vestre fast når han snakker med VG.

– Selvv om 16 000 færre venter på helsehjelp og enkelte sykehus allerede er i ferd med å innfri ventetidsløftet, er resten av feltet for langt bak, sier han videre.

Har gitt marsjordre

Nå varsler helseministeren flere grep for å snu utviklingen tilbake på riktig spor. Torsdag hadde han møte med alle styrelederne og administrerende direktører i de regionale helseforetakene, sier Vestre.

– Der gjorde jeg det krystallklart at ledere på alle nivåer i sykehusene har et ansvar for å få ventetidene ned, og at dette er den viktigste prioriteringen. Dette er absolutt ikke greit og derfor forventer jeg full innsats fremover, sier han.

Nå har de fått følgende marsjordre fra Vestre:

Kapasiteten og aktiviteten må opp i de offentlige sykehusene.
De offentlige sykehusene må kjøpe mer kapasitet fra ideelle og private
Ansatte må tas med i ventetidsløftet
Ekstramilliardene som regjeringen har bevilget til sykehusene skal brukes til å få ventetidene ned.
Ukentlig oppfølging

– Jeg vet at det er helsepersonell som vil jobbe ekstra innenfor områdene med lange ventetider, og det må de få lov til å gjøre i våre offentlige sykehus. Det mener fagforeningene også. Ansatte har mange gode forslag til mer effektiv arbeidsflyt og bedre organisering av oppgavene, og det må lederne lytte til, sier Vestre og fortsetter:

– Vi kommer til å ha ukentlig oppfølging med det enkelte regionale helseforetaket for å sikre at utviklingen er tilfredsstillende, slik at vi når målene vi har satt oss for 2025. De målene er krystallklare. Ventetidene skal markant ned.

Før pandemi-nivå

Målet er at ventetiden for påbegynt helsehjelp skal være lavere enn før pandemien, da ventetiden i 2019 for hele landet var 60 dager.

Onsdag gikk to topper i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) ut og kalte Vestre pratmaker.

De viste til at kuttene i køene før nyttår i stor grad skyldes økt bruk av overtid og innleie av arbeidskraft, ikke bedre rammevilkår som flere hele faste stillinger og andre langsiktige løsninger.

De fremholdt også at private aktører i mye større grad bør brukes for å få ned køene.

– Denne regjeringen har sagt opp avtaler med private, påpeker NHO-toppene. Er det ikke litt dobbeltmoralsk å invitere dem inn igjen?

– Det er en grovt feilaktig påstand. Regjeringen har ikke avskaffet avtaler. Det er helseforetakene som anskaffer privat kapasitet. Vi har ikke endelige tall, men de offentlige sykehusene kjøpte private helsetjenester for om lag 17 mrd. i fjor, og vi har flere eksempler på at sykehusene våre har kjøpt mer kapasitet i det private, sier Vestre og legger til:

– Jeg sier nå i klartekst; utvid åpningstidene i de offentlige sykeheusene og øk bruken av private fordi det der finnes kapasitet som kan bidra til å få ventetidene ned.

Read Entire Article