Her forsvinner isen tidligere hvert år

2 weeks ago 19

Det kom ikke som en overraskelse da det tikket inn en melding fra Håkon Edvard Nesset, observatør som bor ved Atnsjøen, om at isen på sjøen hadde smeltet rekordtidlig i år. Allerede 30. april var den borte.

Atnsjøen ligger nord på Østlandet i kommunene Stor-Elvdal og Sør-Fron, øst for Rondane og på grensen til Rondane nasjonalpark. Tidspunktet for når isen på innsjøen legger seg på høsten og forsvinner om våren har vært registrert siden 1954. På tross av store årsvariasjoner viser målingene en klar tendens til at isen forsvinner tidligere (Figur 2).

I perioden 1954 til 2025 viser trenden at isen har forsvunnet to dager tidligere per tiår, og tidspunktet for issmeltingen i 2025 var over tre uker tidligere enn gjennomsnittet for hele måleperioden.

Begynnende issmelting i april langs land i Atnsjøen. Bildet er fra et tidligere år.

Global trend som har store konsekvenser for livet i innsjøer

Denne trenden gjelder ikke bare Atnsjøen. Mønsteret er det samme over hele landet¹, ja på hele den nordlige halvkule², selv om det er lokale og regionale forskjeller. Noen steder, både i Norge og i andre land, fryser innsjøene til også senere på året³, men det er ikke tilfelle i Atnsjøen.

Endringer i tidspunkt for islegging og issmelting er bestemt av flere faktorer som lufttemperatur, vindhastighet, solstråling og snødybde, men det er klimaforandringer og medfølgende høyere lufttemperaturer som er den viktigste årsaken til endringene vi ser⁴.

Figur 2. Issmelting i Atnsjøen i perioden 1954-2025, angitt som hvilken dag i året isen har forsvunnet. Data fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Disse forandringer kan høres ut som gode nyheter hvis man er glad i friluftsliv knyttet til innsjøene i de varmere deler av året, men medaljen har også en bakside. Høyere temperaturer og tidligere issmelting påvirker livsmiljøet fundamentalt i innsjøer og kan ha store konsekvenser for plante- og dyrelivet.

Temperatur er en helt grunnleggende parameter for alle biologiske prosesser. Det meste av den biologiske produksjonen (veksten til planter og dyr) i innsjøen foregår i den isfri perioden, dvs. man kan betrakte denne perioden som et vekstvindu. Planteplankton trenger sollys for å vokse og reprodusere. Når den isfrie perioden blir lengre blir vekstperioden også lengre.

Det kan påvirke timingen av viktige sykliske biologiske prosesser/begivenheter, som f.eks. hvordan mengden dyreplankton sent på våren sammenfaller med våroppblomstringen av planteplankton (Figur 3).

I noen innsjøer har man f.eks. sett at våroppblomstringen av planteplankton skjer stadig tidligere i takt med tidligere isløsning, mens dyreplankton ikke klarer «å holde tritt», dvs. fremskynde sin vekst og dermed toppen av dyreplanktonmengden tilsvarende⁵.

Det skaper en mismatch slik at dyreplankton «kommer for sent til bords» etter at maten (planteplanktonet) er servert. I sin tur kan det føre til at det blir mindre mat (dyreplankton) til fisken som er høyere oppe i næringskjeden.

Skjematisk tegning av de årlige endringene av mengden av planteplankton og dyreplankton i en næringsfattig innsjø (som Atnsjøen) som er dekket av is om vinteren. De svarte linjene øverst indikerer at innsjøen er dekket av is vinterstid. I noen innsjøer har timingen av toppen av dyreplanktonmengden som følger etter våroppblomstringen av planteplankton endret seg.

Økende temperatur i seg selv vil også påvirke arter forskjellig. Arter som er tilpasset kaldt vann, vil påvirkes negativt mens arter tilpasset et varmere miljø vil kunne dra nytte av høyere temperaturer. Dette er særlig synlig hos fisk.

Røye er spesialisten blant de norske ferskvannsfiskene når det gjelder tilpasning til et kaldt miljø. Den er en viktig aktør i økosystemene i disse kalde nordlige innsjøene og er samtidig populær som matfisk og for sportsfiskere. Det er en rekke undersøkelser som viser at røya er på tilbakegang mange steder, og dette er en utvikling som ventes å fortsette^6,7.

Tilbakegangen skyldes en rekke menneskeskapte faktorer, der et endret klima med høyere temperaturer ser ut til å være den viktigste⁶. Men hvordan dette samvirker med andre faktorer som mattilgang og konkurranse fra andre fiskearter, f.eks. ørret, er stadig ikke klart.

Røya er kaldtvannsspesialisten blant norske ferskvannsfisk, og påvirkes negativt av et varmere klima som endrer is- og temperaturforholdene i innsjøer og vassdrag.

Lange tidsserier er gull!

Når biologer skal undersøke hvordan endringer i livsmiljøet, som f.eks. endrede is- og temperaturforhold, påvirker arter og økosystemer over lang tid har man god nytte av såkalte lange tidsserier, dvs. data fra samme lokalitet over mange år og gjerne over flere tiår.

Slike langvarige undersøkelser av arter eller økosystemer over mange år, sammen med relevant klimainformasjon, som temperatur, nedbørsforhold, issmelting/islegging osv. er av stor verdi.

Å opprettholde slike tidsserier er utfordrende både fordi det krever en del ressurser, men man må også ha eksperter som kjenner de ulike artene, slik som f.eks. bunndyr eller dyre- og planteplankton.

Derfor er slike tidsserier i et globalt perspektiv sjeldne og også ofte ukomplette, f.eks. at de mangler relevant informasjon eller har perioder der undersøkelsene ikke er gjennomført.

For Atnsjøen er man i den heldige situasjon at det finnes tidsserier for økosystemet sammen med vær- og klimadata, blant annet førnevnte registreringer av isdata. Det er blant annet takket være hjelp fra Håkon Edvard Nesset og hans familie på gården Nordre Neset ved Atnsjøen.

Familien hans på gården har registrert klimainformasjon for Meteorologisk institutt helt siden 1903 blant annet om nedbørsmengder og fuktighetsforhold. Siden 2010 har Håkon Edvard sendt inn informasjon om isforholdene på innsjøen på Regobs | API.NVE.NO som NVE-observatør.

Dessuten har ferskvannsbiologer fra NINA undersøkt dyreplankton og fisk i innsjøen og NIVA har talt planteplankton gjennom flere tiår med støtte fra Miljødirektoratet.

Studier av disse tidsseriene skal prøve å kaste lys over hvordan et varmere klima med lengre isfri periode påvirker innsjøøkosystemet og hvorfor fangstene av røye har gått ned8. Foreløpige resultater viser at røyebestanden er halvert i løpet av de tre siste tiårene, mens mengden ørret har økt litt (Figur 4).

Hva som er den endelige forklaringen er ikke klart ennå, men tidligere isløsning er nok en del av bildet. Videre analyser vil kaste mer lys over det, og også om endringene i fødetilgang eller konkurranse fra ørret kan være med å forklare hvorfor rekrutteringen av røye i Atnsjøen svikter.

Fangst av røye og ørret i Atnsjøen fra 1994-2022. Fangster i bunngarn er vist i rødt, flytegarn med blått og gjennomsnittet av de to er angitt med svart farge (fra Pilotto m.fl. under utarbeidelse).

Referanser:

1 L'Abée-Lund, J. H., Vollestad, L. A., Brittain, J. E., Kvambekk, Å. & Solvang, T. Geographic variation and temporal trends in ice phenology in Norwegian lakes during the period 1890-2020. Cryosphere 15, 2333-2356 (2021). https://doi.org/10.5194/tc-15-2333-2021

2 Woolway, R. I., Sharma, S. & Smol, J. P. Lakes in Hot Water: The Impacts of a Changing Climate on Aquatic Ecosystems. Bioscience 72, 1050-1061 (2022). https://doi.org/10.1093/biosci/biac052

3 Benson, B. J. et al. Extreme events, trends, and variability in Northern Hemisphere lake-ice phenology (1855–2005). Clim. Change 112, 299-323 (2012).

4 Newton, A. M. W. & Mullan, D. J. Climate change and Northern Hemisphere lake and river ice phenology from 1931-2005. Cryosphere 15, 2211-2234 (2021). https://doi.org/10.5194/tc-15-2211-2021

5 Winder, M. & Schindler, D. E. Climate change uncouples trophic interactions in an aquatic ecosystem. Ecology 85, 2100-2106 (2004).

6 Muhlfeld, C. C. et al. Climate change vulnerability of Arctic char across Scandinavia. Global Change Biology 30, 10 (2024). https://doi.org/10.1111/gcb.17387

7 Kelly, S. et al. Warming winters threaten peripheral Arctic charr populations of Europe. Clim. Change 163, 599-618 (2020). https://doi.org/10.1007/s10584-020-02887-z

8 Helland, I. P., Finstad, A. G., Forseth, T., Hesthagen, T. & Ugedal, O. Ice-cover effects on competitive interactions between two fish species. Journal of Animal Ecology 80, 539-547 (2011). https://doi.org/10.1111/j.1365-2656.2010.01793.x

Read Entire Article