Høyretopp til fornybarjobb: – Ny energipolitisk situasjon

I fjor overtok Bård Vegar Solhjell ledelsen i Fornybar Norge etter Åslaug Haga.

I etterkant har organisasjonen redusert bemanningen og spisset strategien. En ny ledergruppe er nå på plass, hvor kommunikasjonsdirektør Beate Nossum og direktør for stab og strategi Dagfrid Forberg har blitt hentet utenfra.

Fornybar Norges siste tilskudd er Jens Frølich Holte (40), som blir leder for energisystem og analyse.

Han kommer fra jobben som leder for politisk avdeling i Høyre, en avdeling som gir råd og støtte til partiledelsen.

– Det er veldig gøy å jobbe med politikk for tiden, fordi det er store endringer på alle fronter, sier Holte til E24.

Han påpeker at sikkerhetspolitikk har blitt tettere koblet til energipolitikken. Samtidig ser han et sterkt økende strømbehov til formål som AI-datasentre og grønn omstilling.

– Jeg tror strøm kommer til å være et kjempespennende tema de neste årene. Det om vi får tilgang på nok kraft vil ha stor innvirkning på samfunnet, sier Holte.

Fornybar Norge ble til i 2022 gjennom en sammenslåing av NHO-foreningen Energi Norge og fornybarorganisasjonen Norwea.

Les også

Ubåtbase får ikke strøm: Se hvem som har fått

– «Wow»-følelse

Holte håper på en faktabasert og mindre polarisert debatt, og ønsker å lage analyser som kan være med på å sette agenda for debatten.

– Det er mange gode analyser der ute. Det jeg har savnet litt er sammenstillinger av tall som gir en slags «wow-følelse» og viser hvordan ting henger sammen. Om det faktisk er slik at klimamålene ryker hvis vi ikke bygger ut denne kraften, eller at strømmen vår blir så mange øre dyrere, sier han.

Holte er samboer og har tre barn, og er opprinnelig fra Bergen.

Han er tidligere statssekretær for Høyre i blant annet Klima- og miljødepartementet og Utenriksdepartementet, og har jobbet med energi og omstilling i McKinsey.

Holte er fetter av stortingsrepresentant Petter Frølich (H).

Holte sammen med Alexandra Cousteau (t.v) og Cecilie Skog under en pressefrokost med miljøorganisasjonen Oceana i forbindelse med en havkonferanse i 2019. Foto: Berit Roald / NTB

Les også

Frykter kraftmål nås om 149 år

– Ny energipolitisk situasjon

Det mangler ikke på utfordringer for dem som ønsker mer fornybar energi:

• Det har vært flere år med stans i konsesjonsbehandlingen og utbyggingen av vindkraft
• Stortinget har gitt kommunene større makt over vindkraften, og mange kommuner sier nei
• Det er lite ledig kapasitet i kraftnettet til næringsutvikling, noe Riksrevisjonen har kritisert

– I fjor var det null nye vindkraftanlegg som kom i produksjon. Det er mange grunner til det. Men det at vi som samfunn gjør det valget, har konsekvenser. Det er som med shipping. Plutselig mangler man tonnasje, men det tar tid å bygge det ut. Da fyker ratene i været, sier Holte.

– Du kommer fra Høyre, som i likhet med Ap støtter økt utbygging av kraft. Hvordan vurderer du utsiktene til kompromisser rundt utbygging av vindkraft?

– Det er en ny energipolitisk situasjon på Stortinget, med nye flertall som finner hverandre, som i Melkøya-saken. Det er noe litt nytt i norsk politikk at partier på høyre- og venstresiden finner hverandre i slike flertall, sier han.

– Det taler mot brede forlik om kraftpolitikken. Men jeg har tro på at brede analyser og fakta kan bidra til opplyse debatten og legge til rette for brede kompromisser.

Les også

Hydrogen og batterier droppes: NVE tror kraftunderskuddet uteblir

– Ikke lett å se for seg

For noen år siden ventet Statnett at Norge kunne få kraftunderskudd alt i 2027. Siden har mange grønne planer blitt lagt bort, men fortsatt ligger det an til økt kraftforbruk og et lavere kraftoverskudd enn før.

– Det er gitt godkjenning til rundt 1 TWh ny kraft de siste årene. Tror du at vi vil se noe utbygging av nye kraftvolumer fremover?

– Jeg håper det, for kraftbalansens skyld. Men det er foreløpig ikke helt lett å se for seg, sier Holte.

– Det krever kanskje et nytt politisk forlik om kraftutbygging. Noe strukturelt må nok endres. Dette handler også om forventningene til kraftprisene, og hvor gunstig det er å bygge ut mer kraft.

– Det er stor motstand mot vindkraft. Hvordan skal dere klare å snu situasjonen?

– Jeg var i regjeringsapparatet da rammeplanen for vindkraft ble lagt frem. Det er lett å se i ettertid at det var feil fremgangsmåte. Vi må jobbe for å få kommuner til å vurdere vindkraft.

Mange kommuner og organisasjoner var sterkt kritiske til NVEs plan for hvor i landet det kunne bygges vindkraft. Erna Solberg la planen i en skuff i 2019.

Her skåler Jens Frølich Holte med klima- og miljøminister Tine Sundtoft og andre kollegaer etter at den globale klimaavtalen ble vedtatt under klimatoppmøtet i Paris i 2015. Foto: Berit Roald / NTB

Venstres vindkraft-grep: Vil ta omstridt forslag opp av skuffen

Opplevde stort spansk strømbrudd

Hvor viktig kraftsystemet er for samfunnets funksjoner har Holte selv fått merke.

– Jeg var i Spania under fjorårets blackout, sier han.

– Det er interessant å se hvor kort tid det tar før samfunnet begynner å knake i sammenføyningene når strømmen går. Vi gikk tom for kontanter, og det var ikke mulig å lage mat. Da ser man hvor mye man tar for gitt, og hvor viktig disse spørsmålene er.

Han mener at utbyggingstakten er for lav.

– Det er ikke bærekraftig. Vi må se på hvordan dette kan belyses, sier han.

– Vi må også se på hvordan Norges kraftsystem passer inn i Europas kraftsystem. Det er i kraftig endring, blant annet med mye havvind og solkraft. Det vil i perioder kunne gi veldig lave priser, som og vil også påvirke Norge. Konsekvensen av disse endringene blir viktig å studere, sier han.

Sjelden strømimport fra britene

Det har vært mye diskusjon om norske strømkabler etter at de nye kablene til Tyskland og Storbritannia ble satt i drift samtidig med energikrisen i Europa, noe som bidro til høye strømpriser også i Norge.

Norge har hatt nettoeksport til Storbritannia i de fleste måneder siden kabelen ble startet opp, viser Statnetts tall. Men det finnes noen unntak, blant annet i starten av dette året.

–⁠ I februar 2026 satte vi for eksempel importrekord på Englandskabelen fordi prisene var høyere i Norge enn på andre siden av Nordsjøen, sier Holte.