Hvordan vet dyr når på dagen det er?

SPØR EN FORSKER: Hver morgen, rett før vekkerklokka ringer, våkner katten og mjauer. Og hver kveld stiller hestene seg opp for å bli hentet inn i stallen. Hvordan kan dyr holde styr på tida?

Hvorfor begynner fuglene å kvitre på samme tid hver morgen – og hvordan vet katten når den skal stå opp? (Illustrasjonsfoto: Lise Åserud / NTB)

Har du opplevd at hunden din har sett bebreidende på deg hvis du har fylt matskålen ti minutter senere enn vanlig? Eller lurt på hvorfor fuglene alltid begynner å kvitre til samme tid om morgenen?

En leser, Heidi, har skrevet til den danske forskningsavisen Videnskab.dk med spørsmål om hvordan dyr kan holde styr på tida.

«Vi har spiseplassen ut mot terrassen, der det står et fuglebad. Stort sett hver dag, når vi spiser lunsj, dukker det opp en svarttrost. Nå har vi begynt å snakke om hva som gjør at fuglen har denne utrolige presisjonen når det gjelder tid?» skriver hun.

Døgnrytmen er en indre klokke

Tidssansen er utviklet gjennom evolusjonen og gjør det mulig for mennesker og dyr å orientere seg i tid og tilpasse seg omgivelsene.

Pattedyr styres av den cirkadiske rytmen. Det er et komplisert system hvor den sentrale delen sitter i hjernen, i hypothalamus. Professor Frédéric Gacho ved institutt for biomedisin på Aarhus Universitet forklarer at det er den sentrale klokka som organiserer de rytmiske funksjonene i kroppen.

Men vi har også andre klokker. Faktisk har hver celle i kroppen en slags klokke, men de er avhengige av den sentrale klokka i hypothalamus for å være synkroniserte.

– Hvis man fjerner den sentrale klokka, vil cellene fortsatt ha rytme, men med tiden kommer de ut av synk med hverandre, forteller Gacho.

Hos fugler er det litt mer komplekst, fordi de har flere sentrale klokker, blant annet en i netthinnen og en i konglekjertelen – en liten kjertel i hjernen som også bidrar til å regulere søvn ved å lage hormonet melatonin. Men alle klokkene har til felles at de blir synkronisert av lys.

Lyset styrer døgnrytmen

– Det er først og fremst lyset som styrer døgnrytmen deres: Altså når de våkner, synger og gjør seg klare til for eksempel hekkesesongen, forklarer forsker Mads Bertelsen ved institutt for veterinær- og husdyrvitenskap på Københavns Universitet. Han er også zoologisk direktør i København Zoo.

Fuglen «vet» når på dagen det er. Selvsagt ikke med klokkeslett, som oss, men den har en idé om når på døgnet det er, sier professor Tobias Wang ved seksjon for zoofysiologi på Aarhus Universitet.

I tillegg til en døgnklokke, har både fugler og mennesker en årsklokke, og de to jobber sammen, forteller Wang.

– I løpet av et år endrer det seg når og hvor lenge det er lyst. Det tar de indre klokkene også høyde for.

Mennesker påvirker dyrene 

Forskning viser at det er vanskeligere for oss mennesker å sovne hvis vi har sett på en skjerm rett før leggetid. Det skyldes at det kalde, blålige lyset fra skjermen lurer kroppen til å tro at det er dag.

Også dyrs indre klokke påvirkes av kunstig lys. Klokka deres blir synkronisert av lys, og hvis det plutselig endrer seg, oppstår det en forstyrrelse, forklarer Tobias Wang.

Derfor er det viktig hvordan og når vi mennesker er aktive: Når vi skrur på lyset om morgenen og når vi slukker nattlampa om kvelden.

Ifølge Wang er lysforurensning et kjempeproblem, fordi kunstig lys om natta forstyrrer den indre klokka hos både mennesker, dyr og planter.

Du bør derfor slå av lyset om natta og unngå å ha utendørslys tent hele tida, ifølge ham.

Professor Mads Bertelsen er enig, men han legger til at det i stor grad er de store lyskildene, som gatebelysning og store drivhus, som forstyrrer fuglenes døgnrytme.

Vi – og dyrene – er vanedyr

Vanene våre kan også påvirke dyrene rundt oss:

– Hvis man for eksempel alltid spiser frokost ute og legger ut brød, så lærer fuglene at det er mat på det tidspunktet. Slik synkroniseres atferden deres, sier Frédéric Gachon.

Men leser Heidi legger ikke ut brød til sin svarttrost-venn. Årsaken til dens daglige besøk er nok heller at det er del av dens naturlige rytme, sier Tobias Wang.

– Det er litt som oss mennesker. Vi liker også å ha bestemte tidspunkter å gjøre ting på – for eksempel når vi blir sultne eller trøtte. Det styres av vår indre klokke.

© Videnskab.dk. Oversatt av Trine Andreassen for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på