1 day ago
8
Fargen er ekstra sterk i år, uttaller Jan-Erik Thrane, til NRK.
Han er forsker ved NIVA og leder overvåkningsprogrammet for Mjøsa.
Kollega Sigrid Haande utdyper til forskning.no. – Det er spesielt i år fordi det ble så mye på veldig kort tid, sier NIVA-forskeren.
Grønn farge i vannet kan skyldes alger eller bakterier.
Men dette er noe annet.
Den blakkede fargen nord i Mjøsa stammer nemlig ikke fra noe levende.
For å finne forklaringen, må vi høyere over havet.
Young,Hiker,With,Backpack,Enjoy,The,Wiev,Of,Besseggen,Ridge, Copyright (c) 2020 Marco Allasio/Shutterstock. No use without permission.
Går du langs ryggen av Besseggen, kan du skue ned over to vann.
Bessvatnet er dypt blått.
Gjende er melkeaktig grønt.
– Forskjellen skyldes ulik refleksjon av sollys, skriver Liss Marie Andreassen, til forskning.no.
Gjende får nemlig mye vann fra isbreer. Det gjør ikke Bessvatnet.
Når en isbre smelter, gnisser isen mot berget, forklarer breforskeren ved NVE.
Bitte små biter med stein slites vekk fra fjellet.
Derfor sildrer vann fylt med lysegrått steinmel ut fra breene.
Når slammet møter et større vann, tynnes det ut.
Da farger steinpartiklene vannet grønt, som her i Gjende.
Ifølge norsk forskning fra 1988, handler fargen om mer enn mengden av slam i vannet. Størrelsen på steinbitene spiller også en rolle.
De tyngre grå partiklene synker lenger ned mot bunnen, mens de minste holder seg mot overflaten.
Og det er disse aller fineste kornene som reflekterer den grønne delen av sollyset, ifølge den gamle, norske studien.
Men hvordan havner steinslam fra isbreer helt nede ved Norges største innsjø?
– Leirpartiklene er så fine at de kan fraktes langt av gårde, forklarer NVE-forsker Andreassen.
Og Glommavassdraget, som Mjøsa er en del av, er ikke bare størst i landet.
Smeltevann fra 240 kvadratmeter med isbreer renner ned i dette nettverket av elver og innsjøer.
Men hvorfor ble Mjøsa så grønn akkurat i år?
Det varme været har smeltet mye is fra breene, forteller NIVA-forsker Sigrid Haande.
Med lite regn som blandet seg med smeltevannet, ble breslammet mer synlig enn vanlig.
– Dette er ikke noe vi ikke har sett før, men det er kanskje mer tydelig og kraftig enn når det er litt kjøligere somre, sier Haande.
– Men det kan godt hende vi kommer til å se mer av det fremover, legger hun til.
Bilder:
Bildene av Mjøsa: Sigrun Dancke Skaare, forskning.no
Bilde fra Besseggen: Marco Allasio / Shutterstock / NTB
Bilde av Sigrid Haande og brevannet som renner ut i Gjende: Sigrid Haande, NIVA
Bilde av Liss Marie Andreassen: NVE
Bilde av Storbreen: Liss Marie Andreassen, NVE
Opptatt av klima og miljø?
Her får du jevnlige utslipp av nyheter fra forskning.no om klimaendringer, miljø, forurensning og truede arter.
English (US) ·