Oppdaget hjerneceller som er viktige ved langvarig smerte. – Som om hjernen har en nødbryter

17 hours ago 2

Vi skader oss og får vondt. Som regel går det over ettersom skaden heles, og vi lærer å være mer forsiktige neste gang.

Men mange får også langvarige smerter. Smerten kan komme av sykdom, eller det kan være vanskelig å finne en årsak bak. En av tre voksne i Norge oppgir å ha langvarige smerter, ifølge Folkehelseinstituttet.

I en ny studie i tidsskriftet Nature har forskere identifisert hjerneceller i hjernestammen som ser ut til å spille en viktig rolle, i alle fall hos mus.

Et signalstoff kan koble seg på disse hjernecellene og dempe smerte ved sult, tørste eller frykt.

– Det er som om hjernen har en innebygd nødbryter, sier Nitsan Goldstein i en pressemelding.

Han er forsker ved Massachusetts Institute of Technology og deltok i den nye studien.

– Hvis du sulter eller står overfor et rovdyr, har du ikke råd til å bli overveldet av konstant smerte.

Lås og nøkkel

Forskerne håper funnet kan åpne døren for nye behandlinger.

I den nye studien har de fokusert på et område i hjernestammen, en del av sentralnervesystemet som forbinder storhjernen, lillehjernen og ryggmargen.

Her identifiserte de grupper med nerveceller som ser ut til å være viktige for å opprettholde langvarig smerte, såkalte parabrachiale Y1R nevroner.

Dette er celler som har såkalte Y1-reseptorer. De passer med med nevropeptidet eller signalstoffet Y.

Reseptorer og signalstoffer kan sammenlignes med en lås og en nøkkel. Når signalstoffet, eller nøkkelen setter seg i reseptoren, skjer det noe, sier professor Egil Fors.

Han er lege og er leder av Norsk forening for Smertemedisin og har ikke deltatt i den nye studien.

– Ingen kjent funksjon

Fors synes tematikken i den nye studien er interessant.

– Langvarig smerte har vært veldig vanskelig å forstå. Det har ingen kjent funksjon.

– Akutt smerte derimot, er en viktig sans for å komme oss unna fare, eller å fjerne oss fra noe som holder på å ødelegge kroppen vår.

I den nye studien viser forskerne til en mekanisme som kan regulere langvarig smerte.

Det er logisk at kroppen har slike mekanismer i situasjoner der andre behov blir viktige, som at du holder på å sulte i hjel, eller er i stor fare, sier Fors.

– Da ser det ut som disse reseptorene lager et system for å regulere smerten ned. Vi vet at det reguleres ned, men kanskje ikke akkurat hvordan.

Knytter nervecellene til smerte

Forskerne gjorde eksperimenter med mus som var påført en nerveskade eller som hadde fått sprøytet inn et stoff som svir i poten.

De så at celler med Y1-reseptorer ble aktivert ved langvarig smerte.

Hvis nervecellene ble dempet, viste musene mindre smerteadferd. De reagerte likevel på akutt fare som normalt, som det å ta på en varm overflate.

Potensielt kan aktivitet i disse cellene fortelle at dyr opplever kronisk smerte.

– Du kan ikke spørre et dyr om det føler seg bedre. Nå kan vi kanskje gi dyret en behandling og se om aktiviteten i disse nervecellene går ned, sier Nicholas Betley, som også var med på studien, til Nature.

Dempet av sult og frykt

Videre gjorde forskerne et eksperiment der musene var sultne, tørste eller de ble utsatt for skremmende lukt av rovdyr.

Forsøkene tydet på at smertefølelsen ble dempet når dyrene hadde andre sterke behov.

For eksempel ignorerte sultne mus med nerveskade et pirk i poten, noe som normalt ville fått dem til å reagere, ifølge Nature.

Smerten ble regulert ned med nevropeptidet Y (NPY), fant forskerne ut. Dette ble produsert andre steder i hjernen når musene fikk nye sterke behov.

– Nevroner som aktiveres av andre trusler, frigjør NPY. Dette demper smertesignalet slik at andre overlevelsesbehov får forrang, sier Goldstein.

Sagt på en annen måte: Parabrachiale Y1R nevroner demper smerte når deres Y1 reseptorer aktiveres av NPY.

Vil stimulere til mer forskning

Audun Stubhaug er professor og overlege ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus. Han skriver på e-post at forskerne har studert effekter av nevropeptid Y i et lite område i hjernestammen hos mus.

– Det kan se ut som det er mulig å oppnå lindring av kroniske tilstander uten å påvirke normal smertesans, skriver Stubhaug.

Signalstoffet har mange effekter også hos mennesker, og reseptorer for nevropeptid Y finnes flere steder både ute i kroppen, langs perifere nervefibre og i mange steder i sentralnervesystemet, forteller Stubhaug.

– Forskernes funn vil ytterligere stimulere andre til å forsøke å utvikle medikamenter med samme effekt som neuropeptid Y.

– Å styre slike medikamenter til å virke bare i små områder i hjernen er foreløpig vanskelig, men det er allerede publisert resultater fra forsøk med neuropeptid Y gitt som nesespray til mennesker, forteller Stubhaug, og viser til en studie.

Forsøket ble gjort på pasienter med depresjon, og hadde lovende resultater, sier han. Flere andre pågående studier er registrert.

Kjent at smertesignaler reguleres

Det er godt kjent at smertesignaler reguleres på ulike måter, forteller Egil Fors. Dette ble først oppdaget i 1965.

Gate-Control eller smerteport-teorien fra 1965 dokumenterte at smerte kunne reguleres ved stimulering av ryggmargen og at inngående smertesignaler kunne bremses av andre nerver der.

Senere har forskere funnet ut at reguleringen skjer i hele nervesystemet, fra nervetråder som går ut i kroppen, til ryggmargen, hjernestammen og i selve hjernen.

For eksempel kan det dempe smerte å gni seg på stedet det gjør vondt.

– Du stimulerer nerver som bremser det inngående smertesignalet, sier Fors.

Et annet kjent fenomen er at personer som blir hardt skadd i krig, kan være i en så stressende og farlig situasjon at hjernen prioriterer å komme seg unna over å kjenne smerte.

– Når du kommer deg ut av den akutte situasjonen, vil smerten komme tilbake.

Samtidig kan en mindre grad av frykt og stress faktisk forsterke smerte, men på et knekkpunkt reduseres smertene ved spesielt store trusler, som en U-kurve.

– Dårlig søvn, stress og angst kan forsterke smertesignaler. Ofte jobber man med avspenningsøvelser, fysioterapi eller mindfulness for å redusere dette, sier Fors.

Det er ikke noe nytt at det skjer regulering av smerte i hjernen, sier Fors. Men her peker forskerne altså på en av måtene det skjer på. Han vil ikke spekulere på om dette kan føre til ny behandling.

– Det er en bit i puslespillet.

Referanse:

Nitsan Goldstein, m. fl.: «A parabrachial hub for need-state control of enduring pain», Nature, 8. oktober 2025.