Hysj, du jobber med bærekraft

EU-kommisjonen har foreslått en forenkling av kravene til bærekraftsrapportering. Forslaget kalles omnibuspakken. Forenklingen må godkjennes i EU-parlamentet og Rådet. Foto: Shutterstock

EU nedjusterer kravene sine for grønn rapportering. Er det i Trumps ånd?

Dette er en kommentar

Nylig ble det kjent av EU myker opp sine krav til hvordan selskaper skal rapportere sitt arbeid med bærekraft.

Den såkalte Omnibus-pakken skal gjøre bærekraftsrapporteringen enklere for selskapene, men er det også et tegn på at EUs lovmakere bøyer seg for internasjonalt (les amerikansk) press?

En stor andel norske selskaper fikk over 1.000 nye «grønne» rapporteringskrav i fanget fra og med i fjor.

Siden har det vært svette tilstander i mange norske selskaper, og praten gikk om konsulentselskaper som førte timer nærmest med gaffel i håp om å navigere riktig i jungelen av rapporteringskrav.

Bakgrunnen for de nye kravene er EUs planer for å få fart på det grønne skiftet.

Analysen som må gjøres, er av hvordan selskapene påvirker miljøet det opererer i, men også hvordan miljøet rundt påvirker selskapets operasjoner.

Det var, og det fortsatt er, et stort behov for å enes om hva vi skal måle og hvordan følge opp det vi måler.

Men mye tyder på at tsunamien med rapporteringskrav som kom i første omgang var i største laget.

Selv om få sier rett ut at forslaget om lettelser kommer som en reaksjon på Donald Trumps inntog i Det hvite hus, er det tydelig at lettelsene kommer for å lette på det administrative trykket og for å bedre konkurransekraften til europeisk industri.

Og akkurat dette er ikke blitt noe mindre viktig de siste ukene.

EU-kommisjonen foreslår nå blant annet endringer i størrelseskravet, den vil fjerne forskjellen mellom noterte og ikke noterte selskaper, og det skal bare være store selskaper med over 1.000 ansatte og med en omsetning på over 50 millioner euro eller balanse over 25 millioner euro som er rapporteringspliktig.

Faktisk reduseres antall rapporteringspliktige selskaper med 80 prosent, i følge kommisjonen.

Dette betyr at mange norske selskaper i stedet kan forholde seg til de forenklede standardene som er utarbeidet.

Samtidig kan det være forvirrende for mange som allerede har svettet seg frem i jungelen og begynt rapporteringen, men som nå plutselig ikke er rapporteringspliktige lenger eller har fått utsatt rapporteringskravene.

EU-kommisjonen mener forenklingene vil «unlock our full economic potential», så får vi se om dette er nok til å få konkurransekraften i Europa opp å stå.

En forenkling av rapporteringskravene er på sin plass.

Samtidig er det viktig at ikke dette ses på som en nedprioritering.

Spesielt i en tid hvor man ser tendenser til at flere selskaper ikke lenger tørr å snakke høyt om sine grønne ambisjoner, gjerne kalt greenhushing.

For få år siden var det greenwashing man skulle se etter og passe seg for. Selskaper som først og fremst smykket seg med grønne planer og store ord, uten reell handling eller måltall som kunne ettergås.

Trump sesong 2 i Det hvite hus har strøket ut både mangfold, inkludering og en rekke grønne planer av listen over prioriteringer.

I likhet med selskaper som nå kutter i sitt mangfoldsarbeid, er det også nå selskaper som dropper å ta opp klimaendringer og bærekraft i møter når de snakker om egen drift. I stedet ligger fokus på økonomisk vekst, i følge Bloomberg.

– Whatever works, er det en professor som sier til Bloomberg.

Det viktigste er at selskapet overlever, tjener penger og faktisk bidrar til den omstillingen som trengs for å redde verden.

Og da trengs det enklere rapporteringsregler.