I USA lager de nye bunader, inspirert av de norske

4 hours ago 1


Bunad i dongeri viser tilhørighet både til Norge og til USA. 

Norskamerikanerne lager egne festdrakter eller kjøper bunader i Norge. Amy Jo Martinson (nummer to fra høyre) lager festdrakter og kransekaker i Colorado. (Foto: privat)

Hvert år feirer Amy Jo Martinson 17. mai i Colorado. Hun baker kransekaker, tar på seg festdrakten med hardangersøm og er med på parade og piknik.  

– Familien min på begge sider kommer fra Norge. Moren min har vært der mange ganger og har fått sydd seg bunad, men jeg lager mine egne drakter, forteller Martinson.

Hun startet med å sy festdrakter etter at hun oppdaget trenden på sosiale medier. Materialene får hun fra Norge. 

– En venn av meg sa at ikke alt kan bli til en festdrakt, men hvorfor ikke. Det er ingen regler, mener Martinson. 

Vikingskip og bunader

Mange av de som bor i byen Spring Grove i Minnesota, stammer fra norske innvandrere. 

Der feires nasjonaldagen med barnetog 16. mai og parade 17. mai. 

– Paraden har korps, vikingskip og folkedansere, men også paradeflåter fra lokale firmaer. Det er veldig amerikansk, sier Joseph Grødahl. 

Han er direktør for Giants of the Earth Heritage Center.

Det er også bunader å se i paraden. Norskamerikanerne stiller med bunader som er nedarvet i familien eller som de har kjøpt i Norge. Noen har også bunader designet i USA.

Parade med folk i tradisjonelle klær, amerikanske og norske flagg, samt en dekorert båt på henger.

På mange steder i USA feires den norske nasjonaldagen med parade på amerikansk vis og stadig flere bunader. Her fra Seattle i 2025. (Foto: 17th of May Seattle)

Sepiafarget helfigursportrett av kvinne i tradisjonell kjole stående i studio.

Norsk kvinne i bunad i Wisconsin rundt år 1900. For noen år siden ble det utviklet en ny norskamerikansk bunad for Wisconsin. (Foto: Telemark museum)

Bunad fra Minnesota og Norge

I 2018 designet en gruppe kvinner fra Spring Grove en hverdagsbunad. Det er en enkel drakt med lyseblå dongerikjole, hvit bluse og hvitt forkle med tradisjonelle hekter. 

– Dongeri er jo sterkt knyttet til amerikansk identitet, og det var arbeidsklær før det ble mote. Jordbruk, hardt arbeid, enkle og praktiske klær, alt det hører til med vårt selvbilde som lokalsamfunn i Spring Grove, forteller Grødahl. 

I 1854 kom de første norske innvandrerne til Minnesota. De slo seg ned i Spring Grove.

Vintage arbeidsantrekk med hvit skjorte, blå vest og forkle på en kleshenger innendørs.

Bunaden fra Spring Grove viser tilhørighet både til Spring Grove i USA og til Norge. (Foto: Giants of the Earth Heritage Center)

Tok ikke med seg bunaden

Nordmenn som dro til USA på 1800-tallet, pakket ikke med seg bunaden i skipskofferten. 

– De visste at folk kledde seg annerledes enn i Norge, så de ville ikke bruke plass på plagg de ikke visste om de kom til å bruke, forteller sjefskurator Laurann Gilbertson ved Vesterheim museum i Iowa. 

– Men de tok ofte med seg noe fra bunaden, som en bringeklut, et vevd bånd eller en sølje. 

Portrett av Laurann Gilbertson.

Laurann Gilbertson er sjefskurator på Vesterheim museum i Decorah i Iowa. Også der bosatte mange norske innvandrere seg. (Foto: Anders Moen Kaste)

Fra norskinspirerte drakter til hele bunader

Etter hvert ville norsk-amerikanerne vise fram sin norskhet. Som i 1925 da det var  100-årsjubileum for den norske innvandringen. 

– Da kom folk i forenklede, norsk-inspirerte nasjonaldrakter laget av materialer som var tilgjengelige i USA, sier Gilbertson.

Først etter andre verdenskrig begynte interessen for tradisjonelle bunader å vokse fram, gjerne etter et besøk i Norge eller når det kom nye norske innvandrere. 

– Siden 1970-tallet har bunaden blitt stadig mer populær. Nå vil folk ha den bunaden som er knyttet til stedet der familien deres kom fra i Norge, sier Gilbertson. 

Barn i bunad og med norske flagg marsjerer i 17.-mai-paraden i Brooklyn, omgitt av tilskuere.

17. mai feiring i Brooklyn i New York i 1943. Etter krigen vokste interessen for bunader. (Foto: NTB)

Der de dro fra og dit de kom

– Det er spennende for norskamerikanere å finne ut hvor i Norge de kommer fra. Og det er spesielt å besøke stedene som forfedrene deres bodde før de utvandret, forteller Joseph Grødahl.

– Jeg opplevde det selv da jeg besøkte Grødahl gård i Sunndalen, der min tippoldefar bodde. 

Portrett Joseph Grødahl.

Joseph Grødahl er direktør på Giants of the Earth Heritage Center i Spring Grove. (Foto: Anders Moen Kaste)

Men også stedet de innvandret til i USA, er en viktig del av identiteten til etterkommerne. Grødahl er overrasket over hvor mange som kommer til Spring Grove fordi det var det første stedet tippoldeforeldrene deres bodde i USA. 

– Vi har historie og røtter også på bestemte steder her i USA. Derfor ønsker vi å lage en slags offisiell bunad fra Spring Grove, som kan vise identitet og tilhørighet hit, slik bunaden gjør i Norge, forteller Grødahl. 

De vil ta utgangspunkt i hverdagsbunaden og legge til finere elementer uten å ødelegge det enkle og praktiske snittet. Den skal heller ikke koste for mye, slik at folk kan lage bunaden selv eller få den sydd. 

– Det er viktig for oss at alle elementer kan kjennes igjen som Spring Grove, forklarer Grødahl. 

Nå har en gruppe foreslått nye bånd, søljer og justeringer på selve drakten. På 17. mai skal folk få stemme over tre utkast til bånd og tre utkast til søljer. 

Dekorativt horisontalt mønster med blomster, blader og snirklete ornamenter i blått, grønt og oransje.

Her er forslagene til nye bånd til Spring Grove-bunaden, laget ved hjelp av KI. Det øverste er inspirert av rosemalingen på vanntårnet i Spring Grove. Det i midten er inspirert av rosemaling fra Telemark. Det nederste skildrer innvandrernes bosetting og dyrking av jorda. I alle forslagene er planter fra området, hvete og havre med. (Illustrasjoner: Giants of the Earth Heritage Center)

Den nye bunaden med sølje skal avdukes på en stor festival til neste år, der folk med slekt fra Spring Grove besøker byen. 

Tredje generasjon vil være norske igjen

De norske tradisjonene holdes i live i foreningene for norskamerikanere. Bunad-show er faste innslag på store arrangementer. 

– Nå vil folk ha bunad som knytter dem til stedet familien deres er fra i Norge. Fortellingen om hvor den kommer fra, blir en måte å dele og bevare innvandrerhistoriene, sier Laurann Gilbertson. 

Busserullen, den tradisjonelle blusen brukt av bønder og arbeidere i Norge, brukes også for å vise fram norske røtter. 

– Busserullen er et alternativ til bunad for å se norsk ut. Mange bruker også norske strikkegensere eller bare en T-skjorte med norsk tekst på, sier Gilbertson. 

Hun mener bunadens reise i det norske Amerika er typisk for innvandrere. 

– Den første generasjonen vil gjerne legge norskheten bak seg og bli amerikanske. Den andre beholder noe norsk, men synes det er greiest å være amerikanske. 

– Det er gjerne i tredje og fjerde generasjon at de vil lære om Norge og vise at de også er norske, sier Gilbertson. 

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev

Read Entire Article