Ida Solbakken: – Har ikke vært noen A4-dager

2 hours ago 3

Ida Solbakken (22) åpner opp om sin far, Ståle Solbakken, Norges VM-reise og personlige opplevelser.
Hun har fulgt landslaget tett selv om hun har hatt eksamener på andre siden av verden.
Ida studerer for å bli jordmor og avviser planer om å satse som influencer til tross for økt oppmerksomhet.

Sommeren har vært en helt annen enn 22-åringen er vant til. Faren, landslagssjef Ståle Solbakken, har ført Norge til åttedelsfinalen i VM. Samtidig sto Ida midt i en eksamensperiode på andre siden av jorden.

De siste dagene har hun kommet seg på plass i USA, og fulgt kampene tett på.

Når Ida Solbakken snakker om det største hun har opplevd den siste uken i USA, handler det ikke bare om selve fotballen.

Det handler like mye om å se faren, landslagssjef Ståle Solbakken, falle ned på kne etter å ha vunnet 16-delsfinalen i Dallas.

– Tårene rant for både meg og mamma da de blåste av kampen mot Elfenbenskysten, forteller hun:

– Man ser ned på pappa som faller ned på knærne, og jeg ser opp på mamma. Det var lettelse også, for da kommer man videre i knockout. Det har Norge aldri klart før, så det var stort.

Norges VM-reise startet i Boston mot Irak og deretter i New Jersey i kampen mot Senegal. Sistnevnte hadde Ida bestemt seg for ikke å se, ettersom den gikk nattetid og eksamen var dagen etter.

– Men da hadde jeg nok litt en indre klokke. For jeg våknet til de siste minuttene, lys våken og tenkte «Hva skjer nå?» Jeg så at det sto 3–1, rakk å se Senegal score 3–2, og etter det sov jeg ikke mer den natten, sier Ida, som kan fortelle at eksamen, til tross for dette, gikk veldig bra.

Men like etterpå satt hun på flyet, og har dermed fått med seg Norge spille mot Frankrike i Boston og mot Elfenbenskysten i Dallas fra tribuneplass.

VG møter henne i New York, der Norge søndag kveld møter Brasil.

– Det har ikke vært noen A4-dager. Vi pleier å ta solferie og ikke røre oss fra solsengen en hel uke. Så drar vi hjem igjen. Nå er det helt annerledes: «Å ja, nå skal vi spille i Dallas, og så er det fire timers flytur til neste kamp».

Hun smiler.

– Men det er jo ikke noe å klage over. Man er bare privilegert som får lov til å være med. Det er jeg bare takknemlig for.

Ida Solbakken har alltid vært den yngste. Storebrødrene er begge etablerte – den eldste bor i Oslo, den nest eldste, Markus, spiller fotball i Århus i Danmark. Hun er den eneste som er til stede i fotball-VM.

Selv har hun bodd i tre land. De første minnene hennes er fra København, der pappa var trener for FC København.

Så gikk turen videre til Tyskland, der Ståle Solbakken var trener for Köln. Familien bodde der kort tid.

– Det var hektisk. Internasjonal skole, tre barn – spansktimene foregikk på tysk, og vi kunne ikke tysk heller. Det var et spennende opplegg.

De flyttet til Norge etter Tyskland, Ståle hadde et kort opphold i Wolverhampton, før familien Solbakken returnerte til FC København (FCK).

Da han sluttet som trener for FCK for noen år siden, ville foreldrene tilbake til Norge.

Men Ida hadde nettopp fylt 18. Hun hadde ett år igjen på videregående, venner i Danmark, og et liv hun ikke ville forlate.

– Da fikk jeg mitt eget valg om jeg ville bli boende eller følge med. Pappa flyttet tilbake, mamma ble boende litt med meg til jeg var ferdig med videregående. Og så ble jeg i Danmark.

Nå bor hun i København, har kjæreste der, og studerer til å bli jordmor – om halvannet år er hun ferdig utdannet.

– Jeg tror jeg alltid har hatt en interesse for graviditet, fødsel, babyer og alt som har med det å gjøre. Jeg har alltid visst at jeg vil jobbe med mennesker. Så ble det kvinnehelse, som jeg synes var mest spennende.

Planen er å bli i Danmark også etter endt utdanning.

Etter mange år i København regner hun seg som mer dansk enn norsk.

– Skriftlig er jeg dansk. Jeg får stadig kjeft fra de norske vennene mine for at jeg ikke kan skrive norsk lenger. Jeg har ikke skrevet norsk på syv år.

Muntlig snakker hun fortsatt godt norsk, men hun merker en overgang hver gang hun kommer hjem.

– Når jeg kommer hjem til jul og ikke har snakket med noen nordmenn på noen måneder, er det litt talefeil som omjusteres. Så blir det sikkert motsatt når jeg kommer hjem igjen til Danmark etter dette.

Da Norge i oktober i fjor kvalifiserte seg til VM, satt Ida alene i leiligheten hjemme på sofaen og fulgte spent med.

Familiegruppen fylte seg opp med jubelvideoer.

– Det tror jeg var mer lettelse enn full eufori. Mer «Det skulle vi», ikke «yes, vi gikk videre», men «vi skulle videre». Det har han sagt selv òg – at det bare var en stor lettelse og en hel befolkning som hadde ventet på det.

Ida spilte selv fotball til hun var 17–18 år, men la opp da skolen krevde mer.

– Det er ingen satsekarriere jeg går glipp av. Jeg var litt over middels til jeg var 14–15, og så var det ikke så mye mer enn det.

Hun ler.

Pappa Ståle har aldri vært den type far som blandet trener- og pappa-rollen.

– Han har alltid vært interessert. Kommet på fotballtreninger og kamper, sett på og vært supporter. Men aldri vært noen trenerpappa. Da er han pappa. Aldri meldt seg til å være trener. Ikke i nærheten. Nesten motsatt.

Hun og faren er like på flere områder:

– Jeg har arvet for mye av pappa. Han ler fortsatt av den gangen vi skulle ta en joggetur sammen en kveld da vi bodde i København. Da ender det med at jeg blir dritsur og forbanna. Vi spurter jo de åtte kilometerne vi skulle løpe, for det ender jo med å handle om hvem som kunne komme først. Der er vi for like, så vi trener ikke så mye sammen lenger, ler hun.

Kritikken har også kommet mot faren – blant annet mot uttaket i kampen mot Frankrike, som Norge tapte.

Ida sier hun ikke har brydd seg mye om det som har vært skrevet.

– De fleste som hadde ganske god kontroll på fotball, kom ikke med kritikk. Så det endte jo ganske bra.

Hun leser ikke det som skrives om familien i utenlandsk presse heller. Under VM har flere internasjonale medier laget saker om henne og Instagram-kontoen hennes, blant annet The Sun og New York Post. Det har gitt henne en økning på flere tusen følgere.

Men hun avviser bestemt at hun har tenkt å utnytte oppmerksomheten på noe vis.

– Jeg satser ikke som influencer, nei, ler hun.

– Men de var så dårlige, mange av de artiklene, og de gadd jeg ikke å lese heller.

Tidligere i år ble det kjent at storebroren, fotballspiller Markus Solbakken (25) har fått påvist den kroniske nevrologiske sykdommen multippel sklerose (MS).

– Det har vært tøft for hele familien, det er noe som har påvirket oss. Men det er samtidig hell i uhell at det var Markus også, fordi han har samme mentalitet som mamma: «Alt går bra hele tiden, det blir verdens beste dag». Det har selvfølgelig påvirket ham, men han har tatt det kjempegodt.

Familien Solbakken har bodd i flere land og reist mye. Ida legger ikke skjul på at det har vært et privilegert liv.

– Jeg har alltid vært veldig privilegert med å ha sett alle mulige steder rundt i verden og fått lov til å reise. Sammen med hele familien.

De har ferier med tradisjoner – blant annet et hus i Frankrike der de samles.

– Etter VM tror jeg pappa skal ha en skikkelig sommerferie. Jeg tipper noen av oss drar ned til huset i Frankrike.

På spørsmål om Ida merker når faren har gode eller dårlige dager, er svaret:

– Det er mamma som får ham hjem på kvelden, både på gode og dårlige dager. Så det vet hun mer om enn meg. Mamma er familiens psykolog. Hun filtrerer, og så går alt bra, og så når det aldri ned til meg. Det er aldri oss som blir påvirket av hverken tap eller seier.