Ikke glem hytteskatten

Har vi fått en norsk versjon av TACO?

Torbjørn Røe Isaksen

Politisk redaktør

LAGT BORT. Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) har lagt bort forslaget om ny beskatning av hytter. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Regjeringen har skrinlagt planene om å legge om hytteskatten. Selv om omleggingen ikke skulle øke statens inntekter, risikerte mange hytteeiere en skattesmell. Nå er forslaget forlatt, som en vinterstengt sommerhytte.

Runden er typisk for norsk skattedebatt.

Det var et bredt flertall på Stortinget som i 2015 vedtok å se på skattleggingen av hytter. Erna Solberg (H) var statsminister. Siv Jensen (Frp) finansminister.

Årsaken var enkel: Systemet har åpenbart urimelige utslag.

Særlig eldre hytter i lukrative områder har veldig lav formuesverdiFormuesverdien eller ligningsverdien er den verdien du beskattes av. På hytte (fritidsbolig) er det som hovedregel 30 prosent av antatt markedsverdi. , som igjen kan gi lavere skatt. Årsaken er at formuesverdien tar utgangspunkt i historiske byggekostnader. Ekstremeksempelet er en hytte på Hankø som hadde markedspris på 110 millioner, men en formuesverdi på noen få hundretusen.

Har du en nedbetalt, nybygget hytte i samme område, kan du bare drømme om så lav formuesverdi. Systemet gjør at ekstremt kostbare hytter kan gi mindre formue til beskatning enn en vanlig blokkleilighet, alt annet likt.

DYR. Denne strandeiendommen i Son hadde en prisantydning på 65 millioner kroner. Foto: Foto: Elisabeth Aarhus

Men selv om statsråder fra både Høyre og Frp har fulgt opp Stortingets vedtak, er partiene nå like kjølige til forslaget som en vinternatt i hytteparadiset Geilo. Heller ikke Senterpartiet vil vite av det, kanskje med den svært gunstige verdsettelsen av gårdsbruk i bakhodet.

Stoltenberg ville neppe bli den siste mannen på barrikadene.

Dessuten prøver Støre-regjeringen, med varierende hell, å kvitte seg med ryktet for å dumpe upopulære skatteøkninger på folk og bedrifter.

Men dette er ikke en norsk versjon av TACO – Trump always chickens out. Det er ikke JACO – Jens always chickens out.

Norske politikere vegrer seg for å ta upopulære beslutninger om skatt.

I dette tilfellet tyder tidligere voteringer på at både Frp, Høyre og Senterpartiet ser at dagens system er urimelig, men de vil ikke bli skitne på fingrene.

Problemet er at det kan sperre veien for en sårt tiltrengt skattereform som kan gi både lavere skatt og et smartere skattesystem.

Vi klarer oss neppe med kutt alene hvis vi skal få en god skattereform som står seg over tid.

Staten har lagt på seg mye fett de siste tredve årene. Det er fullt mulig å bruke mindre på en rekke mer eller mindre gode formål, blant dem næringsstøtte.

Men de neste tiårene vil prioriteringene bli tøffere. Eldrebølgen er over oss. Hvert år vil vi bruke stadig mer på pensjon og helse. Samtidig må forsvarsutgiftene økes dramatisk. Og litt utpå 2030-tallet vil muligheten til å pumpe inn stadig mer oljepenger i statsbudsjettet, bli mindre, viser regjeringens perspektivmelding.

Dessuten er det sunt å tette skattehull. Folk, investorer og bedrifter bør putte pengene der det er mest lønnsomt, ikke der det er mest gunstig skattemessig.

Det er forståelig at Stoltenberg ikke vil bli husket som finansministeren som melket enda flere skattekroner ut av den norske hyttedrømmen. Men nettopp derfor bør ikke skatteomlegginger komme som drypp, men som en del av en helhetlig omlegging.

For eksempel ved at satsen for formuesskatten settes kraftig ned, men ulike formuesobjekter verdsettes likere.

Heldigvis har vi en skattekommisjon som jobber med nettopp denne helheten. Selv om partiene av taktiske årsaker feiger ut, bør ikke de gjøre det.

Det vil ikke gjøre dem populære på Hankø, Voss, Hjellestad, Hvasser eller Kjerringøy, men det er allikevel riktig.

Undertegnede var statsråd fra 2013–21, men gikk ut av Høyre da jeg begynte i E24.