Ikke så viktig med unge likevel?

2 months ago 15

Avisene legger ned debatt-plattformer for unge, en etter en.

Onsdag 19. februar kl. 12:56

Av: ODA OLINE OMDAL

Rådgiver i Civita og Høyre-politiker

VG markerer slutten for den eneste debattplattformen i de store mediehusene som satser på de unge.

De har besluttet å legge ned etter nyttår.

Samtidig ropes det varsku om polariserte debatter og stor bekymring for falske nyheter.

Men er det rart at unge får informasjonen sin fra TikTok, når avisene ikke har plass til dem, eller tar dem på alvor?

I sommer la Aftenposten ned debattsiden Si;D.

Aftenposten garanterte i Dagsnytt 18 at de unge ikke skulle forsvinne fra avisen, men at de skulle «nå dem på nye måter».

Men du kan ikke «nå unge» kun ved å lage TikTok om Oslos beste kanelbolle, eller skrive saker om Vita og Wanda og Oskar Westerlin.

Du må også ta dem på alvor, hvis du vil at de skal lese nyheter.

På en helt vilkårlig dag er meningene i Aftenposten skrevet av en professor i juss, en politisk redaktør, to professorer ved en høyskole, en kommentator og en folkerettsforsker.

Er det viktig med unge stemmer i debatten?aVeldig viktigbLitt viktigcIkke så viktig

Aftenposten har riktignok hentet inn noen spaltister som er unge, men det gir åpenbart stemme kun til noen få – og disse minner om Aftenpostens kommentatorer i skrivestil og tema.

I NRK, som la ned P3 Meninger, består nå «mangfoldet» den samme dagen av en utenriksredaktør, politisk kommentator, generalsekretær, minister og stortingsrepresentant.

En strømkunde er kanskje den eneste som kan minne om et unntak.

Både medier, politikere, næringslivstopper og voksne generelt ønsker seg flere unge, engasjerte stemmer.

Men foraene for å ytre seg blir stadig færre, og nåløyet blir stadig trangere.

Debattene blant unge blir stadig mer polariserte. På TikTok gjelder det å spissformulere innholdet mest mulig, for å fange oppmerksomheten umiddelbart.

Politisk innhold i slikt format er gjerne både unyansert, mindre saklig og personfokusert.

Avisene bør forsøke å være motvekten til dette, med nettopp å prioritere debattsider og invitere flere til å dele meningene sine på en saklig og konstruktiv måte.

Et annet poeng er hva dette vil gjøre med dialogen mellom generasjonene.

De eldste er ikke nødvendigvis til stede på de nye plattformene, og de får dermed ikke med seg disse debattene.

Noe som igjen kan føre til at avstanden mellom de yngre og de eldre blir større.

76 prosent av unge sier de aldri har deltatt i offentlige debatter om politikk og samfunnsspørsmål.

Det kan delvis skyldes frykt for at man ikke har noe å bidra med.

Mediene bør være med på å senke terskelen for deltagelse.

Ok, så synes kanskje noen at innlegg fra en 15-åring er kjedelig – eller «patologisk uinteressant», som Anne Rokkan skrev i DN i fjor.

Men det er ikke sånn at professorer, næringslivstopper eller politikere skriver så forbausende engasjerende til enhver tid heller.

Det er likevel selvfølgelig at de skal slippe til i norsk debatt. Det burde vært sånn for unge også.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no. Unge meninger-prosjektet er finansiert med støtte av Stiftelsen Tinius. Les mer.

Read Entire Article