Det handler ikke om skyld, men om ansvar.
CEO i Accenture
Mine 30 år i Accenture har vist meg hvordan teknologi åpner nye muligheter og skape varig verdi for virksomheter og samfunnet rundt oss. På tross av den store teknologiske utviklingen er det én ting har vært konstant gjennom alle disse årene: Mennesket. Nettopp derfor er noe av det som gir meg aller mest energi i arbeidshverdagen, å være ute og møte unge talenter.
Enten det er studenter som er i ferd med å avslutte studiene, eller nyutdannede som akkurat har startet karrieren i Accenture, møter jeg mennesker med ambisjoner, nysgjerrighet, solid faglig ballast og en imponerende evne til å ta til seg ny kunnskap.
Les også
Rekordhøy ledighet blant nyutdannede: – Man må ikke grave seg ned
Tall fra E24 viste nylig en rekordhøy ledighet blant nyutdannede. Det er alvorlig. Når nærmere én av ti står uten jobb et halvt år etter fullført mastergrad, er det ikke bare et problem for den enkelte, men et tap for hele samfunnet.
At dette endelig løftes politisk, er både nødvendig og riktig. Men skal vi lykkes med å snu utviklingen, må vi være ærlige om årsakene, og tydelige på hvem som faktisk kan gjøre noe med dem.
Generasjon Z kritiseres ofte for at de mangler har motivasjon og vilje til å lære. Tvert imot møter vi i Accenture nyutdannede med høy digital forståelse, relevant utdanning og stor omstillingsevne. Det de mangler, er muligheten til å bygge erfaring i praksis.
Her tror jeg både næringsliv og offentlig sektor kan – og må – ta et større ansvar.
Ja, arbeidsmarkedet har strammet seg til etter en ekstraordinær oppgang under og etter pandemien. Ja, mange virksomheter opplever økt usikkerhet. Men nettopp i slike tider er det avgjørende å tenke langsiktig. Hvis vi bare ansetter dem som kan levere fra dag én, vil vi undergrave vår egen fremtidige kompetanse.
I Accenture tar vi hvert år inn mange nyutdannede gjennom sommerjobber og vårt graduate-program. De går tidlig inn i reelle prosjekter, jobber tett med erfarne kolleger og utvikler sin kompetanse i praksis. Dette er krevende og helt nødvendig. Verdifull kompetanse bygges over tid, den kan ikke forhåndsproduseres.
Samtidig ser vi at terskelen for å gi unge en rettferdig start i arbeidslivet har blitt høyere. Kravene til effektivitet og umiddelbar leveranse er sterkere, i både privat og offentlig sektor. Resultatet er at nyutdannede i større grad skyves ut i kø, i stedet for inn i læring.
Det er en utvikling vi må ta på alvor – uten å forenkle debatten.
Les også
Den største AI-feilen norske ledere gjør nå
For dette handler ikke bare om regelverk eller skattenivå, men om vilje til å investere i mennesker. Offentlig sektor sitter på store oppgaveporteføljer og har et betydelig handlingsrom for å inkludere unge i prosjekter, praksisordninger og læringsløp. Næringslivet må på sin side tørre å se potensial, ikke bare risiko.
Timingmessig er dette også et svært godt tidspunkt å satse på unge. Dagens nyutdannede har i stor grad brukt kunstig intelligens og ny teknologi som en helt naturlig del av studiene sine. De tar med seg perspektiver og kompetanse mange etablerte miljøer trenger, så lenge vi slipper dem til.
Skal vi lykkes, må denne debatten ikke reduseres til et spørsmål om skyld. Den må handle om ansvar.
Unge som står utenfor arbeidslivet i dag, er morgendagens tapte muligheter. Å investere i dem nå er ikke bare god arbeidsmarkedspolitikk, det er god samfunnsøkonomi.
Les også
Det viktigste du kan, står ikke på papiret
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning.

11 hours ago
6








English (US)