IMF slår alarm om enorm energikrise

Pengefondet kommer med nye dystre prognoser for verdensøkonomien.

Røyk stiger etter et israelsk angrep på Beiruts sørlige forsteder. Foto: Khalil Ashawi / Reuters / NTB

– De globale utsiktene har brått mørknet etter krigsutbruddet i Midtøsten den 28. februar 2026.

Det skriver Det internasjonale pengefondet (IMF) i sin halvårige rapport «World Economic Outlook».

De understreker at blokaden av Hormuzstredet og alvorlig skade på produksjonsfasilitetene i en region som er sentral for verdens olje- og gassforbruk kan lede til en «energikrise uten sidestykke».

Les også

Jojo-marked: Dette må du gjøre når det er urolig

– Geopolitiske spenninger kan forverres enda mer enn de allerede har gjort – og gjøre situasjonen til den største energikrisen i moderne tid.

Veksten bremses

Fordi dagens situasjon er så uoversiktlig, dropper IMF sin vanlige hovedspådom i rapporten.

I stedet presenterer de en «referanseprognose», og to mer alvorlige og dramatiske scenarioer.

Referanseprognosen antar at krigen blir kortvarig og begrenset, og at de økonomiske forstyrrelsene vil avta innen midten av 2026.

Verdensøkonomien anslås å vokse med 3,1 prosent i 2026 og 3,2 prosent i 2027. Det er svakere enn veksten på rundt 3,4 prosent i 2024–25.

Før krigen lå antagelsene på 3,4 prosent vekst i 2026.

Det forventes også at prisveksten på verdensbasis vil øke til 4,4 prosent i 2026, før den synker til 3,7 prosent i 2027.

Kan bli 6 prosent

IMFs to andre scenarioer tar høyde for en mer alvorlig og langvarig konflikt.

• Det ugunstige scenarioet: Hvis situasjonen utvikler seg til større og mer vedvarende økninger i energiprisene, vil den globale økonomiske veksten bremse ned til 2,5 prosent, og prisveksten vil øke til 5,4 prosent. I dette scenarioet vil energiprisene øke markant, men avta i 2027.
• Det alvorlige scenarioet: Derimot, skulle energiprisene øke enda kraftigere og ikke avta før i 2028, vil verdensøkonomien havne farlig nær en resesjon. I dette scenarioet mister man kontrollen over forventningene til prisveksten, samtidig som det blir tøffere i finansmarkedene. Da vil veksten stupe til bare 2 prosent både i år og neste år, og inflasjonen vil nærme seg hele 6 prosent.

– Det er helt klart at nedsiderisikoene er enorme, skriver IMF.

– Effekten på fremvoksende økonomier og utviklingsland ville være nesten dobbelt så stor som på avanserte økonomier.

Sjokket på verdensøkonomien

Hvor hardt verdensøkonomien rammes, vil avgjøres av krigens omfang og hvor lang tid det tar å få i gang igjen vanlig energiproduksjon og transport, ifølge IMF.

De skisserer tre punkter som vil påvirke det samlede sjokket:

• Råvarepriser: Høyere råvarepriser gir et klassisk negativt tilbudssjokk som øker kostnadene for energiintensive varer, forstyrrer forsyningskjeder og driver opp inflasjonen.
• Lønns- og prisspiraler: Disse effektene kan forsterkes når bedrifter og arbeidere prøver å dekke inn tapene sine, noe som kan føre til skadelige lønns- og prisspiraler.
• Finansmarkedene: Økt makroøkonomisk risiko kan føre til at finansmarkedene reagerer med en plutselig reprising, noe som gir lavere verdsettelser, kapitalflukt, en sterkere dollar og strammere finansielle betingelser.

I forkant av krigen var IMF klare til å oppgradere sine globale vekstutsikter på bakgrunn av god fart i verdensøkonomien, med blant annet en kraftig økning i teknologiinvesteringer og en demping av handelspolitiske spenninger.

– Krig i Midtøsten vil overvelde disse underliggende kreftene, skriver IMF.

Kristalina Georgieva er sjef for det Det internasjonale pengefondet (IMF) Foto: Ken Cedeno / Reuters / NTB

Slå på mørk modus i artikler