Næringslivet ber flere velge som Anna: – Vi lever i en verden hvor vi trenger utvikling

– Når jeg først skal lære noe, vil jeg lære det ordentlig.

Det sier Anna Sofie Sollid. Hun har studert til å bli byggingeniør i tre år, og snakker varmt om studiehverdagen.

– Studiet omfatter alt fra konstruksjonslære til vei, bane og vann. Det er veldig omfattende. Jeg vil selvfølgelig anbefale det videre, fagmiljøet er bra, det sosiale er bra, og bedriftene er engasjerte.

I dag, 15. april, går fristen for å søke høyere utdanning ut. Mange står ovenfor et viktig, og ikke minst vanskelig, valg.

– 6 av 10 bedrifter mangler folk med rett kompetanse

Næringslivet rundt studiemiljøet på NTNU er samstemte om at det er stort behov for flere som utdanner seg til sivilingeniør, slik Sollid gjør.

– Våre jobbarometer viser at vi trenger folk som har realfagsbakgrunn. 6 av 10 bedrifter mangler folk med rett kompetanse og realfag er en av de bakgrunnene man trenger mer av.

Det sier Marte Løvik, seniorrådgiver i NHO Trøndelag.

Også Jonas Holme, forskningsdirektør i Sintef Community, mener de som utdanner seg til å bli ingeniører er godt rustet for å møte fremtidens arbeidsmarked.

– Vi lever i en verden hvor vi trenger utvikling. Og da trenger vi kompetente folk som kan bidra til dette.

Han sier at en av veiene til å kunne bidra i framtiden handler om å ta en høyere utdanning, selv når kunstig intelligens endrer måten vi jobber på.

– Vi trenger hjernene og vi trenger folket.

Sollid er svært fornøyd med studievalget sitt, og forteller at det er gode arbeidsmuligheter etter studiene. Alt kan allikevel ikke alltid være perfekt:

– Jeg har kun angret på studiet mitt i eksamensperiodene, forteller hun spøkefullt.

– Jeg føler jeg må få bruk for fagene jeg har tatt

På Levanger videregående skole er det spent stemning blant avgangselevene.

Elevene har et viktig valg foran seg, og flere forteller at de er spente på veien videre.

Noen av de velger å ta imot oppfordringen fra næringslivet. For Ole Soknes Hindenes og Vetle Ness Aas er ingeniørfag et enkelt valg.

– Jeg har gått realfag både andre- og tredjeåret og synes det er interessant med mer teknologiske fag, forteller Soknes Hindenes.

Studier som sivilingeniør har ofte høyt snitt, og han er spent på om han kommer inn.

Kompisen Ness Aas synes også studiet høres bra ut, og forteller at valget er påvirket av både en interesse for faget og folkene rundt.

– Jeg har gått fagene som trengs for ingeniørutdanning, og føler jeg må få bruk for de.

Medelev Andrea Nordøy er mer usikker.

Hun skal i førstegangstjenesten neste år, og tenker det er mulig å bruke året på å finne ut hva hun vil videre.

– Jeg har søkt økonomi og administrasjon, psykologi og fysioterapi. Jeg er litt usikker på om jeg vil gå mer i den sosiale retningen eller den økonomiske.

– En vegg av muligheter

På videregående får mange elever beskjed om at de kan bli hva du de vil.

Men gjør det valget man skal ta noe enklere?

– Jeg tror det gjør at valget blir bare vanskeligere.

Det sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland.

– Jeg tror det er bedre å ta utgangspunkt i hva har du lyst til å bidra med i samfunnet, hva er det du vet at du er god på og har lyst til å bygge videre på. Det er noe man kan oppleve som en vegg av muligheter – at du kan bli hva du vil.

Ministeren mener derfor det er viktig med god veiledning for å hjelpe unge å ta gode utdanningsvalg.